Hopp til innhold

Nå puttes millioner inn i torskeoppdrett: – Det er som å drive avl på et husdyr

For ti år siden floppet satsinger på torskeoppdrett. Nå puttes flere titalls millioner inn i et nytt forsøk på oppdrettstorsk i nord, og det kan øke kiloprisen på sikt.

Lokaliteten Hornet i Romsetfjorden i Øksnes kommune, torskeoppdrett for Vesterålen Havbruk AS

Lokaliteten Hornet i Romsetfjorden i Øksnes kommune, Vesterålen. Vesterålen Havbruk AS har her sine merder for torskeoppdrett, og vil kunne starte slakting til neste år.

Foto: Vesterålen Havbruk AS

Oppdrett av laks har lenge vært en av kronjuvelene i norsk sjømateksport.

Bare fram til august 2021 har Norge eksportert laks for nærmere 50 milliarder kroner, ifølge tall fra Norges Sjømatråd.

Sjømatindustrien står for godt over 100 milliarder i inntekter totalt, hvert år.

En skulle tro at det skulle være like lukrativt å avle opp torsk i oppdrettsmerdene.

Men fram til nå, har det vært lettere sagt enn gjort.

Feilvurdering ga fiasko

Da prosjektene rundt oppdrettstorsken startet helt tilbake i 2003, ble det brukt en type torsk som det viste seg ikke var tilpasset et liv i merdene.

Innen 2010 var eventyret i realiteten over.

Nå skal problemene derimot være løst.

I Vesterålen skal et nytt selskap være med på det som kan bli et nytt, norsk sjømateventyr i fremtiden.

Arne E. Karlsen i Klo Holding AS.

Arne E. Karlsen i Klo Holding AS.

Foto: Hege Abrahamsen / Bris Studio AS

– Vi satser jo på torskeoppdrett igjen. Og det er ikke bare vi på Myre som gjør det, det er flere aktører langs kysten som tror at denne næringen kommer opp igjen, sier Arne E. Karlsen i Klo Holding AS.

Sammen med Odd Berg AS danner de selskapet Green Cod AS.

Helårstorsken frister

Karlsen & co. har ikke fått fisk i sjøen enda, men ut ifra rapporter fra andre steder hvor de har kommet lenger, så er han positivt innstilt.

Til sammen skal de investere flere titalls millioner.

Akkurat nå mener Karlsen at det som kan hemme veksten, er tilgang på yngel og lokaliteter.

– Det blir nok noen tusen tonn i årene fremover, men lykkes en samlet næring, vil det bli flere titusen tonn. Det er kunder, spesielt i Europa, som ønsker fersk torsk hele året. Så for oss er det også viktig for å få helårlige arbeidsplasser både på sjø og på land.

Les også: Torskeoppdrett enda i flopp for ti år sidan – no vil fleire satse

– Men nordmenn er ikke så gode til å spise hvit fisk. Har dere tatt høyde for det?

– Jeg håper jo hele verden spiser mer sjømat, både hvit og rød og oppdrett og vill. Det er fantastiske produkter.

Torskeoppdrett. Slakt i Averøy.

Slakting av torsk ved et oppdrettsanlegg i Averøy i Møre og Romsdal.

Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRK

Tror på prisvekst

I samme område har Vesterålen Havbruk AS allerede fått 200.000 yngel i vannet, og gjør seg klar til å begynne slakting av oppdrettstorsk om et års tid.

De har brukt rundt 25 millioner så langt på investeringer rundt torskeoppdrett.

I året som kommer anslår de at enda noen titalls millioner må brukes før de kan få noe igjen.

Direktør for oppdrett i selskapet, André Reinholdtsen, sier at fisken vokser og trives.

– Den største utfordringen er jo å finne et sted å gjøre det på, og å få tak i yngel, men utover det har det gått fint. Vi satt ut fisken i august, og satser på å kunne slakte de første om rundt et år.

– Hvordan er forskjellen på «villtorsk» og oppdrettstorsk?

– Det vi har sett så langt er at vi kan få et betraktelig bedre utbytte på denne torsken enn vi kan få på villfisken. Skreien er fin deler av året, men ikke fullt så fin etter den har gytt, og det er der vi ser at oppdrettstorsken er mer stabil hele veien.

Han tror at mye av grunnen til at laksen ligger på 50–60 kroner kiloet store deler av året, er fordi den kan leveres såpass stabilt.

Der har hvitfisknæringen noe å hente, sier han.

– Dette vil gjøre at vi kan by ut et produkt som finnes hele året. Vi bør kunne klare å heve prisen på torsken til 50 kroner i snitt. Det største gapet vil være å kunne heve den på villfisknæringen om vinteren.

Avlet opp robust torske-art

Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, tror at torsken har stort potensial i årene som kommer.

– Torsken kommer som en kule. Det er mange aktører som har kommet på banen den siste tiden. Det er blitt mye større interesse for det.

Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Noreg.

Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Foto: SJØMAT NORGE

Haram forklarer at å avle over mange år har vært viktig for å få frem en robust art som tåler å være i en oppdrettsnot.

– Det er som å drive avl på et husdyr. Samme som man gjør på ku, gris og alt annet. Samme har de gjort på torsk.