Hopp til innhold

Forskere mener torskeoppdrett utgjør en trussel mot kysttorsken

For første gang har forskere undersøkt risikoen ved torskeoppdrett. Rømming er ett av faremomentene, men næringa kan støte på et annet problem som ikke finnes i lakseoppdrett.

Oppdrettstorsk hos Nofima i Tromsø

Rapporten konkluderer med at det vil være størst fare for kysttorsken fra Stadt og nord til Bodø.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Hvis det kommer rømt torsk ut i fjordene våre så kan det påvirke egenskapene slik at den ville torsken kan bli annerledes eller svekket, sier forsker ved Havforskningsinstuttet, Pål Arne Bjørn til NRK.

Rapporten er bestilt av Fiskeridirektoratet for at myndighetene skal få et bedre kunnskapsgrunnlag. Torskeoppdrett tas nå inn i den årlige risikoanalysen.

Her frykter forskerne at oppdrettstorsken som er avlet frem av mennesker skal rømme fra fiskemerdene og blande genene sine med kysttorsken.

Det kan gjøre at kysttorsken ikke tåler påkjenninger like godt. Bjørn viser til erfaringene med rømt oppdrettslaks.

Man kan si det så enkelt at det fører til færre fisk og svekkede bestander. Og vi frykter jo at det samme vil kunne skje med torsk. Men kanskje i enda større grad. Det er ikke de samme barrierene mellom oppdrettstorsk og den ville torsken.

For torsken har en annen egenskap som laksen ikke har.

Mens oppdrettslaksen ikke gyter i merdene, gjør torsken nettopp det, ifølge forskerne. Dermed kan fiskeeggene lekke ut, og oppdrettstorsk vokse opp i det fri.

forsker, Pål Arne Bjørn

Forsker Pål Arne Bjørn ved Havforskningsinstituttet har ledet risikoanalysen som er bestilt av Fiskeridirektoratet.

Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet

Anbefalingen fra ekspertgruppa ved Havforskningsinstituttet er tydelig. Man bør ikke gå for fort frem med storskala torskeoppdrett ettersom den ville kysttorsken er sårbar og svekket fra før.

Vi håper at forvaltning og næring vil få litt tid på seg til å tenke på hvordan man skal utvikle torskeoppdrett, slik at man ikke kommer opp i mange av de samme problemene som man har med lakseoppdrett i dag, sier Bjørn.

Femtegenerasjons oppdrettstorsk

Oppdrett av torsk har blitt prøvd tidligere. Den blir beskrevet som en utbryterkonge som gnager seg gjennom merdene og stikker av.

For oppdretterne var et annet problem at den ikke vokste raskt nok. Sammen med sykdom, prisfall og en finanskrise i 2008 ble det konkursras. På tre år var over en milliard kroner forduftet.

I mellomtida har Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt med å putte penger inn i et nasjonalt avlsprogram for torsk. Det har gitt en ny type oppdrettstorsk som vokser raskere, og troen på lønnsomhet blant oppdretterne har blitt større.

– Sannsynligheten for at den vil blande seg med villfisk er kraftig redusert.

Det sier Øyvind Hansen som er leder for Nasjonalt avlsprogram for torsk ved Nofima i Tromsø.

Årsaken, ifølge han, er at den forrige oppdrettstorsken gikk gjennom to og tre kjønnsmodninger. Nå vokser femtegenerasjonen dobbelt så raskt og har knapt en gyting, ifølge Hansen.

Leder for Nasjonalt avlsprogram for torsk, Øyvind Hansen i Nofima.

Øyvind Hansen ved Nofima sier de har avlet frem en roligere fisk.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Når fisken vokser bra i merd så bruker den ikke så mye tid på å bryte seg ut.

Hansen sier også at det nesten ikke har vært sykdomstilfeller. Han vet bare om ett.

Vil sette seg inn i rapporten

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran har uttalt at torskeoppdrett vil få stor betydning.

Ifølge Havforskningsinstituttets rapport ligger det i 2022 inne 41 søknader om torskeoppdrett. Hvis alle godkjennes vil det være over en dobling fra i dag, med en total produksjon på 170.000 tonn.

Les også Nå puttes millioner inn i torskeoppdrett: – Det er som å drive avl på et husdyr

Lokaliteten Hornet i Romsetfjorden i Øksnes kommune, torskeoppdrett for Vesterålen Havbruk AS

– Vi er jo klar over at kysttorsken er truet, og det har den vært over lang tid, sier Arne Karlsen.

Han er leder i faggruppen for torskeoppdrett i Sjømat Norge, og daglig leder i fiskebedriften Gunnar Klo i Øksnes. Han er bekymret for kysttorsken, men klar på en ting.

– Det er jo ikke torskeoppdrettsnæringa som har forårsaket den her situasjonen. Men vi er veldig opptatt av at vi ikke skal true kysttorsken.

Arne Karlsen i Sjømat Norge.

Arne Karlsen er leder for faggruppen som jobber med torskeoppdrett i Sjømat Norge.

Foto: Kasper Holgersen / NRK

Karlsen sier det ikke er snakk om å doble produksjonen over natta, men gradvis.

– Vi må ha en trygg og sikker oppbygging av næringa. Det her er ønsket fra politisk hold, og vi ønsker å skape helårlige arbeidsplasser. Det tror jeg vi skal klare fint.

Hvordan skal dere sørge for at kysttorsken ikke blir truet?

– I indre fjordsystemer der det er mye kysttorsk og eggene blir igjen når den gyter, er kanskje områder vi skal være mer forsiktige med å ha torskeoppdrett.

Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram sier at det er gjort utrolig mye forskning siden sist en drev med torskeoppdrett.

– Utviklinga har vært stor. Vi skal nå sette oss inn i faktagrunnlaget og se om det er tatt inn den siste forskningen.

Torskeoppdrett. Slakt i Averøy.

Slakting av torsk ved et oppdrettsanlegg i Averøy i Møre og Romsdal.

Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRK

Hei!

Hei!

Tenkte du på noe når du leste denne saken? Eller har du tips? Da må du gjerne send meg en e-post.

Jeg har tidligere skrevet om fiskeriavtalen mellom Norge og Russland, russisk og ukrainsk vennskap på Svalbard, og snøkrabbesaken som kan koste milliarder.

Signal: +47 99128067

E-post: dan.henrik.klausen@nrk.no

Flere nyheter fra Troms og Finnmark