Dette sier fagfolk og forskning om rasisme i Norge

Over hele Norge demonstreres det mot rasisme. Samtidig hevdes det at det ikke finnes rasisme i Norge. Vi har sett nærmere på hva som finnes av forskning og dokumentasjon om temaet.

Tusenvis av demonstranter samlet seg 5. juni 2020 utenfor USAs ambassade på Makrellbekken i Oslo, og gikk i tog til sentrum ved Stortinget. Demonstrasjonen skjer i etterkant George Floyd døde 25. mai i år, som følge av politiets voldsbruk under en pågripelse i Minneapolis, USA.Foto: Eskil Wie Furunes /

SKAPT DEBATT: Tusenvis av demonstranter samlet seg 5. juni 2020 utenfor USAs ambassade på Makrellbekken i Oslo, og gikk i tog til sentrum ved Stortinget. De demonstrerte mot rasisme. I etterkant har debatten gått om vi har rasisme i Norge eller ikke.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Kommentarene beviste poenget vårt med demonstrasjonen. Folk mener at rasisme går begge veier. At det ikke finnes rasisme her. De sier at de også har blitt diskriminert. De mener at mine opplevelser ikke er faktabasert, men de kan ikke fortelle meg om mine opplevelser når de ikke har vært i mine sko, sier Abigail Symoné.

Sammen med Salome Koon arrangert hun en demonstrasjon mot rasisme i Harstad på mandag. De ble rørt av at det var mange som støttet markeringen. Samtidig kom det negative kommentarer til arrangementet på Facebook fra folk som ikke skjønte hvorfor de demonstrerte.

Over hele Norge har det vært arrangert liknende demonstrasjoner. Etterfulgt av diskusjoner om rasisme, i både kommentarfelt og i media.

Demonstrajon mot rasisme i Harstad

BEHOV: Abigail Symoné og Salome Koon mente det var behov for en demonstrasjon mot rasisme også i Harstad. Initiativet har fått diskusjonen om rasisme til å boble også i Harstad.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Torsdag kom integreringsbarometer fra Institutt for samfunnsforskning. Den sier blant annet at åtte av ti nordmenn mener det forekommer diskriminering i noen eller stor grad i Norge.

Statsminister Erna Solberg sier til Dagbladet at hun har venner med minoritetsbakgrunn som har blitt stoppet av politiet uten grunn. Flere nordmenn med flerkulturell bakgrunn forteller om sine opplevelser med rasisme og diskriminering.

På den andre siden har du dem som mener at systematisk rasisme ikke er et problem i landet vårt. Deriblant stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Hvordan er situasjonen i Norge egentlig? Vi har snakket med et knippe fagfolk, og sett på hva forskningen sier om rasisme i Norge i dag.

Demonstrasjon i Oslo

FLERE STEDER: I mange norske byer har det vært demonstrasjoner mot rasisme etter at amerikanske George Floyd døde i forbindelse med en arrestasjon i mai. Her fra Oslo. Flere av motstanderne mot disse demonstrasjonene hevder rasisme ikke er et problem i Norge.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

1. Er det vanskeligere for minoriteter å få jobb?

Jon Rogstad er professor ved forskningsstiftelsen Fafo. Han har jobbet mye med diskriminering i arbeidslivet.

Ved flere anledninger har forskningen deres vist at det er vanskeligere å få jobb i Norge dersom du har minoritetsbakgrunn.

– Har du lik utdanning, er vokst opp på samme sted, ja, dersom alt er likt, reduserer du sjansene dine for å bli kalt inn til jobbintervju med 25 prosent dersom du har et innvandrerklingene navn, sier Rogstad.

– Når du først blir innkalt til intervju, er det andre ting som spiller inn på om du blir vurdert til jobben. Blant annet hvordan arbeidsgiver tror at denne personen vil passe inn på arbeidsplassen.

– Så da har ikke en minoritetsbakgrunn så mye å si?

– Nei, det er ikke en direkte motvilje mot minoriteter. Men samtidig er det mange koder for hvordan vi ønsker at folk skal fremstå på som kan påvirke valgene våre.

Rogstad forklarer at dersom du for eksempel ikke håndhilser på folk av motsatt kjønn på grunn av religion, kan det redusere mulighetene dine for å få jobben.

Jon Rogstad

STOR JOBB: Professor ved Fafo, Jon Rogstad, mener vi må ta tak flere steder i samfunnet for å få bukt på diskriminering.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

– Det er fort gjort å tenke at det er fordi man har fordommer mot religionen. Jeg tror det handler mer om en ubevisst vurdering av hva vi vurderer som en troverdig person. En som har et fast håndtrykk vil trolig bli vurdert som mer troverdig, enn en person med slapt håndtrykk eller en som ikke vil ta deg i hånden i det hele tatt.

Den siste rapporten Rogstad og hans kolleger leverte på dette temaet er to år gammel. Professoren mener likevel at lite taler for at ting har endret seg mye de siste årene. Men en liten, gradvis endring ser de.

Et utviklingstrekk Rogstad ser, er at det å ha minoritetsbakgrunn ikke nødvendigvis er én og samme ting i dagens samfunn.

– En av de største forskjellene vi ser nå går på om du er født og oppvokst i Norge, eller født og oppvokst i et annet land.

2. Blir unge menn med minoritetsbakgrunn oftere stoppet av politiet?

Bakgrunnen for bevegelsen mot rasisme vi nå ser i flere land er hendelsen der George Floyd døde i forbindelse med en arrestasjon den 25. mai. Det har ført til demonstrasjoner flere steder, både mot politivold og rasisme.

Også her i Norge har politiet fått kritikk for å forskjellsbehandle minoriteter. Ifølge årets integreringsbarometer tror to av fem nordmenn at det skjer diskriminering i kontakt med politiet.

Randi Solhjell forsker på hatkriminalitet og ekstremisme ved Politihøgskolen.

I 2019 var hun en av forskerne som så på etniske minoriteters møte med politiet i Norden. Det første studiet av sitt slag.

I undersøkelsen har de snakket med 121 ungdom med minoritetsbakgrunn, som alle har vært i kontakt med politiet i en eller annen form. Det kan være alt fra at politiet har møtt opp på ungdomsklubben, til at de selv har blitt stoppet av politiet, eller de har anmeldt en hendelse.

Forskerne valgte bevisst å intervjue unge fra forskjellige miljøer. Noen kom fra ressurssterke familier, andre kom fra fattigere kår.

– De er unge menn eller kvinner, flertall menn. De går på skole, er i utdanning, eller jobber. Så helt vanlig ungdom med andre ord.

De fant mange like opplevelser blant ungdommene de snakket med.

Randi Solhjell

FORSKER: Randi Solhjell har forsket mye på folks tillit til politiet.

Foto: Christopher Olssøn / Christopher Olssøn

– Mange opplevde å bli stoppet av politiet uten å forstå hvorfor. Da begynte de å tenke på at de så annerledes ut. Ungdommene beskrev å bli stemplet av storsamfunnet. Møtet med politiet forsterket den følelsen, sier Randi Solhjell.

– Flere av de vi snakket med sa at de ikke orket å gå ut på kveldstid lengre på grunn av kontrollene.

– Vi vet ikke omfanget, men det er påfallende at det kom fram så like historier på tvers av ulike miljøer, sier Solhjell.

I en rapport om opplevd rasisme blant ungdom fra Antirasistisk Senter sier 8 prosent av dem som svarte at de regelmessig blir stoppet for tilfeldig kontroll av politiet.

Black lives matter-demonstrasjon i Göteborg

MER UROLIGHETER: I Sverige har det vært mer bråk i forbindelse med demonstrasjoner mot rasisme. Her blir en mann pågrepet av politiet i forbindelse med en demonstrasjon i Göteborg.

Foto: Adam Ihse/TT NYHETSBYRÅN / Scanpix

Politiet i Norge gjennomfører en innbyggerundersøkelse hvert år. I disse undersøkelsene spør de nordmenn om deres forhold til politiet.

I rapporten fra 2017 viste det seg at folk med innbyggerbakgrunn føler seg mindre trygge i Norge, enn folk uten slik bakgrunn.

Rapporten sier videre at folk med innvandrerbakgrunn har lik tillit til politiet som resten av befolkningen. Undersøkelsene fra 2018 og 2019 sier ingenting om dette.

Politidirektoratet ønsker ikke stille til intervju i denne saken. De viser i stedet til en pressemelding de publiserte på onsdag.

Der er politidirektør Benedicte Bjørnland tydelig på at det er nulltoleranse for rasisme i politiet.

– Det betyr ikke at rasisme ikke kan forekomme i vår etat. Også enkeltindivider i politiet kan ha dårlige holdninger, men noen institusjonell rasisme er vi langt ifra. Vi arbeider systematisk for å forebygge dette, både gjennom utdanningen og i vårt daglige arbeid, sier Bjørnland.

Politidirektør Benedicte Bjørnland.

IKKE GODTATT: – I Norge har vi et høyt utdannet politi, der fokuset på holdninger, mangfold og demokrati er stort. Såkalt «etnisk profilering» er ikke en metode vi arbeider etter, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Foto: Heiko Junge

3. Hvorfor ser vi en økning i anmeldelser av hatefulle ytringer mot minoriteter?

De siste årene har politiet sett en økning i anmeldelser av hatkriminalitet. Det viser politiets straffesaksrapport 2019.

60 prosent av disse anmeldelsene gjelder hatefulle ytringer og diskriminering.

Statistikken viser også at det klart vanligste motivet for hatkriminalitet er det politiet kategoriserer som rase og etnisk tilhørighet.

* Antisemittisme ble lagt som eget motiv i 2018.

** Summen av de ulike hatmotivene er høyere enn det totale antall anmeldelser fra grafen over. Dette fordi noen saker er registrert med flere motiv.

– Omfanget av hatefulle ytringer har tatt av de siste årene. Mye av det skjer i kommentarfeltene i sosiale medier. Det er nesten vanskelig å være samfunnsdebattant med minoritetsbakgrunn uten å oppleve sjikane og i verste fall trusler. Detter gjelder for kvinner også, sier Rune Berglund Steen er leder ved Antirasistisk Senter.

Men han ser positive sider med utviklingen også. Steen trekker frem at Norge har et politi som tar det på alvor. I tillegg har flere personer blitt dømt for hatefulle ytringer de siste årene.

– Det er viktig å huske at hatefulle ytringer er ofte straffbart, sier Steen.

Politidirektoratet ønsker ikke å svare på NRKs spørsmål rundt tallene fra rapporten. De henviser til en artikkel på politiet.no. Der forklarer de økningen blant annet med at det har vært økt fokus på denne type kriminalitet.

– Hatkriminalitet er alvorlig både for dem som rammes direkte og for dem som rammes indirekte. Det kan bidra til å skape frykt hos utsatte grupper, sier Politidirektør Benedicte Bjørnland.

Hun understreker at det er sannsynlig at det er store mørketall innen dette kriminalitetsområdet.

– Derfor er det en ønsket utvikling at ofre for denne type kriminalitet i større grad synes å ville anmelde lovbruddene til politiet, samt at politiet på egen hånd oppretter sak når de avdekker hatkriminalitet.

4. Blir alle utsatt for rasisme?

– Hvis man hevder at Norge er gjennomsyret av en systematisk rasisme er det venstreekstremt tankegods. Det er en beskrivelse av samfunnet som er feil og ytterliggående, sa Per-Willy Amundsen (Frp) til NRK i helgen.

Torsdag publiserte han et innlegg på Facebook, der han blant annet spør hvorfor ingen snakker om rasisme mot etniske nordmenn.

PRESSEN FUNGERER IKKE Dessverre. De siste ukene har vi sett et samlet mediakorps som har løpt hverandre i beina mens de...

Publisert av Per-Willy Amundsen Onsdag 10. juni 2020

Rune Berglund Steen ved Antirasistisk Senter nekter ikke for at etnisk norske også kan oppleve diskriminering.

– Det eksisterer fordommer på kryss og tvers av alle grupper i det norske samfunnet. Du vil i Norge kunne ha hvite elever som opplever på bli mobbet for hudfargen. Det kan være alvorlig, det er det ingen tvil om, sier Steen.

Men ifølge han er det en forskjell på hva majoriteten og minoritetene i Norge møter på av rasisme og forskjellsbehandling.

– For noen med minoritetsbakgrunn følger risikoen for diskriminering deg over alt, og du vet aldri når det vil skje. Selv om de fleste i samfunnet er greie, så vet du aldri når du møter på folk med fordommer, sier Steen.

5. Hva kan debattene og demonstrasjonene føre til?

Rune Berglund Steen tror den siste tids oppmerksomhet på rasisme og diskriminering kan få konsekvenser fremover.

– Det er nok en del arbeidsgivere som diskriminerer uten å gjøre det bevisst, og en del skoler som ikke har tatt rasisme blant elever så på alvor som de burde. Jeg tror mange i den kategorien nå innser at de må gjøre ting annerledes, sier han.

– Når det gjelder dem som kommer med direkte hatefulle ytringer, tror jeg det må mer politi og rettsapparat til for å endre holdninger, er jeg redd for. Men for mange andre tror jeg den perioden vi ser nå kan være en øyeåpner.

Professor ved Fafo Jon Rogstad mener likegyldighet er den største utfordringen i kampen mot rasisme og diskriminering.

– Vi ser ikke på oss seg selv som en del av problemet. Det er ikke mange I Norge som rangerer menneskegrupper opp mot hverandre. Likevel handler mange på måter hvor de er litt mer usikre på folk med innvandrerbakgrunn. De skal jobbe litt mer for å bevise at de passer inn. Det er nok ikke med viten eller vilje, men veien er litt lenger for minoriteter oftere.

Rogstad tror en del av løsningen er å huske på at integrering er et 24-timersprosjekt.

– Vi må jobbe med holdningene våre hele tiden, ikke bare på jobb og på skole. Og vi må jobbe for å få hele familier til å delta i samfunnet.

I sitt arbeid snakket han blant annet med en ung innvandrergutt som satte spor. Gutten hadde droppet ut av videregående skole.

– Hvorfor skal jeg ta lang utdanning når jeg uansett ender opp med å kjøre taxi, sa han.

Jon Rogstad mener dette eksempelet viser hvordan systemet kan forbedre seg.

– Vi kan si at han ikke er integrert fordi han dropper ut av skolen. Men han gjør det fordi han tror systemet er sånn. Vi må få minoritetene til å tro på en fremtid i Norge. Det må vi gjøre gjennom å synliggjøre rollemodeller og praksis.

Samira Mohammed (Ap) er kommunestyrerepresentant i Harstad. Hun deltok i debatten på mandag, og mener også den viktigste kampen for å bekjempe fordommer starter ved middagsbordet.

Samira Mohammed var én av mange som demonstrerte mot rasisme i Harstad denne uken.

ENGASJERT: Samira Mohammed var én av mange som demonstrerte mot rasisme i Harstad denne uken.

– Vi må lære barna våre at det er viktig at vi forholder oss til andre mennesker basert på personlighet, ikke hudfarge, sier Mohammed.

Hun mener også at skolen har en viktig rolle, og vil gjerne ha mer kunnskap om rasisme og slaveri inn i klasserommene.

– Når vi ser at enkeltmennesker har en holdning om at andre er mindre verdt, så fanger barna det opp. Hvis skolen ikke gir dem kunnskapen de trenger for å forebygge rasismen, så kommer vi ikke så langt.