Skal forske på falske nyheter: – Det handler om sikkerheten vår

– Det er ikke bare militære aktører som er viktig for sikkerheten til et land. Vanlige samfunnsborgere spiller en utrolig viktig rolle når det gjelder destabilisering, sier forsker ved UIT Norges arktiske universitet, Gunhild Hoogensen Gjørv.

Derfor lanserer de nå prosjektet FAKENEWS. Prosjektet ska se nærmere på hvordan mennesker reagerer på feil- og desinformasjon i kriser og konflikter.

Gjørv viser til situasjonen mellom Ukraina og Russland, der hun mener Putin aktivt bruker desinformasjon som virkemiddel.

– Han vrir om historien og anerkjenner ikke Ukraina som en selvstendig stat, og bruker det som et påskudd for å gå inn med militær makt, sier professoren.

– Det er en veldig grov bruk av desinformasjon, men det stemmer ikke overens med hvordan Ukraina har operert og blitt anerkjent internasjonalt de siste 30 årene.

– Det handler om vår sikkerhet

Forskerne skal se nærmere på hvordan desinformasjon, tillit til myndighetene og motstandsdyktighet mot fake falske nyheter har vært i Norge og Sverige under migrasjonskrisen og koronapandemien.

– Det er et hav av informasjon der ute, og det er veldig lett å finne kilder som støtter tvilen vi har fra før. For eksempel når det gjelder vaksiner, sier Gjørv.

– Desinformasjon har som mål å så tvil blant befolkningen, og gjøre meningene vår mer polarisert. Da er det lettere å destabilisere oss.

Gjørvs inntrykk er at dette ikke har skjedd i veldig stor grad i Norge, sammenlignet med andre land – som i utgangspunktet har lavere tillit til myndighetene.

Men hun er opptatt av at vi må bli flinkere til å håndtere falske nyheter.

– Vi må klare å være uenig om ting, uten at tilliten til myndighetene eller hverandre forsvinner. Det handler om vår sikkerhet, sier Gjørv.

Store demonstrasjoner

I Canada ble 100 lastebilsjåfører nylig arrestert.

Sjåførene protesterte mot reglene fra statsminister Justin Trudeau og den kanadiske regjeringen som krever at sjåfører som krysser grensen må være vaksinert.

Det canadiske lastebilforbundet tok selv avstand fra disse demonstrasjonene, og poengterte at de aller fleste sjåførene var vaksinert.

– Men bruk at desinformasjon ble satt i gang for å oppildne folk, og plutselig ble folk som ikke hadde noe med det å gjøre en del av protesten, sier Gjørv.

Hun mener dette er et eksempel på hvilke konsekvenser disinformasjon kan få.

– Man fikk et inntrykk av at dette gjaldt alle lastebilsjåfører, og så ble det blandet sammen med en større antivaksine- og antistatskampanje, sier hun.

Ulik kultur

Johanne Berge Kalsaas er stipendiat ved Universitet i Bergen, og forsker på russisk digital kommunikasjon.

Hun poengterer at det er viktig å huske på de kulturelle forskjellene mellom Russland og Norge når vi gjør oss opp meninger om måten Putin kommuniserer på.

– I Russland er forholdet til historien og fortiden veldig følelsesladet. Kanskje i mye større grad enn hva vi er vant til i Norge, sier Kalsaas.

Hun tror derfor at vi kanskje oppfatter kommunikasjon som absurd og gammeldags.

– Dermed står vi kanskje i fare for å avfeie den som meningsløs, men i realiteten er dette veldig kraftig og virkningsfull retorikk – som har stor effekt, sier Kalsaas.

Skillet mellom ekte og falske nyheter viskes ut

I sitt forskningsarbeid har Kalsaas observert at hva som er riktig og ikke riktig stadig blir mindre viktig.

– Spesielt på internett er dette skillet blitt litt visket ut. Følelsene en påstand eller en sak vekker, er ofte viktigere enn sannhetsgehalten, sier hun.

Kalsaas tror at vi kanskje bommer litt når vi prøver å bekjempe falske nyheter.

– Man har hatt som taktikk å prøve å forebygge det med faktasjekk og kritisk tenkning. Den jobben er selvfølgelig viktig og bra, sier hun.

– Men min oppfatning er at det kanskje legges for mye vekt på å skille mellom hva som er fakta og hva som er feil. Det er ikke nødvendigvis det som er viktigst for om noe fester seg i bevisstheten til folk.

Men verken Kalsaas eller Gjørv tror vi får russiske- eller kanadiske tilstander i Norge, mest fordi vi generelt sett har høyere tillit til myndighetene og tradisjonelle medier.