NRK viste pedagogikkstudent Maren Widerøe Øvre (22) en nyhetsartikkel om en HIV-positiv voldtektsmann på rømmen.
Følelsene vekkes i Øvre når hun ser artikkelen. Hun reagerer med å bli opprørt.
– Først og fremst tenker jeg på offeret. Det er ganske mye å ta inn over seg, særlig når man bare har lest saken litt fort, sier hun.
Artikkelen hun fikk lese var ett av eksemplene på falske nyheter, som ble brukt i en forskningsstudie gjort av Simula Research Laboratory og publisert i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.
Øvre tror det er mye som skal til for at unge klarer å skille mellom falske og ekte nyheter i hverdagen.
– Jeg har sikkert lest mange nyhetssaker som ikke er helt troverdige, sier hun.
– Er den fake?
Deltakerne i studien leste først falske nyhetsartikler. Deretter svarte de på hvor troverdige nyhetene var, og hvilke følelser de skapte.
Forskningen fastslår at personer som reagerer med sterkere følelser har lettere for å tro på, og dele, fiktive nyheter.
Har du kommet over falske nyheter?
NRK spurte studenter ved høgskolen om å lese den falske nyheten. Flere mente at dette kunne vært en ekte artikkel.
Jonas Sælebakke (21) er enig i at det kan bli vanskeligere å oppdage falske nyheter hvis en kjenner på sterke følelser.
– Du mister litt rasjonalitet hvis du blir forbanna, lei deg eller får sympati, sier han.
Følelser mot logikk
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Petra Filkuková har utført studien.
MANIPULASJON: Førsteamanuensis ved Høyskolen i Innlandet, Petra Filkuková har selv opplevd hvordan falske nyheter kan ha store konsekvenser.
Foto: Erlend Moe / HINNHun sier det er interessant å se hvordan følelser kan overstyre logikken når folk leser falske nyheter.
– Vi kan se ut ifra undersøkelsen at hvis en person opplever sterkere negative følelser enn andre, som irritasjon eller tristhet, stoler de lettere på falske artikler, sier Filkuková.
I studien ble det også brukt to forskjellige versjoner av sakene. En hvor gjerningsmannen var av arabisk opprinnelse, og en hvor han var skandinavisk.
SKANDINAVISK VS ARABISK: Sveip for å se forskjellen på de to versjonene. Hvilken versjon vekker mest følelser hos deg?
HINNForskningen i studien tok utgangspunkt i to grupper. En gruppe med personer på 65 til 76 år og en gruppe hvor deltagerne var i 20-årene.
58 prosent av de yngre svarte at artiklene i forskningen var troverdige og 71 prosent av de eldre sa det samme.
Selv om det er utfordrende å gjøre folk mer oppmerksom på falske nyheter, håper Filkuková at forskningen hennes kan bidra til at flere kan oppdage at det de leser ikke alltid stemmer.
Filkuková er ikke den første som forsker på falske nyheter, men hun sier at det ofte er blitt brukt eksempler som er veldig lette å gjennomskue i tidligere forskninger.
– Jeg ville bruke mer troverdige falske nyheter, sier hun.
Kjenner du på sterke følelser når du leser nyheter?
Anklagelser om pedofili
Filkuková er opprinnelig fra Tsjekkia og husker godt hvordan falske nyheter ble brukt for å sverte en av presidentkandidatene under valget i 2018.
Presidentkandidat Jiri Drahos ble blant annet anklaget for å være pedofil, en tyv og for å samarbeide med kommunister.
Dette er en av grunnene til at Filkuková forsker på falske nyheter.
– Den gangen ble nyhetene med falske og grove anklagelser mot presidentkandidaten spredt blant mange eldre velgere. De utgjør en stor velgergruppe med mye makt, forteller hun.
Tilsynelatende er dette den samme falske nyheten. Forskjellen er at i den ene er gjerningsmannen beskrevet med arabiske trekk. I den andre har gjerningsmannen skandinaviske trekk.
Studenten Maren Widerøe Øvre mener det er fort å bli feilinformert hvis en er i et ekkokammer på nett.
Hun blir stadig overrasket over de falske nyhetene som finnes der ute. Blant annet forteller hun om deep fake-videoer av president Barack Obama.
– Det er sjokkerende å se at en kan manipulere noe så mye, sier hun.
Hei, du!
Har du noen tanker om denne saken, eller har du tips til andre saker?
Jeg fordyper meg mest i kulturens verden eller skriver om psykisk helse, men blir glad for alle innspill.
Gjerne ta en titt på tidligere saker jeg har skrevet tidligere:
