Miljøverstingens hårete mål: Skal være selvforsynt med grønn energi innen 2030

Se for deg en gigantisk termos i bakken. Gjennom sommeren varmes vannet i termosen opp ved hjelp av solenergi. Når den mørke og kalde årstiden kommer, blir energien i bakken brukt til oppvarming av hus.

Den såkalte «geotermosen» er en av mulighetene som skisseres i den nye energiplanen for Longyearbyen, som tirsdag legges fram for lokalpolitikerne.

Planen er ambisiøs, og legger opp til at miljøverstingen på Svalbard skal bli selvforsynt med grønn, fornybar energi i løpet av de neste sju åra.

– Planen er viktig, fordi Longyearbyen i dag er et av de samfunnene med størst CO₂-utslipp basert på innbyggertallet, forteller prosjektleder for Energiplan Longyearbyen, Torbjørn Grøtte.

Bare et steinkast unna finner vi «synderen», nemlig Norges eneste kullkraftverk.

Halverer CO2-utslippene i 2023

I dag får innbyggerne i Longyearbyen strøm og varme fra kull, som produseres i Gruve 7 rett utenfor byen. Forbrenningen av kull i kraftverket fører imidlertid til utslipp av rundt 80 000 tonn CO₂ hvert eneste år. Det er omtrent like mye som utslippene til 40 000 personbiler.

Men snart er kullets tid som energikilde forbi, også på Svalbard.

Som en overgangsløsning har lokalpolitikerne allerede bestemt at kull skal erstattes med dieselfyring i løpet av høsten 2023. Det vil umiddelbart halvere CO2-utslippene i Longyearbyen.

Men det stanser altså ikke der. Målet er nemlig at CO2-avtrykket i Longyearbyen skal bli tilnærmet null.

Allerede i 2025 kan de første fornybare løsningene innfases, i form av biogass eller ammoniakk.

Går alt etter planen, skal det lille samfunnet med 2640 innbyggere være selvforsynt med grønn, fornybar energi i 2030.

Ifølge forslaget til energiplan står det mellom vindkraft, solenergi og jordvarme. Vind pekes på som den billigste løsningen å drifte, men krever samtidig store arealer og investeringer.

De ulike løsningene skal derfor utredes nærmere, før en endelig beslutning blir tatt, i tett samarbeid med Justisdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Driftssikkerhet, økonomi, fornybart

Tre hovedelementer har ligget til grunn for arbeidet med energiomstillingen i Longyearbyen.

For i tillegg til å finne de beste fornybare løsningene, handler det også om hva det hele vil koste for innbyggerne.

I 2023 må de som bor i Longyearbyen belage seg på nesten 40 prosent økning i energiutgiftene. Ifølge lokalstyret skyldes det økte produksjonskostnader på både kull og diesel.

Men ved overgangen til fornybare løsninger vil energiprisen gå ned, fordi driftskostnadene er lave, opplyser Grøtte.

Det tredje og viktigste elementet er imidlertid å finne energiløsningen som gir den aller beste driftssikkerheten.

Longyearbyen kan nemlig ikke koble seg på noe eksternt nett om byens egen kraftproduksjon svikter. På toppen kommer det tøffe klimaet og en bygningsmasse som er dårlig.

– Man vil fort begynne å fryse om det blir avbrudd i forsyningen, slår Grøtte fast.

– Staten må bidra

Det vil koste flere hundre millioner kroner å legge om til et helt nytt energisystem i Longyearbyen. Den kostnaden kan ikke de vel 2600 innbyggerne bære alene, sier lokalstyreleder Arild Olsen (Ap).

Han viser til at verden har endret seg radikalt siden lokalstyret og Stortinget gikk inn for prosjektet. Skal energiplanen gjennomføres på skikkelig vis må sentrale myndigheter bidra, sier Olsen.

– Hvis ikke er det risiko for at kostnadene blir så store at prosjektet ikke lar seg gjennomføre, sier Olsen.