– Åpnet de ikke døra, sparket vi den inn

Unge banker hverandre opp og volden har eskalert det siste året, ifølge politiet. – Folk er spinnville, sier en gutt som selv var en del av miljøet.

Gutter på Farmanstredet

UNGDOMSVOLD: Både «Erik» og kameraten «Martin» har vært en del av gjengmiljøet i Tønsberg-distriktet og deltatt i organiserte slåsskamper. Begge er nå ute av miljøet

Foto: Aina Indreiten / NRK

«Erik», som NRK har valgt å kalle ham, har endelig kommet seg ut av voldsmiljøet i Tønsberg-distriktet, som han var en del av i flere år.

Hvis gjengen selv mente det var grunn til det, tok de ofte i bruk vold, forteller han.

– Hvis vi skulle ta noen, kunne vi oppsøke dem hjemme. Åpnet de ikke døra, sparket vi den inn, dro han ut og banka ham opp. Vi kunne også torturere dem, eller bare snakke hardt til dem.

«Erik» tilbrakte flere tenåringsår i miljøet. Det er ikke lenge siden han ble lei, og kom seg ut.

– Det er masse drapstrusler mot folk og noen er bare ute etter å ta noen. Folk er spinnville. Jeg var drittlei og ville bare ut, forteller han.

– Handler om ære

Økende bruk av vold er en generell trend i samfunnet. Politiet har ikke egen statistikk på ungdomsvold, men fra 2014 til 2018 var det en økning i voldsanmeldelser på 23,3 prosent, viser Politidirektoratets straffesaks rapport.

Politiet i Sør-Øst politidistrikt er bekymret. De har spesielt merket at vold blant unge Tønsberg-distriktet og Færder kommune, har eskalert det siste året.

Ifølge politiførstebetjent Camilla Hålien Johansen handler det ofte om at noen føler seg krenket over noe som er postet på sosiale medier og må gjenopprette sin ære.

De som blir utfordret til slåsskamp, tørr ofte ikke annet enn å møte opp.

– De kan trekke seg, men de gjør ikke det. Det handler også om stolthet og ære, sier Johansen.

– Hvor alvorlig er dette?

– Vi ser alvorlig på det, men føler vi har kontroll. Vi har tett samarbeid med skolene og utekontakten og har oversikt over ungdommene det gjelder, men det bekymrer oss at utviklingen har gått så fort, sier Johansen.

Vet ikke hva de skal gjøre

Ifølge Johansen passer ikke ungdomsgjengene i Tønsberg og Færder under gjengbegrepet politiet bruker, men i Færder kommune mener de det handler om gjenger.

Christian Thaulow, kommunaldirektør for oppvekst og kunnskap, forteller om gjenger som dannes på tvers av klasser, skoler og kommunegrenser.

– For mange unge har det blitt viktig å tilhøre en gjeng. Det er en helt ny situasjon for oss og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre, sier Thaulow.

Han anslår at 10–15 prosent av ungdommene i kommunen er med i gjenger som bruker vold mot andre, og kommunen jobber sammen med skolene, barnevernet og politiet for å stanse utviklingen.

– Vi har opplevd at elever blir innkalt til slåsskamper og får beskjed om at dersom de ikke møter, får det konsekvenser. Volden skjer ikke på skolene, men når både de som utøver volden og offeret går på samme skole, påvirker det læringsmiljøet, sier han.

Uniformert politi i skolegården

Uniformert politi er nå regelmessig til stede på ungdomsskolene i kommunen, både for å forebygge, men også danne relasjoner til de unge.

– Volden skjer på arenaer der voksne ikke er til stede og de unge tørr ikke å tyste. Men ved å være til stede får vi informasjon, samtidig som vi ufarliggjør det å kontakte politiet og kan hjelpe dem ut, forteller Johansen.

Erik kom seg ut av miljøet, og vil helst ikke tenke på det han har vært med på.

– Jeg har vært med på en del dumt, og er veldig glad jeg er ute av det. Nå kan jeg heller fokusere på min egen framtid, fullføre skolen og få meg et liv.