Avviste klage fra naturvernerne – nå kan Nussir starte opp driften

Klagen på driftskonsesjonen er forkastet og Nussir kan starte opp gruveplanene sine i Kvalsund. Sametinget og naturvernere raser mot vedtaket.

Aksjonerer mot gruvedrift ved Repparfjord

Ella Marie Hætta Isaksen sammen med Natur og Ungdom aksjonerte mot gruvedrift ved Repparfjord i forbindelse med statsråd på slottet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Sametinget har ikke gitt sin tilslutning til dette vedtaket, og jeg ser det som et av de alvorligste angrepene på samisk kultur og næringsutøvelse siden vedtaket om utbygging av Altavassdraget, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i en pressemelding.

Kongen i statsråd godkjente fredag driftskonsesjonen til Nussir ASA for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni i Repparfjord.

Driftskonsesjonen ble klaget inn av blant annet Sametinget da beskjeden kom 14. februar i år. Vedtaket om å gi driftskonsesjon til Nussir ASA er fattet av hele regjeringen.

Naturvernerne er bekymret for gruveslammet som skal dumpes i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden.

– Dette er et av de mest miljøfiendtlige industriprosjektene i norgeshistorien, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Steinbrudd på fjellet Ulveryggen

Her er steinbruddet ved fjellet Ulveryggen, hvor Nussir skal utvinne kobber.

Foto: Allan Klo / NRK

– Ikke grunnlag for å endre vedtaket

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer vedtaket som er gjort. Han mener det er gjort en grundig og omfattende vurdering av klagene som har kommet inn.

– Klagene gir ikke grunnlag for å endre vedtaket. De positive virkningene sammenholdt med vilkårene som er satt for driften, gjør at vi fortsatt vil gi driftskonsesjon, sier Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen

STRENGE KRAV: Næringsministeren sier det er stilt strenge krav til Nussir-gruven. – Regjeringen vil at mineralutvinning skal skje på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Sametinget er bekymret for mangelfulle utredninger om miljø og fiske. De mener også at det ikke har vært reelle konsultasjoner mellom myndighetene og reindriftsutøverne i området.

– Jeg er kanskje ikke overrasket, men mest fortvilet over at partiers standpunkter og grunnverdier så lett kan settes til side når samisk kultur står på spill, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Næringsministeren lover at norsk lov og internasjonale konvensjoner med deres regler, skal sikre at reindriften og den samiske kulturen som er i nærheten av gruvedriften skal bli godt tatt vare på.

– Under klagebehandlingen har Nærings- og fiskeridepartementet hatt konsultasjoner med berørte reinbeitedistrikt og Sametinget og mener at samiske rettigheter og reindrift er tatt hensyn til gjennom vilkårene for driften, sier næringsminister Isaksen.

Gruvedemonstrasjoner utenfor slottet

MØTT MED MOTSTAND: Driftskonsesjonen har blitt møtt med stor motstand fra naturvernere. Her aksjonerer Natur og Ungdom mot gruvedrift ved Repparfjord i forbindelse med statsråd på slottet fredag.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Gruvesjef hadde ikke fått beskjed

Klagen har blitt behandlet frem til nå og den endelige avgjørelsen er tatt. Gruvesjef Øystein Rushfeldt kjenner på både glede og lettelse, ti år og 20 dager etter han begynte prosessen med å søke om tillatelse.

– I dag er en fantastisk stor dag. Jeg gleder meg sammen med Kvalsund, som nå har fått sitt etterlengtede vedtak om ny virksomhet i kommunen, sier Rushfeldt.

Han ønsker nå å gå i dialog med dem som har vært mest negativ til gruvestarten – reindriften og miljøorganisasjonene, slik at de sammen kan påvirke prosessen og prosjektet videre.

– Jeg ønsker ikke at vi sklir under radaren fordi vi har fått en avklaring. Vi ønsker å bli fulgt opp, pushet og overvåket, sier Rushfeldt.

Han berømmer den sterke innsatsen fra Sametinget, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, og har respekt for deres syn.

– Vi håper at vi kan komme sammen til dialog og påvirke prosjektet videre, sier Rushfeldt.

Korte nyheter

  • Ođđa musihkkašáŋŋer

    Polardegos lea ráhkadan ođđa musihkkašáŋŋera pandemiija áiggis. Samplebaserejuvvon Punkan gohčodit dan.

    Eks-Joddski, gii lei Tungtvann joavkkus ovdal, muitala ahte sis eai lean dákkár plánat oabanassiige. Muhto de galggai ráppet ritmmaide maid produseanta Salvador lei bidjan oktii.

    – Dat ii lean vejolaš, go dat lei punka. Nu ahte moai smiehtaime ahte dalle moai ráhkadetne punka. Das beare šattai eanet, ja fáhkka ledje munnos doarvái šuoŋat guokte álbumii ja vel olles joavku mielde, čaibmá Jørgen.

    Biru Baby lávlu, Hánná Rein, maid lea mielde joavkkus. Sus leamaš somá studios, muhto muitala ahte su mielas orui prošeakta oalle ártet go jerre su mielde.

    – Mun smihtten “Mii birui bat dát lea. Mun in leat goassige gullan dákkár ártegis musihkka” muitala Hánná.

    Dál go musihkka lea almmuhuvvon, de leaba ovtta oaivilis. Dá lea justa dat musihkka maid máilbmi dál dárbbaša.

  • Ruoššaluossa boktá fuola

    Nuorta-Finnmárkkus ballet, ahte Deanučázádagas šaddá ruoššaluosaid monnevuovda. Dán geasi lea olu dát čáhppeslisttu luosat beassan gođđat Deanučázádagas, mii lea okta atlandda luosa deháleamos čázádagain. Maŋimuš jagiid áigge lea luossamáttodat geahppánan sakka ja cuoŋománus Norga ja Suopma ovttasráđiid mearrideigga gieldit luossabivddu jahkái 2021. Ráfáidahttima geažil ruoššaluossa beasai ráfis goargŋut deanučázádahkii. Birasdirektoráhta seniorráđđeaddi Stura Brørs ádde dán fuola maid dát ruoššaluossa boktá, eantalitge go das ii leat dárbu máhccat johkii gos dat lea gođđan ja sáhttá válljet lagamuš joga dahjege joga mii lea guhkkelabbos ja danne dat sáhttá leavvat viidát, dadjá Brørs.

  • Vejolaš garvit konflivttaid

    Lea vejolaš garvit dan, ahte beatnagat gártet bivddu áigge guovlluide gos bohccot leat. Dan oaivvilda ovddeš Norgga boazosápmelaččaid riikasearvvi jođiheaddji Nils Henrik Sara. Vahkuloahpas goddui bivdobeana Joatkás Álttás ja badjeolmmoš lea áššis váidojuvvon. Nils Henrik Sára ii bealuš dagu, muhto oaivvilda, ahte beanaeaiggádat sáhttet iskat boazodoallohálddahusas gos leat bohccot dan guovllus gosa leat bivdui mannamin. Boles lea dutkamin leago dán áššis dáhpáhuvvan láhkarihkkun.