Troms og Finnmark fylkeskommune kritiseres av Høyre for ikke å ha prioritert felles inntaksregler i det nye fylket.
– Jeg synes det er en dårlig unnskyldning at det tar tid. Fylkesrådet har ansvaret for å få på plass ting, så det ikke går utover elever. De har ansvaret for å gjennomføre de nødvendige grepene for VGS, sier fylkestingsrepresentant Benjamin Furuly (H).
Fylkestingsrepresentant Benjamin Furuly for Troms og Finnmark Høyre.
Foto: Petter Strøm / NRKBjarne Rohde (SV), fylkesråd for utdanning i Troms og Finnmark, avviser kritikken.
Rohde sier at Høyre var med i et enstemmig fylkesting som stemte for videreføring av inntaksforskriftene som gjaldt for gamle Troms og Finnmark, men Furuly sier det ikke lå framme andre alternativer enn den gamle forskriften.
Fem av syv fylker hadde nye regler på plass
Fordi Troms og Finnmark ikke prioriterte videregående skole da de slo seg sammen, får ikke Elias (16) fra Finnmark gå på sin nærmeste skole.
Til tross for at fylket han bor i ble slått sammen 1. januar i år, må elevene søke videregående skole etter gamle inntaksregler som tilsier at fylket fremdeles er delt i to.
Slik var det ikke for ungdommer andre steder i landet. Fem av syv nye fylker hadde nemlig inntaksregler på plass da elevene skulle søke seg til videregående.
– Selv om dette avklares fylkesvis, er det jo nasjonalt inntak med felles konferanser og samarbeid. Vi følger alle den samme opplæringsloven, sier inntaksleder Hilde Dahlberg i Viken fylkeskommune.
– Ungdom flytter jo også på seg. Derfor forsøker vi å koordinere dette sammen med andre, sier Dahlberg.
Hilde Dahlberg, seksjonsleder inntak og dimensjonering i Viken fylkeskommune, begynte planleggingen allerede i september 2019.
Foto: Viken fylkeskommune– Alle stiller likt
Det er fylkespolitikere som bestemmer inntaksreglementet til videregående skoler i sine områder. Både i Troms og Finnmark og Viken har motstanden mot sammenslåingsprosessen vært høy.
Viken er landets største inntaksfylke, men tross motstand mot fylkessammenslåing har samarbeidet gått bra, ifølge inntaksleder Dahlberg. Der begynte samarbeidet mellom de tidligere fylkene Akershus, Buskerud og Østfold allerede i 2018.
– Det har vært mye nytt å forholde seg til, men nå stiller alle søkere i hele fylket likt, sier Dahlberg.
Totalt 46.000 har fått innvilget plass i det nye storfylket – uavhengig av gamle grenser.
– Men politikerne har jo bestemt at det blir nye inntaksregler for neste år. Fra januar 2021 blir det mest sannsynlig satset på nærskoleinntak i enda større grad.
Da må Dahlberg og kollegene justere reglene nok en gang.
Frivillig
I tillegg til Viken, har også Agder, Innlandet Trøndelag, Vestfold og Telemark vedtatt nye inntaksregler.
Det er kun elever i Vestland, tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane, og Troms og Finnmark som har blidt nødt til å søke etter gamlemetoden.
– Fordi det var en frivillig sammenslåing hadde politikerne en annen innstilling til det. Vi hadde et helt annet klima å jobbe i enn våre kolleger i nord, sier inntaksleder Anne Synnøve Sundsteigen i Agder fylkeskommune.
Over ett år før søknadsfristen til videregående opplæring gikk ut, hadde politikerne vedtatt at elever i Aust-Agder og Vest-Agder skulle få lik rett til skoleplass i det nye storfylket.
– Alle kan søke på alle skoler i Agder, men man får nærskolepoeng dersom man søker seg til en nærskole, sier Sundsteigen.
Avdelingsleder Inntak og elevtjenester Anne Synnøve Sundsteigen i Agder fylkeskommune hadde et helt år å veilede videregående skoler om hvordan det nye inntaket skulle gjøres.
Foto: Privat– Mye politikk
Fylkesråd for utdanning i Troms og Finnmark, Bjarne Rohde (SV), sier at fylkeskommunen ikke vil få på plass nye regler før inntaket høsten 2021.
Også Vestland jobber med dette, ifølge fylkesdirektør for opplæring og kompetanse, Bjørn Lyngedal.
– Det er mye politikk i dette, sier inntaksleder Bjørn Lyngedal i Vestland.
Foto: Vestland fylkeskommune– Per nå er det fritt skolevalg i hvert av de to gamle fylkene. Vi har et par unntak som for eksempel mer fleksible grenseområder dersom det gir elevene kortere reisevei, sier Lyngedal.
– Det er et politisk vedtak om å begrense reiseveien. Det er mye politikk i dette. Vi må se hvordan den nye inntaksordningen blir neste år.
Lengst nord i landet vedgår Bjarne Rohde at motstanden mot fylkessammenslåing har hatt en innvirkning på at ungdommene fortsatt må forholde seg til tidligere inntaksregler.
– Det har jo så klart en medvirkende årsak til at en del ting som har kommet på plass i nye fylker tok lengre tid for oss. Men nå må vi som styrer ta utgangspunkt i den situasjonen som er nå, og det måtte vi også gjøre i fjor høst da vi vedtok å forlenge de gamle forskriftene med ett år.
