Hopp til innhold

Avviste klage fra naturvernerne – nå kan Nussir starte opp driften

Klagen på driftskonsesjonen er forkastet og Nussir kan starte opp gruveplanene sine i Kvalsund. Sametinget og naturvernere raser mot vedtaket.

Aksjonerer mot gruvedrift ved Repparfjord

Ella Marie Hætta Isaksen sammen med Natur og Ungdom aksjonerte mot gruvedrift ved Repparfjord i forbindelse med statsråd på slottet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Sametinget har ikke gitt sin tilslutning til dette vedtaket, og jeg ser det som et av de alvorligste angrepene på samisk kultur og næringsutøvelse siden vedtaket om utbygging av Altavassdraget, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i en pressemelding.

Kongen i statsråd godkjente fredag driftskonsesjonen til Nussir ASA for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni i Repparfjord.

Driftskonsesjonen ble klaget inn av blant annet Sametinget da beskjeden kom 14. februar i år. Vedtaket om å gi driftskonsesjon til Nussir ASA er fattet av hele regjeringen.

Naturvernerne er bekymret for gruveslammet som skal dumpes i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden.

– Dette er et av de mest miljøfiendtlige industriprosjektene i norgeshistorien, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Steinbrudd på fjellet Ulveryggen

Her er steinbruddet ved fjellet Ulveryggen, hvor Nussir skal utvinne kobber.

Foto: Allan Klo / NRK

– Ikke grunnlag for å endre vedtaket

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer vedtaket som er gjort. Han mener det er gjort en grundig og omfattende vurdering av klagene som har kommet inn.

– Klagene gir ikke grunnlag for å endre vedtaket. De positive virkningene sammenholdt med vilkårene som er satt for driften, gjør at vi fortsatt vil gi driftskonsesjon, sier Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen

STRENGE KRAV: Næringsministeren sier det er stilt strenge krav til Nussir-gruven. – Regjeringen vil at mineralutvinning skal skje på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Sametinget er bekymret for mangelfulle utredninger om miljø og fiske. De mener også at det ikke har vært reelle konsultasjoner mellom myndighetene og reindriftsutøverne i området.

– Jeg er kanskje ikke overrasket, men mest fortvilet over at partiers standpunkter og grunnverdier så lett kan settes til side når samisk kultur står på spill, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Næringsministeren lover at norsk lov og internasjonale konvensjoner med deres regler, skal sikre at reindriften og den samiske kulturen som er i nærheten av gruvedriften skal bli godt tatt vare på.

– Under klagebehandlingen har Nærings- og fiskeridepartementet hatt konsultasjoner med berørte reinbeitedistrikt og Sametinget og mener at samiske rettigheter og reindrift er tatt hensyn til gjennom vilkårene for driften, sier næringsminister Isaksen.

Gruvedemonstrasjoner utenfor slottet

MØTT MED MOTSTAND: Driftskonsesjonen har blitt møtt med stor motstand fra naturvernere. Her aksjonerer Natur og Ungdom mot gruvedrift ved Repparfjord i forbindelse med statsråd på slottet fredag.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Gruvesjef hadde ikke fått beskjed

Klagen har blitt behandlet frem til nå og den endelige avgjørelsen er tatt. Gruvesjef Øystein Rushfeldt kjenner på både glede og lettelse, ti år og 20 dager etter han begynte prosessen med å søke om tillatelse.

– I dag er en fantastisk stor dag. Jeg gleder meg sammen med Kvalsund, som nå har fått sitt etterlengtede vedtak om ny virksomhet i kommunen, sier Rushfeldt.

Han ønsker nå å gå i dialog med dem som har vært mest negativ til gruvestarten – reindriften og miljøorganisasjonene, slik at de sammen kan påvirke prosessen og prosjektet videre.

– Jeg ønsker ikke at vi sklir under radaren fordi vi har fått en avklaring. Vi ønsker å bli fulgt opp, pushet og overvåket, sier Rushfeldt.

Han berømmer den sterke innsatsen fra Sametinget, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, og har respekt for deres syn.

– Vi håper at vi kan komme sammen til dialog og påvirke prosjektet videre, sier Rushfeldt.

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK