Kokkekrise i Forsvaret – trenger flere som Henrik (18)

Henrik Myrabakk og Kasper Borg Haukaåsen slenger raskt sammen en velduftende pytt i panne på det store industrikjøkkenet i Setermoen leir i Indre Troms.

Akkurat denne dagen er det personalmøte, så det vanligvis travle kjøkkenet er ganske rolig.

18-åringene er lærlinger på Forsvarets største kjøkken, og metter i overkant av 1000 sultne soldatmager hver dag. Ved alliert trening dobler antallet seg.

– Det er gøy når du metter så mange mager og har mulighet til å lage store mengder mat, sier Myrabakk.

Som de to eneste lærlingene på kjøkkenet, blir Myrabakk og Haukaåsen godt kjent. Egentlig har kjøkkenet plass til seks lærlinger. Men de siste årene har man merket en nedgang i kokkelærlinger.

• For over hele landet er det et skrikende behov etter folk i mat- og restaurantbransjen.

– Alfa og omega for et stridsdyktig forsvar

Som Norges største lærebedrift merker Forsvaret kokkekrisen godt.

I 2023 klarte Forsvaret å fylle 40 av sine totalt 80 ledige læreplasser i kokk- og ernæringsfagene. På noen kjøkken er det ikke en eneste lærling i år.

For 2024 har de 79 ledige læreplasser. Halvparten av læreplassene risikerer å stå tomme.

Per-Arne Pedersen er faglig leder for lærlingene på storkjøkkenet i Setermoen leir, hvor han har jobbet i ti år.

– Da jeg starta her hadde vi fire skift og fire lærlinger på hvert skift. Nå har vi bare to førsteårslærlinger, i tillegg til ei som skal ta fagbrev på jobb. Det har gått nedover hvert år, sier Pedersen.

Nå planlegger de å dra ut på skolene i nærområdene for å prøve å rekruttere flere ungdommer til kokkeyrket. For noen må kunne mette soldatene også i framtida.

– Det ser man i krigene i for eksempel Ukraina, hvor viktig det er med motivasjon. Mat og kvaliteten på mat er viktig. Det å ha noe å glede seg til i en tung hverdag tror jeg er alfa og omega for å ha et stridsdyktig forsvar, sier Pedersen.

Lærlingekoordinator ved Opplæringskontoret for Forsvaret, Torstein Kaarigstad, regner med at de til høsten sitter med 30 prosent av det de hadde ønska av lærlinger på Forsvarets mange kjøkken.

– Veldig mange av kjøkkenene ligger i grisgrendte strøk hvor vi har utfordringer med rekruttering. Vi må rekruttere spesielt lokalt til disse kjøkkenene i Indre Troms og Finnmark. Men vi jobber også med å rekruttere kokker for å ta med til utlandet hvis det er snakk om å sette opp avdelinger der, sier Kaarigstad.

Han mener fokuset har vært feil i Forsvaret når det kommer til rekruttering av lærlinger, og at man ikke har rekruttert målretta mot de enkelte fag.

– Vi prøver å snu på det, men hovedfokuset til Forsvaret er operativitet og å løse oppdrag, sier han.

To fluer i en smekk

Myrabakk angrer ikke på at han valgte å bli lærling i Forsvaret. For det er en del goder de kan friste med som andre bedrifter ikke kan.

Gratis kost og losji, fri tilgang på treningsfasilitetene i leiren, doktor, mulighet for videreutdanning og inntil syv betalte hjemreiser er noe av det Forsvaret kan tilby kokkelærlingene.

Det første året av lærlingtida får de også den militære utdanninga de trenger for å kunne klare seg som soldater. De slipper derfor å sette utdanninga ett år på vent for å utføre verneplikten.

– Jeg tar to fluer i en smekk. Jeg får tatt både verneplikten og lærlingtida på to år i stedet for tre, sier Myrabakk.

Selv var det tilfeldig at han havna akkurat her. Det dukka opp en annonse på nett som han søkte på. En måned senere fikk han positivt svar.

Myrabakk tror noe av grunnen til at Forsvaret sliter med å få nok lærlinger, er at de ikke «selger» seg godt nok inn til ungdommene.

– Det er kanskje litt dårlig at det ikke kommer ut til alle, det burde blitt publisert flere plasser så folk får det med seg, sier han.

• Visste du at prinsesse Ingrid Alexandra tjenestegjør i nabokommunen?

Vurderer vernepliktige på kjøkkenet

Garden var den siste avdelingen i Hæren som avviklet kjøkkentjenesten for vernepliktige. Dette var i 2013.

Snur ikke kokkemangelen, kan det igjen bli aktuelt med vernepliktige på kjøkkenet.

– Hvis man skal ha vernepliktige soldater inn på kjøkkenet så må det innføres hjemler på det og ikke gå på bekostning av de årsverkene vi har i dag, sier sjef Setermoen garnison, Lars Dahlberg.

Han bekrefter at innføring av vernepliktige på Forsvarets kjøkken er under utredning. Det vil imidlertid bli andre krav enn tidligere om det skal bli aktuelt å sette soldater i arbeid på kjøkkenet.

– Hvis man vil ha vernepliktige på kjøkkenet, så ønsker man å ta inn soldater med utdanning som gjør at de kan settes inn i produksjonslinja på kjøkkenet og ikke kun drive med rydding og oppvask. Det er viktig for oss at soldatene får en god og meningsfull tjeneste, sier Dahlberg.

Forsvaret ser aller helst at trenden i bransjen snur, og at flere ønsker å være lærlinger hos dem.

– Vi trenger også å utdanne kokker til det vi kaller krigsstrukturen i Forsvaret for å understøtte både styrkeoppbygging av norske soldater, men også alliert mottak i Setermoen garnison. Derfor er også lærlingene en viktig del av den totale beredskapen i garnisonen, sier Dahlberg.

– Bare å «gønne» på

Sjefen for Setermoen garnison ser det som et samfunnsoppdrag å være lærebedrift. For de som tar fagbrev i Forsvaret, kan også søke på sivile jobber etterpå.

– Det er bare en fordel av vi kan utveksle kompetanse mellom det sivile og det militære, sier han.

Henrik Myrabakk ser for seg en karriere i Forsvaret.

– Når jeg er ferdig utdanna vil jeg kanskje jobbe litt mer i Forsvaret, og så komme tilbake for å jobbe på kjøkkenet, sier han.

Denne uka skal tusenvis av ungdommer bestemme seg for hvor de vil søke lærlingplass til høsten. Selv om Per-Arne Pedersen er fornøyd med de to lærlingene de har, håper han å få enda flere å veilede på kjøkkenet etter sommeren.

– De er uten tvil en ressurs for oss. Så har vi det veldig trivelig her, det er et god miljø og trivelige folk. Kokker har som kjent godt humør, lokker han.

Også Myrabakk håper det kommer flere unge, kommende kokker på kjøkkenet til høsten. Han har et enkelt råd til de som er usikre på hvorvidt kokkelærling i Forsvaret er noe for dem.

– Det er bare å «gønne» på. Bare gå for det, sier den kommende kokken.