Vil åpne opp for mer snøskuterkjøring: – Friluftslivet blir overkjørt

Senterpartiet vil gi kommunene mer makt når det kommer til regulering av snøskuterløyper. Naturvernforbundet frykter det vil gå utover naturområder.

Snøskuter

VIL PLASSERE MAKTEN LOKALT: Senterpartiet vil gi kommunene og lokale beslutningstakere mer makt i saker som handler om snøskuterløyper.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Før 2015 var snøskuter tilknyttet nyttekjøring, men de siste fem årene har kommuner kunnet regulere skuterløyper til fritidsbruk.

Nå vil Senterpartiet revidere en lovendring som gjør at kommuner i større grad kan bestemme om de vil lage snøskuterløyper.

Vil plassere makten lokalt

– Dette er ikke snakk om noe frislipp. Det er snakk om å gi kommunene og lokale beslutningstakere mer makt i disse sakene. Det kan både føre til strengere og mildere regelverk, sier stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp).

Borch mener at den foreslåtte lovendringen ikke nødvendigvis fører til mer skuterløyper, men at det flytter makten fra Oslo til snøskuterkommuner.

– Det er med sikte på å redusere byråkratiet, i tillegg til at loven bør samordnes med plan- og bygningsloven slik at kommunene får økt myndighet.

Sandra Borch, Stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av energi- og miljøkomiteen.

VIL ENDRE REGLENE FOR SNØSKUTERLØYPENE: Stortingsrepresentant Sandra Borch sier Senterpartiet vil revidere en lovendring som gjør at kommuner i større grad kan bestemme om de vil lage snøskuterløyper.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Fred og fordragelighet opp mot fest og moro

Naturvernforbundet reagerer på forslaget, som de mener kommer til å gå utover naturområder.

– I store deler av landet blir friluftslivet nærmest systematisk overkjørt av snøskuterløyper, sier Christian Børs Lind, rådgiver i Naturvernforbundet.

Han mener at å gi mer makt til kommunene, kommer til å føre til flere snøskuterløyper i friluftsområder, og minner om at tre av fire snøskuterkommuner velger å legge løyper i viktige friluftsområder.

– Myndighetene sier friluftslivet er en viktig nasjonal verdi vi må ta vare på. I praksis blir den tatt vare på ved at kommunene har anledning til å overprøve det, og sette snøskuterhensynet foran friluftslivet. Da er den nasjonale verdien plutselig ingenting verdt.

Lind minner om at meningsmålinger viser at folk flest ikke vil ha mer motorisert ferdsel i naturen. Likevel tror han at det kan være vanskelig å få saken sin hørt med tanke på at mange synes snøskuterkjøring er gøy.

Han sier at tilhengerne av snøskuter er langt mer høyrøstet og at de altfor ofte får store gjennomslag.

– Fred og fordragelighet for de mange opp mot fest, fart og moro for de fåkan være en ulik kamp i praksis.

Ulovlig scooterkjøring

ULOVLIG KJØRING: Det har i flere tilfeller blitt registrert ulovlig snøskuterkjøring i Norge.

Foto: Miljødirektoratet

2.500 kilometer nye løyper

I 2015 ble ble motorferdsellovens forbud mot fornøyelseskjøring opphevet. Det førte til at antallet kilometer skuterløyper til privat bruk økte med 2.500 kilometer fra 2015 til 2020. Før 2015 var det rundt 6000 km med med løyper i Nord-Troms og Finnmark.

I dag er det altså om lag 8.500 kilometer med nye skuterløyper i Norge. Sett i perspektiv er det avstanden mellom Bergen og Istanbul i luftlinje tre ganger.

– I utgangspunktet startet det på null i 2015. Med visse unntak, for man hadde muligheter for løyper for fri snøskuterkjøring i Nord-Troms og Finnmark fra før, sier seniorforsker Odd Inge Vistad ved Norsk institutt for naturforsking (NINA).

Vistad er hovedforfatter på NINA sin rapport som kartlegger resultater av prøveordningen fra 2015.

Rapporten viser blant annet at mange av disse løypene går gjennom sårbar natur og friluftsområder.

– Vi vet at det er eksempler på at det er lagt skuterløyper i såkalte svært viktige friluftsområder.

I 2017 fikk statsforvaltere beskjed fra Klima- og miljødepartementet om at de ikke måtte blande seg inn i saker som omhandlet kommuner sine skuterløyper. Siden dette har langt færre klager på løyper fått medhold hos statsforvalter.

Odd Inge Vistad

HAR KARTLAGT PRØVEORDNING: Seniorforsker Odd Inge Vistad ved Norsk institutt for naturforsking er hovedforfatter rapporten som kartlegger resultater av prøveordningen fra 2015.

Foto: Anne Olga Syverhuset / NINA