Dette 250 år gamle dokumentet kan løse en årelang strid mellom Norge og Sverige

– Våre forfedre har drevet rein over grensen i flere hundre år, kanskje 500 år, kanskje lenger. Sverige og Norge har undertegnet og besluttet reindriften over grensen. To stater krangler, men det er vi svenske samer som må bevise at vi har denne retten, sier ordfører Per-Anders Nutti i Saarivuoma sameby.

I flere hundre år har rein fra Sverige beitet ved Altevatn i Indre Troms. De svenske reinsamene bruker den såkalte Lappekodisillen fra 1751 når de argumenterer for at de har rett til å la dyrene beite i Norge.

Lappekodisillen er en avtale som blant annet bestemmelser om reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen mellom Norge og Sverige.

Trusler og ødeleggelser

Men reglene i saken er uklare. Blant annet er det uenighet om Lappekodisillen fortsatt gjelder. Samtidig har ikke Norge og Sverige klart å bli enige om en ny avtale som regulerer reindriften langs riksgrensen.

Det har fått store konsekvenser for både reineiere fra den svenske samebyen Saarivuoma, norske hytteeiere og Bardu kommune.

Flere av reindriftssamene føler seg trakassert av hytteeiere, som mener samene ikke har rett til å bygge og bo der. Ett av medlemmene i samebyen har anmeldt det de tolker som en drapstrussel, da noen lagde et stort kors av stein utenfor lavvoen deres i sommer.

Norske hytteeiere mener på sin side at noen reindriftssamer har bygd gjeterhytter ulovlig og tett inn til de norske hyttene, og flere irriterer seg over støy fra det de mener er unødvendig ATV-kjøring.

– Det er vel noen som mener de har tatt seg til rette. Det har vært en konflikt som har vart i mange, mange år. Jeg er glad for at det endelig blir en rettslig avgjørelse. I dag flyter alt, sier Ivar Foshaug, som leder Altevatn hytte- og båtforening, med rundt 350 medlemmer.

I tillegg har konflikten fått store konsekvenser for de norske reineierne, blant annet Hjerttind reinbeitedistrikt, som har vinterbeite i området.

I retten

Den senere tid har også norske myndigheter satt foten ned for svensk rein som beiter på norsk side. Myndighetene mener de svenske reineierne ikke har beiterett i Norge, og at den store mengden svensk rein som i dag beiter på norsk side gjør at norske beiter blir brukt for hardt.

Men nå skal denne årelange striden avgjøres. Denne uka gikk rettssaken mellom samebyen Saarivuoma og den norske stat i Senja tingrett

I retten hevdet reindriftssamene at de har beiterett hele året, og dermed også rett til å sette opp gjeterhytter i området. Disse rettighetene mente reindriftssamene de hadde gjennom Lappekodisillen og fra 1751 og sedvaneretten.

Sedvaneretten sier blant annet at den som i lang tid har brukt en fast eiendom, og trodd at man var eier eller har bruksrett på området, kan bli grunneier, eller få ulike bruksrettigheter til eiendommen.

Men norske myndigheter at Lappekodisillen ikke gjelder lenger.

– Kan ende i menneskerettighetsdomstolen

Ifølge jussprofessor Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet er dette en så prinsipiell sak at den kan ende i Menneskerettighetsdomstolen og FNs menneskerettighetskomite.

Han mener det er beklagelig at dette spørsmålet må løses av domstolen. Han sier Norge og Sverige er kjent som internasjonale fredsmeklere, land som ivaretar rettighetene til sine urfolk.

– Etter mitt skjønn burde begge land være i stand til å komme frem til en beitekonvensjon som deres reindriftsutøvere kan akseptere. Når det er sagt, er det rett og riktig slik saken står nå, at den blir vurdert av en uavhengig domstol, sier Ravna.

– En gordisk knute for kommunen

På rådhuset i Bardu kommune venter ordfører Toralf Heimdal (Sp) spent på resultatet fra tingretten.

Rundt vannet Altevatn i Bardu, har de svenske reindriftssamene satt opp rundt 60 gjeterhytter. Bardu kommune har så langt gitt syv forelegg for hytter kommunen mener er ulovlig satt opp. Medlemmene av samebyen nekter å godta foreleggene, og saken skal opp i retten senere.

Utfallet av rettssaken mellom samebyen og den norske stat vil derfor få betydning for saken mellom samebyen og Bardu kommune.

Ordfører Heimdal beskriver rettsforholdene som en gordisk knute for kommunen, et uttrykk som gjerne brukes om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses ved radikale eller resolutte midler.

Han er derfor glad konflikten nå havner i domstolene.

– Det er et område som betyr veldig mye for mange. Vi ser på det som en stor fordel at saken nå kommer til domstolene slik at rettighetsforholdet blir avklart, medgir han.