Hopp til innhold

Slik avslører du falske nyheter

Hvorfor usannheter blir spredt på nett, hvorfor det er et stort problem og hva du kan gjøre for å beskytte deg.

Slik avslører du troll og botter.

SJEKK KILDEN: Finn ut hvem som er den opprinnelige avsenderen, og se om dette er en troverdig kilde uten skjulte motiver.

Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

Vestlige land tar ikke trusselen fra usannheter på nett tilstrekkelig alvorlig, mener forfatter av How To Lose The Information War, Nina Jankowicz.

Hun sier den beste løsningen på problemet med usannheter på nett er en opplyst befolkning som tenker kritisk rundt det de leser på nett.

Under får du fire tips du kan bruke for å bli bedre til dette.

Illustrasjon: ALEXANDER SLOTTEN
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

– Det finnes mange grunner til hvorfor folk sprer usannheter på nett. Nasjoner sprer usannheter for å skape kaos og forvirring hos befolkningen til sine motstandere, andre vil tjene penger på klikk, forklarer Jankowicz til NRK.

Problemet er utbredt, og mange lar seg påvirke.

Foto: NTB SCANPIX

Vaksinemotstandere demonstrerer mot korona-tiltakene i Florida i april.

Foto: NTB SCANPIX

Forrige uke måtte Microsoft-grunnlegger og mangemilliardær Bill Gates gå ut og avkrefte at han gjennom vaksiner forsøker å sette inn små chipper som sporer folks bevegelser.

En undersøkelse utført av YouGov viste at hele 40 prosent av republikanske velgere i USA trodde på denne konspirasjonsteorien.

Illustrasjon: ALEXANDER SLOTTEN
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

45% av alle twitterkontoene som diskuterer Covid-19 er sannsynligvis botter, ifølge en undersøkelse utført av Carnegie Melon University. Botter er robotbrukere på nett som er programmert til å skrive de tingene den som programmerte dem ønsker at de skal skrive.

Her er fire tips for å beskytte deg mot usannheter:

1. PASS DEG FOR STERKE FØLELSER

Illustrasjon: ALEXANDER SLOTTEN
Foto: Alexander Slotten / NRK

Dersom du blir sint eller redd av noe du leser, stopp opp, pust litt og tenk «Hva er dette?» anbefaler Sølve Kuraas Karlsen i Faktisk.no.

2. SJEKK ALLTID KILDER

Illustrasjon: ALEXANDER SLOTTEN
Illustrasjon: Alexander Slotten

Tenk alltid «hvem er det som sier dette, og hvorfor?»

– De som kommer med usannheter blir ofte revet med og sprer ting som ikke er sant, med gode intensjoner. De glemmer å sjekke kilden og deler videre, sier Sølve Kuraas Karlsen i Faktisk.no.

Det du må huske å gjøre er å finne ut hvem som er den opprinnelige avsenderen, og se om dette er en troverdig kilde uten skjulte motiver.

– Jeg anbefaler å gjøre det til en rutine i vennekretsen at dere alltid spør «hvor har du dette fra?» eller «hvor leste du det da?» når dere diskuterer og snakker sammen, anbefaler Kuraas Karlsen.

Per Arne Kalbakk er etikkredaktør i NRK og gir journalister råd og føringer om god kildebruk.

– Alle kan publisere ting på nett, og noen prøver å lure andre med å legge ut falske nyheter. Derfor er det viktig å sjekke hvem som egentlig har laget nyheter som er delt på nett og sosiale medier, sier Kalbakk.

Han har noen gode råd når du skal sjekke kilder på nett.

Etikkredaktør Per Arne Kalbakk

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk

Foto: NRK

Etikkredaktørens tips:

  • Har du ikke hørt om den som uttaler seg i saken før? Google navnet og sjekk om dette er noen som ofte snakker om lignende ting, eller om dette er første gang navnet dukker opp i denne sammenhengen.
  • Virker nyheten veldig overraskende, rar eller provoserende? Sjekk om andre medier har dekket den samme saken – hvis ingen andre har laget noe om en veldig oppsiktsvekkende sak, er det ofte et tegn på at saken kan være falsk.
  • Sjekk adressen til nettstedet. Hvis en sak som skal komme fra VG ikke har URL-adressen vg.no er det neppe en ekte VG-sak.

Det er veldig viktig å være kritisk til hvem som er avsender av det du ser eller leser.

3. GJENKJENN PROPAGANDA

Illustrasjon: ALEXANDER SLOTTEN
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

Propaganda er forsøk på å hindre rasjonell kritisk tenkning og skjule egentlig agenda ved å spille på følelser som sinne, skam eller frykt, sier ekspert på propaganda, Haavard Koppang. Han er førsteemannuensis ved BI og har skrevet boken «Social Influence by Manipulation: A Definition and Case of Propaganda».

Dette er tegn på at noe kan være propaganda:

  • Ensidig argumentasjon, hvor bare én side av saken blir presentert.
  • Appell til gruppetilhørighet, hvor man enten er enig eller så er man en fiende.
  • Ting virker litt for enkelt, propaganda opererer med svart/hvitt-kategorier.

4. PASS DEG FOR BOTTER OG TROLL

Illustrasjon: ALEXANDER SLOTTEN
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

De prøver å skape splittende diskusjoner på nettet. De ønsker ikke å samle folk bak sine meninger, men fronter det motsatte synet bare for å skape bråk, sier Kuraas Karlsen i Faktisk.no.

Hvorfor spres usannheter på nett?

Han forteller at politiske aktører ofte sprer falske nyheter for å forvirre. De vil at du skal tenke at det ikke er mulig å vite hva som er sant. Når man tror dette er man et lett bytte for de som ønsker å påvirke deg eller tåkelegge politikken.

– Det politiske systemet vårt er basert på tillit. Det er det som gjør at samfunnet fungerer. At man stoler på media og sentrale myndigheter.

Konspirasjonsteorier, for eksempel, er med på å ødelegge tillit og gjøre folk paranoide, forklarer han.

AKTUELT NÅ