Jubler over at Norges eneste kullkraftverk legges ned

Mandag kom meldingen om at regjeringa nå har bestemt at kullkraftverket på Svalbard skal erstattes av en mer klimavennlig løsning.

Kullkraftverket Longyearbyen Energiverk har vært i drift siden 1983 og forsyner innbyggerne i Longyearbyen med både strøm og fjernvarme.

Nå skal alt bli historie.

– Dette er en positiv beslutning i tre dimensjoner. Det første er et betydelig CO₂-utslipp som fjernes og det vil hjelpe Norge å nå klimamålene, sier Sigurd Enge. Han er fagansvarlig for arktiskarbeidet i Bellona.

Det andre, ifølge Enge, er at et kullkraftverk også slipper ut sot og partikler som legger seg på snøen i regionen og medfører aktivert smelting fordi den farger snøen mørkere.

– Det tredje er det symbolske som handler om at det er vanskelig for oss å kritisere andre lands bruk av kullkraft selv. Det gir Norge en bedre posisjon til å presse på, for å få andre land til å fase ut kullkraften, sier Enge.

• Les også: Slik skal miljøsynderne i Arktis bli grønne

På plass om få år

– Hvilken løsning man velger vil ha noe å si for hvor raskt en slik løsning kan være på plass, sier Tina Bru, olje- og energiminister (H).

Regjeringen planlegger at en ny løsning skal være på plass i løpet av to til fem år. For å beholde forsyningssikkerheten på Svalbard, vil overgangen skje gradvis.

Regjeringa ser på pellets eller naturgass som alternative løsninger. Solceller og vindkraft er utelukket, ifølge olje- og energiministeren.

– Dette er et sted med viktig natur og store miljøverdier, og derfor har vi ikke sett at det er en løsning som er god på sikt og vil derfor ikke se videre på de alternativene.

En ny energiplan for Longyearbyen skal legges fram i statsbudsjettet for 2022.

– Løsningen vil være en kombinasjon

– Stasjonen på Svalbard slipper ut 78.000 tonn CO₂, som slippes ut fra Longyearbyen og deler man det på 2.300 innbyggere så ender du på nesten 34 tonn per/innbygger. Det er mer enn dobbelt så mye som USA, som har 16 tonn utslipp per innbygger, mener Sigurd Enge i Bellona.

Han mener dette vil trigge en teknologiutvikling, og at løsningen vil bli en kombinasjon av flere energibærende.

– Jeg håper vi det ender opp med en hydrogenløsning som gir minst utslipp og er teknisk gjennomførbart. Men det er en del utvikling som må til for å komme dit, sier Enge.

Ønskes velkommen

I Longyearbyen har man lenge jobbet med en ny og mer miljøvennlig energiløsning. Derfor hilses dagens melding fra regjering velkommen.

– Det passer godt med de ambisjonene som lokalstyret har sett. Vår oppgave er å sørge for at overgangen blir så sikker og trygg som overhodet mulig, og at den skjer snarlig, sier lokalstyreleder på Svalbard, Arild Olsen.

Også Bjarne Rohde, fylkesleder for Troms og Finnmark SV er glad for pressemeldinga.

– Dette er noe som har blitt foreslått flere ganger og er etterspurt fra samfunnet. Så det er en positiv melding fra regjeringen, sier Rohde.

Han mener også dette kan være en test som gir flere muligheter til å utvikle samfunnet på Svalbard på ny teknologi.

– Det er viktig å ha aktivitet på Svalbard og når det fossile utvinninga er i en nedtrappingsfase må vi finne andre måter å utvikle samfunnet der. Og da må vi satse på energi.

Det neste steget for Svalbard

Sigurd Enge i Bellona mener også at det neste steget vil være å finne en mer tilfredsstillende energiløsninger på Barentsburg og Ny-Ålesund.

– Vi kan ikke nekte andre land å drive næringsaktivitet for det er en del av Svalbards-traktaten. Men det ligger også et viktig punkt i traktaten som pålegger et tungt ansvar på Norge for å beskytte natur og miljø, sier Enge.

Han mener det er minst like viktig å få slutt på kullkraftproduksjonen på Barentsburg. I tillegg vil han at man skal erstatte dieselaggregatene på Ny-Ålesund – til noe som ikke slipper ut CO₂.

– Det er en global forskningsstasjon hvor de blant annet måler global luftkvalitet, så det vil være veldig gunstig å kunne kutte de utslippene som forstyrrer målingene på Ny-Ålesund, sier Enge.