Presidenten til kongehuset: – Det samiske folk følger dere i sorgen

I nyttårstalen takket sametingspresidenten kongefamilien for åpenheten den viser i forbindelse med Ari Behns bortgang.

Aili Keskitalo

NYTTÅRSTALEN: Sametingspresident Aili Keskitalo holdt sin nyttårstale 1. januar 2020.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Ari Behn gikk bort denne julen. Vi tenker på hans nærmeste og på Kongehuset. Det samiske folk følger dere i sorgen og vi takker for åpenheten for at døden var hans eget valg, sa hun.

I nyttårstalen som ble sendt på NRK1 1. nyttårsdag, sa Aili Keskitalo at mange sliter.

– Selvmord er en utfordring for hele samfunnet. Vi må våge å bry oss og å vise omsorg, og med åpenhet ta tak i vanskelige saker, sa hun.

LOGA SÁMEGILLII: Presideanta ođđajagisárdnis: – Sámi álbmot mieđušta din morrašis

Til NRK sier Aili Keskitalo at selvmord er en stor utfordring også blant samene .

Hun forteller at Sametinget har gitt penger til Kirkens SOS. Tanken er at det skal utvikles en egen krisetelefon.

– Det er viktig at vi har tilbud som er tilpasset våre språklige og kulturelle behov. Når folk kommer i en vanskelig situasjon er det behov for å snakke om følelser med andre på sitt eget språk. Fagfolkene må kjenne det samiske samfunnet og kulturen, sier hun.

– Hensynsløse vedtak

I talen tok hun også et oppgjør med regjeringen i forbindelse med gruvetillatelsen til Nussir ASA i Kvalsund.

– Jeg beklager de hensynsløse vedtakene til regjeringen og forstår ikke hvordan de kan tro at mineralindustrien er veien til frelsen. I saker der samiske interesser går imot en pengesterk industri, er det lett å angripe samene, sa Keskitalo.

Hun sa også at sterke krefter jobber mot samene.

– Hele familier blir påvirket av ytre trusler, sa hun.

Se hva hun snakket om i talen:

Sametingspresident Aili Keskitalo holder nyttårstalen.

Sametingspresident Aili Keskitalo holder nyttårstalen.

– Hvem er same?

Sametingspresidenten kom også med en utfordring.

– Vi må jobbe for at det samiske livet er godt både på samiske tettsteder og i større byer. Dette utfordrer oss i tekningen om hva som er Sápmi; hvem er same?

Samtidig understreket hun hvor viktig det er at bygdene rundt om i Sápmi fortsatt har innbyggere som er med på å bevare levende samfunn.

Bakgrunnen for hvorfor sametingspresidenten mener det er grunn til å tenke over hva som er Sápmi og hvem som er same, ligger i utviklingen av Sametingets valgmanntall.

For første gang toppet en bykommune listen over flest samer . I 2019 hadde Tromsø flest samer i Sametingets valgmanntall. Kautokeino hadde helt siden opprettelsen av manntallet i 1989, vært størst.

Samefolkets partis kandidater foran Stortinget

FLERE BYSAMER: Ny oversikt viser at det er en dramatisk økning av samer i byer. Fra venstre: Per Heimly, Tatjana Kolpus, Ann Finbog, Birgit Somby og Inga Anna Fossli.

Foto: Per Heimly

Presidenten viser til den store globale trenden med urbanisering når NRK ber henne utdype hvorfor det er nødvendig å tenke over hva det samiske er i dag.

– Også vi opplever at flere og flere samer flytter til byer, bor i byer, vokser opp i byer. Og hva gjør det med vårt bilde av hva som er Sápmi, og hvem som er same, sier hun.

– Hva tenker du selv om dette, hva er Sápmi og hvem som er same?

– Jeg håper vi kan møte hverandre med åpenhet. At vi kan ha et inkluderende samisk samfunn der vi godtar at alt er ikke det samme over alt. At vi har ulik språksituasjon, vi har ulik næringstilknytning.

– Vi lever som samer på ulike måter. Også koftebruken er ulik. Jeg tror vi trenger å omfavne akkurat dette mangfoldet og være stolt av dette i Sápmi, svarer sametingspresidenten.

Keskitalo sier at folk internt i det samiske samfunnet må reflektere mer over det store mangfoldet.

– Det er et gode for samfunnet vårt at vi er ulike, og at det er det som gjør det spennende, sier hun.

Presidenten snakket også mye om språksituasjonen. Her viste hun til kritikken fra Riksrevisjonen om manglende samisk undervisning og læremidler.

– Daglig kjemper samiske foreldre for sine barns rettigheter, sa hun.