Match-making i nord for å få ungdom til å bli

Flere samarbeid på tvers av grenser og næringsliv skal bremse fraflytting fra nord. – Folk tror det er lite å gjøre nordpå, sier hjemvendt 26-åring.

Jens Nielsen

– De fleste grunnene til at folk drar er kompleks, men en viktig faktor er vel at man har en oppfatning om at det er større muligheter og mer som skjer andre steder, sier Jens Nielsen, som selv har valgt å flytte hjem.

Foto: Privat

Etter to år i utlandet har 26 år gamle Jens Nielsen vendt hjem til nord. Han er født og oppvokst i Tromsø, men hadde aldri planer om å bli værende.

– Jeg var helt bestemt på at jeg skulle ut, og flytta til Oslo like etter at jeg var ferdig med videregående, sier Nielsen.

Flere år senere jobber han selv med å finne ut av hvorfor sånne som han forlater nord. Og hva som skal til for å få flere til å bli.

Da må man vise at nord er mer enn olje og gass og fiskeri.

– Og at det finnes noe å gjøre for en høyt utdannet partner også, sier Nielsen.

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

UiT samarbeider med universitetene i Sverige og Finland om å bremse fraflytting og gjøre det nordiske arbeidsmarkedet attraktivt for folk med høyere utdanning.

Foto: Harald Albrigtsen. / NRK

– Må reise ut i verden

At det er vanskelig å rekruttere unge til nord, er ikke noe nytt. Det finnes flere ulike rapporter som peker på problemet, men fremdeles gjenstår det å finne en løsning.

– Vi frykter «brain drain». Det vil si at unge med høy utdannelse forlater området og ikke kommer tilbake, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Rasmus Gjedssø Bertelsen.

De siste to årene har han jobbet med et samarbeidsprosjekt mellom UiT og universitetene i Oulo i Finland og Luleå i Sverige. Målet er å bremse den negative utviklingstrenden.

– Det er veldig viktig at universiteter i nord ser på seg selv som trampoliner. De skal gi unge fra området muligheten til å ta sats slik at de kommer seg høyt opp og ut i verden, sier Bertelsen.

Han mener at det er en feilslått strategi å holde på ungdommen. Ett av verktøyene de har tatt i bruk er en åpen gruppe på Facebook hvor de legger ut spennende stillinger i nord.

Rasmus Gjedssø Bertelsen mener Nord-Norge har god erfaring med Russland.

– Målet er å få et mer bærekraftig og likestilt arbeidsmarked i nord, sier UiT-professor Rasmus Gjedssø Bertelsen.

Foto: Michael Morreau / UiT

Næringslivsfadder

Når de nye studentene ankommer UiT til høsten, vil de få muligheten til å bli matchet med næringslivet fra starten av.

– Blir de tidlig kjent med hva næringslivet har å by på, er sjansen større for å få dem til å bli, sier Tobias Hjermann.

Han er fra Bærum, men flyttet til Tromsø for å studere. Fire år i byen har ført til et stort engasjement for nord.

Det har også gjort ham til leder for debutuka, som samarbeider med NHO Arktis, LO, Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen om å motivere studentene til å bli igjen etter endt utdanning.

Initiativet bak Næringslivsfadder 2020 kom på plass etter at en rapport viste at unge voksne ikke vet hvor de kan søke relevante jobber.

– Vi vil besøke aktuelle bedrifter. Det kan være å matche fiskeribedrifter med studenter innen fiskerinæringen, men vi utelukker heller ikke at studenter fra statsvitenskap eller rettsvitenskap kan delta, forklarer Hjermann.

Tobias Hjermann UiT

Tobias Hjermann er leder for debutuka i Tromsø, og har selv vært på utveksling til Yosemite i California i fjor.

Foto: Privat

Flere årsaker

Flesteparten av barndomsvennene til Tromsøværingen Jens Nielsen dro sørover etter videregående.

– De fleste grunnene til at folk drar er kompleks, men en viktig faktor er vel at man har en oppfatning om at det er større muligheter og mer som skjer andre steder, sier han.

Han har selv vært på utveksling i Malaysia og Brussel – akkurat det professoren hans, Rasmus Gjedssø Bertelsen, ønsker at flere skal gjøre.

– Når folk er klare for å komme tilbake, må de vite at man får noe igjen for sin internasjonale erfaring.