Hopp til innhold

Lærer om skolevalg: – Unge nedprioriteres

Elias (16) får ikke gå på den nærmeste skolen fordi den nye fylkeskommunen nedprioriterte nye inntaksregler. – Generell tendens over hele landet, mener lærer som frykter mer frafall.

Kjersti Randal, lærer

– Jeg har jobbet med barn og unge i mange år og ser at de ofte blir nedprioritert. Det har gjort at jeg har blitt veldig opptatt av sånne saker, sier lærer Kjersti Randal.

Foto: Privat

– Jeg ser et mønster i saker som vedrører barn, unge og eldre. De som trenger systemet mest blir ofte tilsidesatt, sier lærer Kjersti Randal.

Med over 20-års erfaring som lærer i grunnskolen, har hun sett mange elever droppe ut fordi de mangler motivasjon.

Derfor reagerte hun sterkt da hun leste historien om 16 år gamle Elias fra Sørøya i Finnmark som ikke får gå på sin nærmeste skole fordi den ligger i Nord-Troms.

Til tross for at fylket han bor i ble slått sammen 1. januar i år, måtte han søke videregående skole etter gamle inntaksregler som tilsier at fylket fremdeles er delt i to. Det betyr at han får en reisevei på ti timer istedenfor tre-fire timer til skolen som ligger i Nord-Troms.

– Elias er bare ett av mange eksempler. Dette er en tendens som gjelder over hele landet, mener Randal.

Skolekart

Manglende respekt

Læreren begrunner påstandene sine med flere medieoppslag om lignende saker, og egne opplevelser gjennom en lang karriere.

– Vi er for lite flinke til å ta unge mennesker på alvor. Og det er et paradoks fordi det er de som skal drifte landet vårt, og ta vare på oss når vi blir gamle, sier Randal.

Hun sier at hun blir oppgitt av å høre at fylkeskommunen ikke prioriterte å bruke tid på å få på plass nye inntaksregler.

– Å ikke ha tid er ikke godt nok. Jeg vil si det så sterkt som at de mangler empati og respekt for unge mennesker, sier læreren.

Slik var det ikke for ungdommer andre steder i landet. Fem av syv nye fylker hadde nemlig inntaksregler på plass da elevene skulle søke seg til videregående.

Elias Brattfjord Danielsen

Troms og Finnmark fylkeskommune prioriterte ikke å gjøre noe med de gamle inntaksreglene. Det gjør at Elias Brattfjord-Danielsen ikke får oppfylt førstevalget sitt fordi linja han har søkt på ligger i Nord-Troms.

Foto: Privat

Utdanningsforbundet

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, tar forbehold om at han kun kjenner saken fra NRK-oppslag, men sier at det virker helt meningsløst.

– Jeg syns fylkeskommunen har utvist lite fleksibilitet. Selv uten fylkessammenslåing kunne Finnmark ha innvilget en gjesteelevsordning for denne gutten på Storslett i Nord-Troms.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener fylkeskommunen bør gi Elias et tilbud i nærhet av hjemmet.

Foto: Stig Weston

Skylvulstad mener at fylkeskommunen har en god anledning til å rydde opp nå som eleven har klaget på avslaget.

Han syns heller ikke at det er greit at det nye storfylket nedprioriterte nye inntaksregler da de slo seg sammen.

– Videregående opplæring er fylkeskommunens største og viktigste ansvarsområde. Det må prioriteres, sier nestlederen i utdanningsforbundet.

– Vi mister de unge

Flere har uttrykt bekymring for fremtiden til de unge dersom de ikke får velge videregående skole selv.

Lærer Kjersti Randal mener at det er en bekymring man skal ta på alvor. Spesielt med tanke på den store innsatsen som har vært lagt ned for å få flere til å fullføre videregående opplæring.

– Hvis ikke mister vi de unge underveis. Vi må sørge for at Elias får gjort det han ønsker slik at han kan fortsette livet sitt på en god måte, sier Randal.

Nå håper hun at fylkeskommunen vil snu. Det er imidlertid fremdeles usikkert hvordan de nye inntaksreglene i Troms og Finnmark vil bli. Ifølge fylkesråd for utdanning, Bjarne Rohde (SV), vil de ikke være klare før høsten 2021.

NRK er kjent med at det har vært kontakt mellom fylkeskommunen og elevens mor, Monica Brattfjord.

Nå øyner moren et lite håp om at fylkeskommunen vil snu slik at Elias får begynne på førstevalget i Nord-Troms.