Hopp til innhold

Ali (20) tror storfylket er for stort å håndtere alene

Det er et stort flertall i Troms og Finnmark for å dele opp fylkene igjen, viser en fersk meningsmåling. Men mange har ikke merket store endringer.

Sigve Saman Zandiog Ali Al-mualm

Sigve Saman Zandi (21) og Ali Al-Mualm (20) er elever på Kongsbakken videregående skole. De tror Troms og Finnmark er et for stort fylke å håndtere under ett.

Foto: Karl Biehl / NRK

Sigve Saman Zandi (20) og Ali Al-Mualm (21) er elever på Kongsbakken videregående skole i Tromsø. De vil ha oppsplitting, selv om de innrømmer at de egentlig ikke har merket noe forskjell i tiden Troms og Finnmark har vært i lag.

– Jeg tror at politikerne kan miste litt fokus når de må tenke på både Troms og Finnmark, sier Al-Mualm.

– Men for meg som elev har det ikke endret noe.

Saman Zandi på sin side bryr seg mest om navnet som ble valgt da fylkene ble sammenslått.

– Det er så kjedelig. Det høres ut som to fylker som er slått sammen. Hva skjedde med Mordor og de andre forslagene? Det hadde vært mye gøyere, sier han.

Tanja og datteren (7) på vei ut døra

Tanja Elina Lund-Lyngmo og datteren bor i Alta. De vil mye heller at pengene brukes på befolkningen, enn på oppsplitting.

Foto: julie groseth / nrk

Vil bruke pengene lokalt

Tanja Elina Lund-Lyngmo (39) i Alta er derimot helt tydelig på at hun ønsker at fylket skal bestå som i dag.

Hun vil mye heller bruke pengene på andre ting, som basseng, bedre veier, bedre skoler. Heve sykepleier-lønningene. Psykisk helse.

– Jeg vil heller at pengene som er tenkt brukt på reversering skal gå til fylkeskommunale tilbud, sier Lund-Lyngmo.

– Det undrer meg at ingen er kritisk til at alle pengene skal brukes på dette. Det virker som det ligger et høyt politisk spill bak, koste hva det koste vil. Men pengene? De har vi ikke, sier Lund-Lyngmo.

Les også Bli med i diskusjonen: Er det riktig å splitte fylkene?

Snakkebobler

Krystallklart svar

Etter flere år med krangling med Erna Solbergs regjering om hvorvidt Troms og Finnmark burde være en eller to fylker, kan man snart sette et foreløpig punktum.

For den nye Støre-regjeringen har åpnet for at alle som ble ufrivillig gift, nå frivillig kan skilles. I løpet av noen uker blir det avgjort om det er flertall i fylkene for å deles eller for å holde sammen som i dag.

NRK forklarer

Deling av sammenslåtte fylker

Deling av sammenslåtte fylker

Hva er greia?

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på at de sammenslåtte fylkene kan oppløses hvis fylkene selv vil det. Dette er også nedskrevet i regjeringens plan for de neste fire årene.

Deling av sammenslåtte fylker

Hvorfor snakkes det så mye om nå?

Fylkene som ble slått sammen med virkning fra 2020 har fått frist på å sende en begrunnet søknad om hvorfor de deles igjen. Den skal sendes til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 1. mars.

Deling av sammenslåtte fylker

Hvilke fylker vil deles?

Før søknadene er sendt kan man ikke si noe for sikkert, men både Troms og Finnmark, Oslo og Viken og Vestfold og Telemark har signalisert at de ønsker å sende inn en søknad om oppdeling.

Deling av sammenslåtte fylker

Hva skjer så?

Når søknaden er sendt 1. mars, skal regjeringen legge fram forslaget om deling av fylkene for Stortinget. Det er de som må godkjenne at fylkene deles igjen.

Deling av sammenslåtte fylker

Hva vil skje framover?

Deling av fylkene skal skje fra 1. januar 2024. Innen da skal de politiske partiene rekke å ha en ny nominasjonsprosess, og nye kommunestyrer og fylkesting kan velges ved lokalvalget høsten 2023.

Deling av sammenslåtte fylker

Hvor mye koster alt dette?

Det er anslått at sammenslåingen av alle fylkene kostet 3,2 milliarder kroner. Hva delingen vil koste vet man ikke, men vi vet at summen varierer fra fylke til fylke.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har langt på vei lovet at regjeringen skal betale kostnadene direkte knyttet til oppløsningen.

Vil du at ditt fylke skal deles?

Ja, gi meg mitt gamle fylke tilbake nå!
41%
Nei, syns det er mye bedre nå
31%
Bryr meg egentlig ikke
28%

264 stemmer

I det nordligste fylket har politikerne vært så sikre på at de har folket i ryggen for skilsmisse, at de ikke engang har foretatt en folkeavstemning.

NRK og Polaris Media har derfor bedt InFact ta temperaturen på befolkningen, og spurt: hvor stor er egentlig støtten blant innbyggerne rundt deling?

Svaret er det nærmeste vi kommer krystallklart. Et stort flertall i folket støtter skilsmissen som er på gang.

Sveip for flere meninger her:

Sofie Steffensen

Sofie Steffensen i Tromsø mener hun ikke har nok kunnskap om hva fylkeskommunen egentlig er og gjør. – Jeg skjønner egentlig ikke årsaken til at fylkene ble slått sammen. Og er det egentlig vits å splitte de igjen?

Foto: Karl Biehl / NRK
Morten Kirkesæther

Morten Kirkesæther i Kirkenes vil at fylkene skal splittes. – Jeg har ikke veldig gode argumenter for det, men det er slik det var før. Jeg regner med det var bedre før.

Foto: Kristina Kalinina / NRK
Kari Nesje

Kari Nesje fra Alta er imot å dele fylkene igjen. – Nå har det kommet, og det koster mye ressurser å dele fylkene igjen. Jeg har ikke opplevd det som en ulempe på den tiden vi har vært sammenslått.

Foto: Kristina Kalinina / NRK
Anton Nilsen

Anton Nilsen i Kirkenes vil ha Finnmark som eget fylke. – Finnmark skal være Finnmark. Jeg tror vi har større kontroll når vi er alene. Nå har vi en annen styringsform og noen andre prioriteringer, og jeg er ikke helt fornøyd.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Motstanden klart svekket

Selv om flertallet for å splitte fylket er klart, viser meningsmålingen også at langt flere er blitt positive til storfylket i tiden etter sammenslåingen.

NRKs meningsmåling i mars 2018 viste at 86 prosent av de spurte finnmarkingene var imot tvangssammenslåing av Troms og Finnmark. Bare 10 prosent var for. I Troms var 73 prosent imot tvangssammenslåing, mens 21 prosent var for.

Sammenlignet med en måling i 2021 har folk i Finnmark blitt mer sikre på å splitte fylket.

Les også Meningsmåling i nord: Sp halvert siden valget – og Rødt er mer enn doblet

Stortingsrepresentantene Geir A. Iversen og Sandra Borch

Ingen brexit-effekt

Seks av ti vil altså tilbakeføre Troms og Finnmark til to fylker. Motstanden er størst i Øst-Finnmark. Og slik har det også vært siden diskusjonene om sammenslåing begynte, sier politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand.

– Følelsen av avstand og følelsen av statlig overgrep er størst i Finnmark, sier han.

Han har gått gjennom tallene, og lett etter en slags brexit-effekt. At unge er mer lysten på endring enn eldre. Men er de det?

– Det er ikke slik at unge er mer positive til å forbli ett fylke. Vi har sett tilsvarende målinger sørpå også, og heller ikke der er det store forskjeller, sier Nehru Sand.

I målingen fra InFact er det 45-64-åringer som er mest positive til videreføring av storfylket, og de eldste som er minst positive.

Les også – De skriver at jeg har sviktet. At jeg har vært hjernevasket

Ulf Trygve Ballo