Ukrainas forsvarsminister ber styrkene forberede seg på motgang og menneskelige tap

• Ukrainas president: Vi er ikke redde
• Russlands utenriksminister fnyser av vestlige sanksjoner
• Meldinger om at skytingen ved frontlinjene fortsetter
• Ukrainas forsvarsminister sier det kommer motgang og menneskelige tap
• Tyskland stanser gassrørledningen Nord Stram 2

I en TV-tale mandag kveld kunngjorde Russlands president Vladimir Putin avgjørelsen som har rystet store deler av den vestlige delen av verden.

– Jeg tror det er nødvendig å ta en beslutning vi burde tatt før; å umiddelbart anerkjenne uavhengigheten og suvereniteten til Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk.

Anerkjennelsen, som ble ratifisert av Dumaen tirsdag, gjelder også områder i Øst-Ukraina som i dag kontrolleres av ukrainske styrker, ifølge Kreml.

President Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov sier tirsdag at anerkjennelsen gjelder områdene som ble kontrollert av separatistene da de proklamerte sin uavhengighet i 2014.

Ukrainske regjeringsstyrker har siden gjenerobret store deler av de to regionene i en krig som har kostet over 14.000 mennesker livet.

Peskov sier også at han ikke kan kommentere om Russland allerede har sendt styrker inn i området.

Militær aktivitet i Donetsk

Den dramatiske beslutningen om å anerkjenne utbryterrepublikkene utløste hektisk diplomatisk aktivitet i FN-bygningen i New York i natt.

I et hasteinnkalt møte i FNs sikkerhetsråd fikk Russland klar beskjed av de fleste landene om at anerkjennelsen er et brudd på folkeretten.

Noen timer etter Putins tale kom meldinger om at Putin også ba sin forsvarsminister om å sende det han kaller «fredsbevarende styrker», inn i de opprørskontrollerte områdene.

Russlands viseutenriksminister Andrej Rudenko avviste tirsdag ettermiddag at russiske styrker er sendt til Donetsk og Luhansk.

Nyhetsbyrået Reuters har referert øyevitneskildringer som fortalte om «uvanlig store» militærkolonner i Donetsk i natt, bare timer etter Putins tale. Nyhetsbyrået har også publisert video av en kolonne militære kjøretøy. Reuters-reporterne sier de ikke har sett stridsvogner i gatene de siste dagene.

Øyevitnet forteller om fem stridsvogner i en kolonne i utkanten av byen, og to til i en annen del av byen.

Reuters melder klokken 15 tirsdag at det høres høye smell i byen Donetsk. Det skal ha vært seks eksplosjoner, men årsaken er ikke klar.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa tirsdag at russiske styrker var inne i Ukraina. Men Statsministerens kontor opplyste senere at Støre ikke mente å slå fast at russiske styrker hadde gått inn i Ukraina mandag.

Meldinger om militær aktivitet har kommet i flere russiske medier, uten at det har kommet presise anslag over store styrker det er snakk om.

Tirsdag formiddag sa en talsperson fra Kreml at avgjørelsen om å sende inn styrker til Donbass er avhengig av «hvordan situasjonen utvikler seg», ifølge Reuters.

Meldinger om at skytingen fortsetter

Situasjonen i området har vært svært spent den siste tiden. Ifølge ubekreftede meldinger fra det ukrainske forsvaret er to soldater drept og 12 får behandling på sykehus etter skyting det siste døgnet.

Det meldes også om en rekke brudd på våpenhvilen, de fleste av dem før Putin holdt sin tale. Ukrainske soldater ved frontlinjen meldte at det var stille i morgentimene.

Men tirsdag formiddag melder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa at skytingen ved frontlinjene er i gang igjen, ifølge Reuters. Dette bekreftes også av kilder NRK har vært i kontakt med i Svitlodarsk, i Donetsk-regionen.

Tidligere tirsdag anklaget en talsmann for de russisk-støttede separatistgruppene i Øst-Ukraina ukrainske styrker for å detonere en mine ved en vei i utbryterområdene tirsdag. Dette ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax. Det hevdes også at tre sivile er drept.

Reuters understreker at talspersonen ikke la frem bevis for påstandene. Ukrainske myndigheter har gjentatte ganger avvist lignende påstander som falske, påpeker nyhetsbyrået.

Ukrainas forsvarsminister advarte tirsdag sine styrker om at det kom til å bli motgang og menneskelige tap som en følge av Russlands handlinger.

– Det kommer til å bli motgang. Det kommer til å bli tap. Vi er nødt til å tåle smerte, overvinne frykt og fortvilelse, sier Oleksij Reznikov i en uttalelse på forsvarsdepartementets hjemmeside.

– Vi er ikke redde

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, talte i natt til folket. Han uttalte at man ikke ønsker en krig med nabolandet. Samtidig var det lite som tydet på at han har latt seg skremme av Putin.

Zelenskyj var tydelig på at anerkjennelsen av de to utbryterrepublikkene er et angrep på Ukrainas uavhengighet.

– Vi har forpliktet oss til det fredelige og diplomatiske sporet, vi vil følge det og kun det. Men vi er et selvstendig land. Vi er ikke redde for noe eller noen, vi skylder ingen noen ting og vi gir ikke noe til noen, sa Zelenskyj i den TV-sendte talen.

Zelenskyj sier at de er forberedt på alt, og at anerkjennelsen Donetsk og Luhansk gir Russland et påskudd til å rettferdiggjøre soldatene de har hatt utplassert i Donbass-regionen siden 2014.

Ukrainas president sier også han forventer støtte fra land i vesten, og at lander nå venter på «klare og effektive støttegrep fra våre partnere».

Zelenskyj sa også at Russland i praksis trekker seg fra Minsk-avtalen, som har blitt sett på som den beste muligheten for en løsning.

– Latterlig

USA er blant landene som har vært skarpest i kritikken Russlands anerkjennelse av utbryterrepublikkene. USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield kaller også betegnelsen «fredsbevarende styrker» latterlig.

– Han kaller dem fredsbevarende styrker. Men vi vet hva de virkelig er, sa hun, og la til at Putins tale er full av opprørende og falske påstander.

FN-ambassadøren sier utplasseringen av styrker åpenbart er et forsøk på å skape et påskudd for en videre invasjon av Ukraina.

Stopper planlagt gassrørledning

Både fra amerikansk og europeisk hold er det ventet omfattende sanksjoner mot Russland som følge av oppskaleringen av konflikten. Både EU og USA sier detaljene blir kjent i ettermiddag, men den første konkrete sanksjonen er allerede klar.

Forbundskansler Olaf Scholz sier Tyskland ikke vil gå videre med den planlagte gassrørledningen Nord Stream 2 etter den russiske anerkjenningen av de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina, melder Reuters.

Den ferdigbygde ledningen skulle frakte gass fra Russland til Tyskland via Østersjøen. Allerede i november satt Tyskland godkjenningen på vent, av politiske årsaker.

I tillegg til sanksjoner tar Scholz til orde for ytterligere diplomati og samtaler med Russland for å forhindre en katastrofe i regionen, melder AFP.

Fortsetter å levere våpen til Ukraina

Storbritannias statsminister Boris Johnson hasteinnkalte tirsdag morgen til et sikkerhetsmøte. I møtet ga han uttrykk for at det virker som Putin har forberedt seg på en «fullskala invasjon».

– Det tragiske er at Putin har omgitt seg med likesinnede rådgivere som sier at Ukraina ikke er et ordentlig land. Jeg tror han kommer til å finne ut at han har feilvurdert situasjonen alvorlig, sier Johnson.

Han sier også at Ukraina har rett til å forsvare seg, og at Storbritannia vil fortsette å levere våpen til landet.

Fnyser av sanksjoner

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov lar seg tilsynelatende ikke skremme av trusselen om vestlige sanksjoner, og kaller dem «forutsigbare».

– Våre europeiske, amerikanske og britiske kolleger vil gi seg før de har forsøkt å bruke alle sine alternativer når det gjelder den såkalte «straffen av Russland», sier Lavrov tirsdag.

– Vi er vant til det. Vi vet at sanksjonene ville blitt innført uansett, i alle tilfeller. Med eller uten grunnlag, sier Lavrov.

Utenriksministeren avviste også at Ukraina har rett på suverenitet, ifølge Interfax.

Samtidig melder Kreml at man fortsatt er åpne for diplomatiske løsninger og interessert i å bevare roen.

Putin: Russland ble «ranet» da Sovjet brøt opp

I talen Putin holdt mandag kveld ga han en historisk forklaring på hvorfor han anerkjenner områdene øst i Ukraina som uavhengige.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters kalte han Ukraina en «integrert del av vår egen historie». Han sa Øst-Ukraina anses som historisk russisk land, og at det moderne Ukraina ble etablert av det kommunistiske Russland.

Russland ble «ranet» da Sovjetunionen brøt opp i 1991, sa Putin ifølge Reuters.

Han hevdet Russland er klar for å vise hvordan ekte «av-kommunisering» ser ut.

I en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet tirsdag morgen heter det at man vil ratifisere avtalene med de to utbryter-regionene, før man skal diskutere akkurat hvor de nye grensene skal gå.

Krever slutt på militære operasjoner

Putin har også latt seg avbilde med de prorussiske separatistlederne under en signeringsseremoni fra Øst-Ukraina. Ifølge AFP signerte de avtaler om vennskap og bistand. Ifølge disse avtalene skal Russland få lov til å bygge militærbaser i utbryter-områdene.

Den russiske presidenten krevde i talen at Ukraina umiddelbart avslutter militæroperasjoner øst i landet, ifølge AFP.

– Ellers vil alt ansvar for en eventuell fortsettelse av blodsutgytelsen være fullt ut på samvittigheten til regimet ved makten i Ukraina, la han til.

Putin kom også med flere anklager mot landet. Han hevdet ifølge Reuters at Ukraina har en økning i nynazisme, at klaner med oligarker er utbredt og at landet er en amerikansk koloni med et «marionettregime».

Putin gjentok også i talen mandag at Nato ikke har møtt Russlands sikkerhetskrav.

Samtidig uttalte Russlands FN-ambassadør i nattens møte i sikkerhetsrådet at landet fortsatt er villige til å prøve å finne en diplomatisk løsning på konflikten. I en uttalelse heter det også at man er innstilt på at det planlagte møtet med USAs utenriksminister Antony Blinken torsdag, fortsatt skal finne sted.

– Til og med i de vanskeligste tidene sier vi at vi er klare for forhandlinger, sier en talsmann for det russiske utenriksdepartementet i en tale sendt på YouTube, ifølge AFP.

Kinas FN-ambassadør har advart alle involverte land mot handlinger som kan oppildne spenningen i området.

– Legitimerer invasjon av hele Ukraina

Forskningsleder ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole, Tormod Heier, sier Russlands anerkjennelse av områdene i Øst-Ukraina som suverene enheter bereder grunnen for å kunne gå i inn med «fredsbevarende styrker», for så å kunne hevde at man har blitt «invitert inn» av opprørsgruppene.

– Da får du en mer legitim profil som det er lettere å selge til eget militære, men også til egen befolkning. Her kan man gå inn å si at man ønsker å stabilisere situasjonen hvor det tross alt, med russiske øyne, bor over 700.000 innbyggere med russisk pass, sier Tormod Heier til NRK.

Samtidig tror Heier at russerne vil prøve å ha en lav profil når det gjelder stridshandlinger, for å unngå at situasjonen kommer ut av kontroll.

Geir Flikke er statsviter og professor ved Universitetet i Oslo. På spørsmål om Russland nå teknisk sett er i krig med Ukraina, svarer han – som Heier – at Ukrainas territorielle suverenitet i alle fall er krenket.

Karen-Anne Eggen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier og følger den sikkerhetspolitiske situasjonen øst i Europa tett.

– Basert på talen går Putin langt i å legitimere en invasjon av hele Ukraina, mener Eggen.

Følg utviklingen her: