Spår nye runder om fylkeskommunene

Mandag presenterte NRK en meningsmåling som viser at befolkningens støtte til fylkesdeling nesten er halvert i Vestfold og Telemark.

Samfunnsforsker Geir Vinsand i NIVI Analyse mener nedgangen er oppsiktsvekkende.

– Dette er dramatisk. Det viser en reell holdningsendring, sier han.

Også i Viken er det økende motstand mot fylkesdeling.

Samfunnsforskeren tror det er en reaksjon mot kostnadene og at politikerne driver med att- og fram-reformer.

– Dette viser hvor mye på jordet storting og regjering er som fusjonerer og reverserer fra det ene året til det andre, sier Vinsand.

Kommunal – og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik, sier de bare rydder opp etter den forrige regjeringen.

– Det var Høyre i regjering og Stortinget som tvang igjennom sammenslåing av disse fylkene mot lokale vedtak, sier Gjelsvik.

Are Karlsen, ordfører i Horten og Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat for nye Vestfold fylke, sier dette handler om hva de mener er best for innbyggere.

– Alle kommunene i Vestfold konkluderte med at vi kom dårligere ut etter sammenslåingen. Nå ligger alt til rette for at vi kan lage et nytt Vestfold fylke, sier han.

– Ubalanse i norgeskartet

Men Vinsand tror ikke regionreformen er over selv om Viken og Vestfold og Telemark deles.

– Vi får sju fylker på Østlandet med mange grenser og offentlige aktører, mens resten av Norge består av store regioner. Det blir en ubalanse i norgeskartet.

Derfor mener han debatten om nye fylker kommer til å fortsette.

– Jeg tror ikke resten av landet kommer til å finne seg i at Østlandet er så oppdelt. Det er for ressurskrevende, sier samfunnsforskeren.

Likevel ser ikke Vinsand bare negativt på de kommende fylkesdelingene.

– Vi er i en fase der vi må se på en ny organisering av fylkeskommuner. Spesielt Vestfold, med seks jevnstore kommuner, er i en særstilling når det gjelder å prøve ut nye forvaltningsformer.

– Har fulgt opp det vi lovet

Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet før stortingsvalget i 2021 at de ville oppløse tvangssammenslåtte fylker som ba om det.

Prisen for å dele opp tre fylker og en kommune er anslått til å være rundt 800 millioner kroner.

Vinsand tror de høye kostnadene har betydning for at støtten til fylkesdeling har gått ned.

– Jeg tror folk reagerer på at offentlig forvaltning bruker penger på å reversere regionreformen og splitte opp fagmiljøer, sier samfunnsforskeren.

Regjeringen har lovet at de skal dekke kostnadene, men kun 200 millioner kroner er satt av i statsbudsjettet for 2023.

Men det kommer mer, lover kommunal – og distriktsministeren. Absolutt nødvendige og direkte kostnader dekkes etter søknad, forklarer Gjelsvik.

– Vi vurderer behov for bevilgning i senere budsjett på bakgrunn av behandlingen av søknadene.

Han påpeker at regjeringen har fulgt opp det de har lovet og gitt de tvangssammenslåtte kommunene og fylkene en mulighet til å dele seg opp.

– Delingene er vedtatt av Stortinget, og skal gjennomføres. Nå domineres debatten av diskusjon om kostnadsdekning. Det kan her og nå gi utslag på meningsmålinger, mener Gjelsvik.

– For sent å snu

Åslaug Sem-Jacobsen er stortingsrepresentant for Senterpartiet i Telemark. Hun mener kostnadsfokuset har ført til at man glemmer godene.

– Hadde vi hatt en god debatt om det, så er jeg helt overbevist om at telemarkingen hadde vært sikker på at han ville hatt fylket sitt tilbake.

Stortingsrepresentanten mener det nå er viktig å holde seg til den opprinnelige planen. Det støttes av flere ordførere NRK har vært i kontakt med.

– Det er for sent å snu prosessen nå. Det må bli deling, sier Siri Blichfeldt Dyrland, ordfører i Midt-Telemark kommune (Sp).

Også i Vestfold står de fast på vedtaket om fylkesdeling.

– Vestfold og Telemark er veldig forskjellige. Vi har helt andre behov enn dem, sier Bjørn Ole Gleditsch, ordfører i Sandefjord (H).

– Vi kan ikke la oss styre av målinger som viser ulike stemninger fra uke til uke, sier Færder-ordfører Jon Sannes Andersen (Ap).