Protestene i USA

Dette er saken
Oppdateres
Hva

25. mai døde amerikanske George Floyd (46) i Minneapolis. Han ble kvalt av politiets nakkegrep, og døde på grunn av politiets voldsbruk. Floyd var svart. Pågripelsen ble filmet.

Konsekvensene

Dødsfallet har ført til en demonstrasjonsbølge mot rasisme og politivold i USA, med støttemarkeringer i Europa. Protestene skjer i en tid da USA er preget av covid-19 pandemi og presidentvalgkamp.

Hvor

Denne filmen har utløst den siste protestbølgen i USA. Den viser hvordan en svart mann dør etter å ha blitt pågrepet av politiet. Hendelsen er ikke unik. Å bli drept av politiet er en av de ledende dødsårsakene blant unge svarte i USA. Nå krever amerikanere et oppgjør med rasisme og diskriminering.

Etterforskning

George Floyd døde i Minneapolis mandag 25. mai. Han fikk hjertestans som følge av politiets pågripelse og trykk mot halsen. Det er konklusjonen i den offisielle obduksjonsrapporten. Fire politimenn involvert i hendelsen er nå siktet i saken.

Det var politimannen Derek Chauvin som satte kneet sitt mot George Floyds nakke. Siktelsen mot ham ble 3. juni skjerpet fra uaktsomt drap til en siktelse som kan sammenlignes med forsettlig drap i Norge. 3. juni ble også de tre andre politifolkene siktet for medvirkning. Myndighetene i Minnesota har åpnet for en gransking av delstatspolitiet for å avdekke mulig «systemisk diskriminerende praksis» de siste ti årene.

Politimennene Derek Chauvin, Tou Thao, Thomas Lane and J. Alexander Kueng er alle fengslet i saken.

Politimennene Derek Chauvin, Tou Thao, Thomas Lane and J. Alexander Kueng er alle fengslet i saken.

Foto: HCSO / Reuters

Valgkamp

3. november er det presidentvalg i USA. Det er ventet at president Donald Trump stiller til gjenvalg for Det republikanske partiet, med demokratenes Joe Biden som utfordrer.

Lite er som normalt i amerikansk presidentvalgkamp i år og mye kan skje på fem måneder. Covid-19 pandemien hadde allerede snudd valgkampen på hodet, da demonstrasjonene mot rasisme og politivold skjøt fart. Over 100.000 amerikanere er døde av koronaviruset. Svarte preger også her statistikken. Det har utløst en debatt om folkehelse i USA.

Diskriminering, systemisk rasisme og fordommer trekkes frem som faktorer som har ført til dårligere helsetilbud for svarte, og således dårligere helse. Det har ført til at mange svarte er spesielt utsatte for covid-19. Tiltakene knyttet til å stanse pandemien har også kostet dyrt, i form av økt arbeidsledighet og økonomisk nedgang.

Det pågår en intens debatt om presidentens håndtering av både pandemien og demonstrasjonene. Flere republikanere uttrykker nå også sin misnøye med presidenten. Det er på landsmøtene i august at partiene formelt velger sine presidentkandidater.

Presidentens krisehåndtering

President Donald Trumps krisehåndtering er omstridt. Han har fokusert på lov og orden under opptøyene, og åpnet for bruk av både nasjonalgarden og det amerikanske forsvaret for å stanse uroen. Han har i stor grad uttalt seg via sosiale medier, men dukket mandag 1. juni opp spaserende i hovedstaden.

ybCk-vJawWs

Foto: Patrick Semansky / AP

Turen gikk fra Det hvite hus til kirken St. Johns der han ble fotografert med en bibel i hånden. Hendelsen vakte oppsikt fordi opprørspoliti utstyrt med batonger, skjold, røykgranater og pepperspray fjernet demonstranter og journalister fra Lafayette Square før Trump skulle gå over plassen.

Trump har kommet med en rekke karakteristikker under krisen som har ført til debatt. På twitter er demonstrerende amerikanere blitt omtalt som «bøller». Delstatenes guvernører har fått høre at de er «svake» og fått beskjed om å «dominere gatene». Da Trump skrev «når plyndringen starter, begynner skytingen» ble han kritisert for å hisse til vold.

Twitter merket meldingen som i strid med tjenestens forbud mot å oppildne til voldsbruk. Snapchat har sluttet å promotere presidentens meldinger på bakgrunn av at tjenesten «ikke vil forsterke stemmer som egger til rasistisk vold og urettferdighet».

USA er dypt splittet og midt i en presidentvalgkamp. Men kritikken mot Donald Trumps håndtering kommer også fra hans egne partifeller. Trumps tidligere forsvarsminister Jim Mattis mener «vi er vitne til konsekvensene av tre år uten ansvarlig lederskap». Han er en av flere som mener Trump aktivt forsøker å splitte nasjonen. USAs tidligere republikanske president George W. Bush har meddelt at Floyds død avslører hvordan USA har sviktet svarte, og sier han er opprørt over «urettferdigheten og frykten som kveler vårt land».

Portrett av George Floyd

George Floyd

Foto: Christopher Harris / AP

Systemisk rasisme

I USA snakker mange nå om hvordan man kan «dekonstruere generasjoner av systemisk rasisme». Med det mener amerikanere at man må se historisk og helhetlig på hvordan diskriminering og rasisme har fått fotfeste over tid, skal man lykkes i å skape reell forandring.

USA er en nasjon av innvandrere. Befolkningen stammer fra alle verdensdeler og er sammensatt av en rekke etniske grupper.

Historisk har blant annet slavehandelen fra 1600-tallet, Den amerikanske borgerkrigen (1861-65) og Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968) vært med på å legge grunnlaget for det USA vi ser i dag. På godt og vondt.

Slavehandel i Atlanta, Georgia i 1864.

Foto: United States Library of Congress's Prints and Photographs division

Kampen for likeverd og rettferdighet er ikke i mål. Det erkjenner både ledende republikanere og demokrater som peker på statistikk.

Statistikk viser at forutsetningene for å lykkes i USA fremdeles er tøffere for svarte og andre minoriteter. Det gjelder innen alt fra utdanning og arbeidsliv, til næringsliv og tilgang til boligmarkedet. Det er også farligere å være svart i møte med politiet i USA. Svarte har nær tre ganger så stor risiko for å dø i politiets varetekt som hvite. Covid-19 pandemien har også vist store forskjeller i folkehelsen i USA.

Summen av langvarig diskriminering og strukturelle faktorer blir trukket frem som årsak til at svarte har dårligere sosiale, økonomiske og helsemessige forutsetninger i USA.

Dette har skjedd

25. mai 2020

George Floyd (46) blir pågrepet av politiet i Minneapolis i Minnesota. En butikkansatt har kontaktet politiet. Butikken mener Floyd har betalt for en pakke sigaretter med en falsk dollarseddel.

Flere ganger sier Floyd at han ikke får puste - «I can’t breathe.»

De siste minuttene er han helt stille før han blir liggende livløs på bakken. Floyd fraktes til sykehus der han blir erklært død.

26. mai

Filmen deles i sosiale medier. Hundrevis av demonstranter samler seg utenfor politistasjonen i Minneapolis.

Fire politifolk involvert i pågripelsen får sparken.

27. mai

Bilde av sammenstøt i Minneapolis 27.mai 2020

Foto: KEREM YUCEL / AFP

I Minneapolis tar stadig flere amerikanere til gatene.

Folk viser medfølelse med de etterlatte. Uttrykker sinne, sorg og fortvilelse over rasisme og politivold i USA. De krever rettferdighet og en slutt på diskriminering i USA.

Det oppstår voldsomme sammenstøt med politiet. Biler og bygninger blir påtent. Butikker plyndres.

28. mai

President Donald Trump tvitrer at han har bedt det føderale politiet FBI og justisdepartementet undersøke dødsfallet til George Floyd.

I Minneapolis stormes politistasjonen og settes i brann.

Ordførerne i Minneapolis og nabobyen St. Paul ber om at nasjonalgarden settes inn.Demonstrantenes krav om et oppgjør med politivold og rasisme får støtte i stadig flere amerikanske byer.

En politistasjon er satt i brann i Minneapolis

Foto: KEREM YUCEL / AFP

29. mai

President Trump tvitrer om uroen. Han kaller demonstrantene for «bøller», og skriver: «Når plyndringen starter, begynner skytingen».

Setningen er brukt før. I 1967.

Den gang var det Miami’s politimester som sa det samme, for å rettferdiggjøre en brutal politiaksjon mot kriminalitet i svarte bydeler.

Twitter merker meldingen til Trump. De opplyser at den strider med tjenestens forbud mot å oppildne til voldsbruk.

President Trumps modererte twittermelding.

Det hvite hus stenges og presidenten søker tilflukt i en bunker på grunn av demonstrasjoner i hovedstaden.

Politimannen Derek Chauvin, som forårsaket Floyds død, blir pågrepet og siktet for uaktsomt drap.

Justiskomiteen i Representantenes hus krever gransking av politidrapene på svarte i USA.

Demonstrasjonene sprer seg til flere byer. I New York oppstår sammenstøt med politiet.

I Detroit åpner ukjente gjerningspersoner ild mot en demonstrasjon. En 19 år gammel mann blir drept.

I Minneapolis er nasjonalgarden nå på plass.

30. mai

25 byer i 16 delstater innfører portforbud om natten, etter plyndring og ildspåsettelser. Utenfor Det hvite hus bruker politiet tåregass.

Nasjonalgarden er til stede i seks delstater. Soldater settes i beredskap ved flere militærbaser rundt om i landet.

I Minneapolis ber borgermester Jacob Frey folk om å holde seg hjemme.

Laster Twitter-innhold

En foreløpig obduksjonsrapport konkluderer med at kvelning ikke alene var årsaken til at George Floyd døde.

31. mai

Fredelige demonstrasjoner pågår over hele USA denne søndagen. Hundretusenvis av mennesker deltar. Flere steder oppstår det konfrontasjoner med politiet.

Seks mennesker blir drept i voldsutbrudd knyttet til protestene. Det meldes om plyndring av butikker i mange byer. Debatten om hvem som står bak fortsetter. Det pekes på alt fra kriminelle gjenger som tømmer merkebutikker og apotek for varer, til militante antifascister (antifa) og militante hvite nasjonalister.

Det er vanskelig for både myndigheter og media å få oversikt.

Den internasjonale organisasjonen Komiteen for journalisters beskyttelse (CPJ) varsler om utbredt vold, trakassering og arrestasjoner av journalister som dekker demonstrasjonene. Undersøkelser viser at politiet står bak de fleste hendelsene, men at også demonstranter går løs på pressefolk.

1. juni

President Trump oppfordrer landets guvernører til å slå hardere ned på demonstrantene. Han holder også en tale der han åpner for å sette inn militære styrker.Opprørspoliti rykker inn på Lafayette Square i hovedstaden med batonger, skjold, røykgranater og pepperspray for å fjerne demonstranter.

Sammenstøt mellom demonstranter og politi i Washington DC

Foto: REUTERS/Ken Cedeno

Kort tid etter går president Trump over plassen, på vei fra Det hvite hus til kirken St. Johns. Han fotograferes utenfor kirken med en bibel i hånden. Hendelsen skaper debatt.

President Trump med bibel.

Foto: Patrick Semansky / Patrick Semansky

Det innføres portforbud i New York nattetid, men mange trosser forbudet. Flere merkebutikker og varehus blir plyndret.

En ny obduksjonsrapport bestilt av familien til Floyd er klar. Den viser at han døde av kvelning som følge av trykk mot nakken og ryggen.

En butikk i New York blir plyndret.

En butikk i New York blir plyndret natt til 1.juni.

Foto: BRYAN R. SMITH / AFP

2. juni

En tredje, offisiell obduksjonsrapport konkluderer med at George Floyd fikk hjertestans som følge av politiets pågripelse og trykk mot halsen.

Myndighetene i Minnesota åpner en gransking av delstatspolitiet for å avdekke mulig «systemisk diskriminerende praksis» de siste ti årene.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden taler i rådhuset i Philadelphia. Han ber Kongressen om å umiddelbart vedta en rekke politireformer og kritiserer president Trumps håndtering av krisen.

Joe Biden

Joe Biden

Foto: Matt Rourke / AP

3. juni

Demonstranter trosser portforbudet i byer som Los Angeles, New York og Washington, D.C. gjennom natten. Men det er mindre voldsomheter og plyndring enn de foregående dagene.

Amerikansk politi på Capitol Hill i Washington DC kneler foran demonstrantene.

Foto: MANDEL NGAN / AFP

Siktelsen mot politimannen Derek Chauvin, som satte kneet mot George Floyds nakke, blir utvidet. Den skjerpes fra uaktsomt drap til en siktelse som kan sammenlignes med forsettlig drap i Norge.

De tre andre politifolkene som var til stede under pågripelsen av Floyd, siktes for medvirkning.

Demonstranter og politimenn klemmer hverandre. Politimenn kneler. Siden 2016 har amerikanske idrettsstjerner demonstrert mot politivold og rasisme i USA under nasjonalsangen ved å gå ned på ett kne.

Politimennene Derek Chauvin, Tou Thao, Thomas Lane and J. Alexander Kueng er alle fengslet i saken.

Foto: HCSO / Reuters

For niende kveld på rad har tusenvis av demonstranter fylt gatene i amerikanske byer – fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten.

De fleste stedene har markeringene gått fredelig for seg.

I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold.

Politireform diskuteres i en rekke delstater…

4.juni

Fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten fortsetter amerikanere å fylle gatene. De fleste stedene går markeringene fredelig for seg.

I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold.

I Minneapolis arrangeres minneseremoni for George Floyd. Pastor og borgerrettighetsforkjemper Al Sharpton sier i sin tale «Ta kneet bort fra nakkene våre!»

Al Sharpton

Al Sharpton på talerstolen.

Foto: Stephen Maturen

Frustrasjonen øker da det kommer nye opplysninger om drapet på Ahmaud Arbery under et rettsmøte i Georgia. Den svarte 25-åringen var ikke et offer for politivold, men ble skutt og drept på en joggetur i februar. Påtaleansvarlig sier han regelrett ble «jaget, fanget og henrettet» av to hvite menn. De to skal ha kalt ham en «fucking nigger».

I Buffalo i delstaten New York suspenderes to politifolk etter å ha dyttet en 75-åring i bakken under en demonstrasjon. Hendelsen ble filmet. 75-åringen er innlagt på sykehus. Tilstanden er alvorlig, men stabil.

75 år gammel mann blir dyttet av politiet og faller om på fortauet.

Foto: MIKE DESMOND / AFP

5.juni

Fredelige demonstrasjoner fortsetter over store deler av USA. Stemningen er forsonende og i sterk kontrast med sinnet som kokte for en uke siden.

President Trump deler et brev på twitter der demonstrantene som ble bortvist fra Lafayette Square omtales som terrorister. Brevet kritiserer uttalelsene til tidligere forsvarsminister Mattis. 

Uidentifiserte politistyrker vekker bekymring i hovedstaden. Presidenten har mobilisert uidentifiserte styrker i opprørsrustning i Washington D.C. opplyser avisen New York Times. Opposisjonen krever å få vite hvem de er.

Plassen utenfor Det hvite hus, hvor demonstranter ble fjernet ved hjelp av gummikultur og tåregass, blir av borgermesteren i hovedstaden døpt om til Black Lives Matter Plaza.

USAs president Donald Trump holder en tale om fremgangen i amerikansk økonomi. I talen trekker presidenten inn avdøde George Floyd og sier «Forhåpentligvis titter George ned og sier «det er noe stort som skjer i landet». Det er en stor dag for ham, det er en stor dag for alle. Det er en stor dag for alle sammen. Det er en stor, stor dag for likhet. Det er det grunnloven krever og det landet vårt handler om», sa presidenten. Uttalelsen vekker oppsikt. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden kaller kommentaren «avskyelige».

Politiet i Denver i Colorado og Seattle i Washington får midlertidig forbud mot å bruke tåregass, plastkuler og andre ikke-dødelige våpen under fredelige demonstrasjoner.

I Minnesota blir det forbudt å benytte kvelertak og lignende under pågripelser. Politibetjenter blir pålagt å rapportere kolleger som bryter forbudet. Også i andre delstater vurderes lignende forbud, blant annet i New York.

6. juni

FILES-SPO-AMFOOT-NFL-KAEPERNICK-NIKE

Foto: THEARON W. HENDERSON / AFP

De to politibetjentene i Buffalo, New York, som ble filmet i det de dyttet til en 75 år gammel mann slik at han falt og skadet hodet, blir siktet for bruk av vold. Begge nekter straffskyld. 57 kolleger trekker seg fra den lokale beredskapsgruppen i protest. De mener kollegene bare gjorde det de hadde fått ordre om. 

Det amerikanske fotballforbundet NFL sier det var feil ikke å lytte til spillere som kjemper mot rasisme. I 2016 startet San Francisco 49ers-spilleren Colin Kaepernick å knele under avspillingen av den amerikanske nasjonalsangen, i protest mot forskjellsbehandlingen mellom svarte og hvite i USA. Klubbeiere og fotballforbundet tok avstand fra Kaepernick og andre spillere som støttet ham.

I Raeford i Nord-Carolina, hvor George Floyd ble født, ble det holdt en privat minneseremoni. Guvernøren i delstaten beordret flagging på halv stang fra alle offentlige bygninger.

I hovedstaden Washington, D.C. var det varslet en av de største demonstrasjonene på årtier. Det var på forhånd snakk om at mellom 100.000 og 200.000 ville slutte seg til protesten mot rasisme og politivold, men ifølge politiet deltok bare rundt 6000.

Kilder: New York Times, DPA, AP, AFP, NTB

7. juni

Senator Mitt Romney (R) slutter seg til demonstrasjonene i Washington DC. Han var republikanernes presidentkandidat i 2012. Det var allerede klart at han ikke gir partifelle Donald Trump sin stemme ved årets presidentvalg, det samme sier USAs tidligere utenriksminister, republikaneren Colin Powell.

ZI3kS2vyJsI

Foto: MITT ROMNEY

Minneapolis' byråd vedtar å legge ned politiavdelingen i byen mot borgermesterens vilje. Borgermesteren vil reformere enheten. Byrådet mener det ikke er mulig og at en ny enhet må bygges opp.

Justisminister William Barr avviser at systemisk rasisme preger politiet i USA, selv om rasisme er utbredt i USA. Han sier at de amerikanske institusjonene historisk har vært rasistiske, men at en rekke reformer sidne 1960-tallet har ført til endring.

Kilder: New York Times, DPA, AP, AFP, NTB