Fylket har mer skuterløype enn bilvei: – Enda er ikke folk fornøyde

– Jeg har ingenting imot skuter og kjører selv noen turer hvert år, men jeg mener i motsetning til dem som sutrer over lite løyper, at vi har et fantastisk løypenett i Finnmark. Så jeg skjønner ikke hva folk klager over, sier tidligere skutereier Terje Falsen.

Finnmark har et bilveinett på omkring 4200 kilometer, mens løypenettet for snøskutere i er alene på om lag 6000 kilometer.

– Når politikerne går ut i sosiale medier og klager over forholdene, mener jeg de nører opp under misnøye hos folk. Vi har mer skuterløyper enn bilveier her oppe, og enda er ikke folk fornøyde, sier han.

Frykter populisme

Altaværingen er bosatt i landets skuterkommune nummer én. Hver fjerde innbygger har snøskuter. Her og i resten av fylket går debatten høylytt om hvorvidt man trenger en mer liberal motorferdselslov, som skal gjøre det mulig å kjøre flere steder og lenger utover våren.

På Sametinget vil både Nordkalottfolket og Norske Samers Riksforbund åpne opp for mer motorferdsel i utmark. Senterpartiet sentralt har sagt at de vil gi kommunene full råderett i motorferdselssaker, og Frp har levert inn et Dokument 8-forslag til Stortinget om det samme.

– Det ser jeg store betenkeligheter med. Det blir fort populismestyrt. Naturen er for alle, og her må man se overordnet på det, mener Falsen.

– Bolyst for hvem?

Bolyst er blitt et stikkord for politikere som ivrer for å liberalisere motorferdselsloven.

– Bolyst for hvem? Mange flytter til Finnmark fordi vi har mye villmark og uberørt natur. Søker man slike verdier, er Finnmark et fantastisk sted å være. Jeg håper det skal fortsette slik, sier Falsen.

Selv oppdaget Falsen fjellet fra en ny side da han for noen år siden parkerte skuteren og tok skiene fatt etter 5. mai, når skuterløypene i nord stenger av hensyn til reinkalving og øvrig dyre- og fugleliv.

– Det var helt fantastisk. Jeg fant faktisk ut at jeg ikke trengte skuter for å dra til fjells, sier altaværingen, som advarer mot å åpne opp for kjøring etter 5. mai, når naturen er på sitt mest sårbare.

En annen ting enkelte spør seg om er hvorvidt finnmarkingene er modne nok til å få friere tøyler i utmarka. Sist helg ble en video lagt ut på Facebook, som viser et ikke ukjent fenomen i nord: En ungdomsgjeng som herjer rundt på et fiskevann, der familiefolk prøver å kose seg med isfiske.

– Er det dette vi vil ha mer av, spør kvinnen, som la ut videoen, men som ønsker å være anonym i mediene.

Lov til irritasjon

Ole Steinar Østlyngen er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Alta, og snøskuterforhandler. Han mener motorferdselsloven er gått ut på dato.

– Jeg jobber ikke for et frislipp, selv om jeg ikke på noen måte tror at det ville ført til kjøring overalt, men jeg mener det trengs justeringer. Hvorfor kan man ikke få trekke seg noen kilometer unna løypa for å campe for eksempel, spør han.

– Dette er ting som irriterer folk.

Men om han ønsker seg store endringer er han trolig i feil parti.

– Motorferdselsloven har aldri vært noe stor valgkampsak for Arbeiderpartiet. Noen tilpasninger er sikkert mulig, men noen stor revidering av loven tror jeg ikke det er så mange på Stortinget som ønsker seg, sier stortingsrepresentant Runar Sjåstad (Ap) fra Finnmark.

Ikke fete bomser

I 2016 ble det vedtatt en større endring i motorferdselloven. Fram til da fikk kun Nordland, Troms og Finnmark lov til å opprette rekreasjonsløyper. Nå ble det åpnet for løyper også lenger sør. Dette har ført til økt interesse for snøskuter.

– For første gang har Sør-Norge tatt igjen Nord-Norge i antall solgte skutere. Fra 1. juli i fjor til og med forrige søndag var det solgt 1933 skutere i Nordland, Troms og Finnmark. I Sør-Norge, som har godt over 10 ganger så stor befolkning, ble det solgt 1975 skutere, sier Arve Lønnum i Snøscooterimportørenes Forening.

– Hva med folkehelsa når stadig flere skal kjøre snøskuter til fjells?

– Det er en myte at det en noen fete bomser som kjører skuter. De som aldri har kjørt en snøskuter, tror at det er som å sitte på en motorisert sofa, men det er jo ikke det. En av mine favoritthobbyer er å ta med folk på tur som mener akkurat det, og dem finnes det en del av på Oslo vest. Veltrente folk. Jeg kan love deg at de er støle etterpå, sier han.

– I Finnmark har man lenge hatt utfordringer knyttet til ulovlig herjing i hyttefelt nattetid og tullkjøring på fiskevann på dagtid. Hvordan er dette lenger sør?

– Evalueringene er helt entydige. Det har ikke oppstått denne type problemer, og forklaringen er enkel. Søringene har fått noe de ikke hadde før og som de vet de vil miste om det blir problemer. Selvjustisen er sterk, og du får tilsnakk om du kjører utenfor løype. Ikke er det kult å gjøre det heller, sier Lønnum.

Vil ha friområder for tullkjøring

Bengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant fra Frp, mener løsningen på tullkjøringen i Finnmark kan løses med egne friområder for dette.

– Når ungdommer får lov å rase fra seg i egnede områder, så vil de trolig respektere regelverket bedre, mener han.

Strifeldt beroliger alle som frykter økt støy på vidda hvis de får gjennomslag for en liberalisering.

– Vi vil selvsagt ivareta dem som liker å gå på ski. Dersom kommunene får styre, kan de bestemme seg for områder der det skal være helt fritt for skutere, sier Strifeldt.

• Vil åpne opp for mer snøskuterkjøring: – Friluftslivet blir overkjørt
• Vil ha lovendring om snøskutere – viste til kart som ikke var riktig