Hopp til innhold

Gamle avtaler gjør at Norge kan kreves for milliardbeløp: – Helt utrolig

Utenriksdepartementet begrenser nå muligheten for økonomiske søksmål mot Norge.

Snøkrabbebåten «Senator» i Kirkenes

ARRESTERT: Snøkrabbebåten «Senator» til kai i Kirkenes i januar 2017, etter at den ble oppbrakt av Kystvakten. Rederiet saksøkte Norge i 2020.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

– Det er helt vanvittig. Norge har gitt selskaper muligheten til å saksøke Norge, dersom det er endringer i lover og regler, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Et latvisk rederi krever 5 milliarder kroner i erstatning fra Norge.

Høyesteretts syn er at rederiet har fisket ulovlig. Likevel kan saken koste Norge dyrt.

Grunnen er at Norge på 90-tallet undertegnet avtaler med flere land, såkalte investeringsavtaler.

Torgeir Knag Fylkesnes

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener investeringsavtalene må avvikles.

Foto: Torstein Bøe

Disse beskytter norske investeringer i utlandet og omvendt. Tvister mellom selskap og stat avgjøres av en voldgiftsdomstol.

– Og da kan de komme med sånne helt utrolige søksmål. Det her må vi få en slutt på, tordner SV-nestlederen.

Han krever at avtalene sies opp.

– Det er regjeringen godt i gang med, svarer statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap).

Les også: Høyesterett: Norge har enerett på Svalbards kontinentalsokkel

Høyesterett avgir dom om snøkrabbefiske.
Høyesterett avgir dom om snøkrabbefiske.

– Skepsis mot å overlate kontrollen

Norge har sagt opp rundt halvparten av avtalene. Bakgrunnen er at flertallet av EU-landene er enige om avvikling, ifølge Utenriksdepartementet.

– Man mener at de nasjonale domstolene er gode nok for å ivareta rettssikkerheten, sier jusprofessor Stig Solheim ved Universitetet i Tromsø.

– Det er nok også en generell skepsis mot å overlate for mye av kontrollen til overnasjonale organer, sier Solheim.

Stig Harald Solheim

Professor Stig Solheim ved Universitetet i Tromsø.

I første omgang er 8 av totalt 14 avtaler med andre EØS-land avsluttet.

Dermed kan de ikke lenger brukes for å løse tvister mellom investorer og stat.

– Norske myndigheter har panikk, sier professor Mads Andenæs.

Han er en av advokatene som fører saken på vegne av det latviske rederiet Sia North Star. Han hevder oppsigelsene dreier seg om snøkrabbesaken, og at myndighetene er redde for å tape søksmål.

Disse avtalene skal fremme investeringer, og de har vært gode nok for Norge når det gjelder å beskytte norske investeringer i utviklingsland, sier Andenæs.

Søksmålet mot Norge fortsetter

Norge ble i 2020 brakt inn for voldgiftsdomstolen ICSID i London.

Rederiet krever erstatning for tap av inntekter, som følge av at de ikke får fiske snøkrabbe ved Svalbard.

Det kan bli kostbart.

En saksøkt stat har i i snitt kostnader på 4,7 millioner amerikanske dollar, viste en studie.

Snøkrabbe

Et latvisk rederi saksøker Norge for 5 milliarder kroner fordi de ble nektet å fiske snøkrabbe ved Svalbard.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Utenriksdepartementet avviser erstatningskravet fra rederiet.

Høyesterett her til lands har avgjort at Norge har enerett på fiskerettighetene ved Svalbard. Men synet er omstridt.

– Den internasjonale voldgiftsdomstolen må ta stilling til det samme spørsmålet. Det kan jo tenkes at de ser noe annerledes på spørsmålet, sier jusprofessor Stig Solheim.

En dom kan komme i vår.

Les også: Pappaen ga fra seg et skrik, og forsvant i det arktiske, iskalde havet

Roman Solovjovs
Roman Solovjovs