– Det er helt klart at regjeringen har vært under et betydelig press for å gjøre endringer i dagens ordning.
Det sier forskningsprofessor Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt om regjeringens avgjørelse om å begrense russiske fiskefartøy til tre norske havner. I tillegg skal Tolletaten intensivere kontrollen av russiske fartøy.
Norge og Færøyene har hittil vært de eneste landene i Europa som har sluppet inn russiske fiskefartøy. Dette har regjeringen begrunnet med hensynet til den norsk-russiske fiskeriforvaltningen.
Men ifølge Hønneland har russiske fiskebåter ikke rett til å lande fangst i Norge gjennom fiskeriavtalen.
– Nei, det er ikke en del av det fiskeripolitiske avtalekomplekset mellom Norge og Russland. Det er en separat sak, sier Hønneland.
Han forklarer at det norsk-russiske samarbeidet bygger på to avtaler fra 1975 og 1976. Den ene er å etablere en fiskerikommisjon som fastsetter fiskekvoter og fordeling. Den andre er å gi hverandres båter tilgang til å fiske i sine økonomiske soner.
Tore Henriksen som er professor på havrett ved UiT, er enda tydeligere.
– Norge har ingen rettslige forpliktelser til å la russiske båter lande fangster i Norge.
Ville være tilbakeholden med utestengelse
Tidligere denne uka gjorde NRK Nærings- og fiskeridepartementet kjent med opplysningene om at ikke var forpliktelser i fiskeriavtalen. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran fikk spørsmålet om hvorfor dette da ble brukt som argument for å la russiske fiskefartøy legge til i norske havner.
Da svarte Skjæran at en hovedprioritet for Norge var å sørge for bærekraftig fiskeriforvaltning i Barentshavet.
– Vi må derfor være tilbakeholdne med å treffe beslutninger som setter fiskerisamarbeidet med Russland og den bærekraftige fiskeriforvaltningen i fare. Dette er bakgrunnen for at russiske fiskefartøy fortsatt får gå til norsk havn.
Under pressekonferansen torsdag spurte NRK fiskeriministeren om Norge er juridisk forpliktet til å slippe russiske fiskefartøy til norske havner.
– Det er ikke noe direkte sammenheng mellom det å hegne om fiskerisamarbeidet og unntagelsen fra havneforbudet, men det henger likevel sammen. Det er en grunnleggende norsk interesse å hegne om fiskerisamarbeidet. Det sikrer bærekraftig forvaltning av fiskestammene i Barentshavet, sa Bjørnar Skjæran.
– Mellomløsning
Hønneland mener at man fra Nærings- og fiskeridepartementet ikke har ønsket å stenge havnene, mens andre deler av forvaltningen trolig har ønsket dette.
– Da har man valgt en mellomløsning, altså stenge generelt men holde åpent i tre havner.
Under torsdagens pressekonferanse gjorde fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) det klart at fiskerisamarbeidet med Russland fortsetter tross begrensningene.
Guri Melby, leder i Venstre, synes det er fint at ekspertene bekrefter det Venstre har sagt hele tiden.
– Det finnes ikke noe juridisk som forhindrer oss i å si at disse supertrålene ikke får lov til å komme i land med fisken sin, i våre havner.
Hun mener det handler om en politisk prioritering, og at det er paradoksalt at Russland stengte havnene for norske fiskefartøy i 2014.
– Hvis det å stenge havnene er et brudd på fiskeriavtalene, så har jo Russland brutt dem for åtte år siden.