Ansatt i fjor – men ennå ikke i gang med den egentlige jobben sin

En av de mange oppgavene som ennå ikke er overført til fylkene er ansvaret for fiskerihavnene. Fylkene skulle overta oppgaven som i dag tilhører Kystverket, men slik har det altså ikke gått.

– Jeg hadde håpet at vi skulle ha kommet til enighet med departementet tidligere, for dette stortingsvedtaket er jo noen år gammelt, sier Hilde Grimstad.

Hun jobber som seniorrådgiver for fiskerihavner i Troms og Finnmark fylkeskommune. Ifølge fylkeskommunen er hun den eneste nyansatte med ansvar for fiskerihavner.

Overføringen skulle overføres fra staten da regionreformen trådte i kraft 1. januar 2020.

Har kun fått én av tre oppgaver

På det mest optimistiske ble det sagt at det nye storfylket Troms og Finnmark skulle få overta ansvaret for 49 oppgaver. Kultur og innkjøp av flyruter var blant det som sto på lista. Så langt er resultatet magert. Bare en drøy tredjedel av oppgavene er overført.

– Regionreformen er et mageplask for sittende regjering, sier Kristina Hansen (Ap). Hun er fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Også i fylkene Trøndelag og Viken er de skuffet.

Trøndelag fylkeskommune ved fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) mener at regionreformen har gjort Trøndelag sterkere og bedre rustet for å løse oppgaver. Sandvik leder en fylkeskommune som står klar til å gå løs på nye oppdrag, men også han mener det som er kommet er altfor lite.

– Vi må bygge ned byråkratiet i Norge og gjøre det mer effektivt. Det vil vi kunne gjøre ved å overføre flere oppgaver fra direktorater og etater til folkevalgt styring, sier Sandvik.

Viken fylkeskommune ved stabssjef for fylkesrådet, Edvin Søvik (Ap), mener at de har utført oppgavene på best mulig måte og at overtakelsen har gått fint. Likevel har ikke reformen stilt til forventningene.

– Vi hadde håpet at fylkeskommunen kunne overtatt mer ansvar, og at finansieringen av overtatte oppgaver hadde vært bedre, sier Søvik.

Statssekretær Paal Pedersen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener det blir feil å skylde på regjeringen for forsinkelsen rundt fiskerihavnene.

– Det er kvaliteten på tjenestetilbudet som betyr noe for innbyggerne. Da bør også fylkesråden i Troms og Finnmark prioritere dette – heller enn å være bakstreversk og motarbeide en demokratisk vedtatt reform.

For lite penger

Uenighet om vilkårene rundt overtakelsen av fiskerihavnene har gjort at Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, samt Møre og Romsdal, ikke har signert avtalen.

– Kommunene er utålmodige etter å komme i gang og utvikle sine havner, sier Kristina Hansen.

Det lå an til at fylket skulle få 50 millioner kroner i året for å overta, men dette er ikke nok, ifølge Hansen.

– Hvis vi skal ta ansvar for absolutt alt, så trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at beløpet er for lite, sier Hansen.

På et tidspunkt hadde fylket lagt fram forslag om en engangssum på 300 millioner for å ta igjen etterslep. I tillegg krevde de en dobling av de årlige overføringene.

Forsinket av pandemien

Statssekretæren peker på at de nye fylkene kun har eksistert i halvannet år, samtidig som pandemien har rammet Norge.

– Mange aktiviteter for å fortsette byggingen av den nye fylkeskommunen har blitt erstattet av krisehåndtering.

Pedersen mener det nå er viktig at fylkeskommunene får ro til å utvikle og tilby gode tjenester.

Før sommeren vedtok Stortinget en ny nasjonal transportplan for de neste 12 årene.

– Planen innebærer at det skal satses over 1200 milliarder kroner på utvikling av samferdselsformål i Norge, og her har fiskerihavnene en vesentlig plass, sier han.