Flere kvinner gjør som Jenny: – Helt vill natur

– Jeg tenker at det er en bra utvikling.

Det sier Jenny Samuline Kvalheim Johnsby (26). Hun flyttet til Longyearbyen i 2018, og er en del av en trend.

Kvinner har nemlig stått for om lag 70 prosent av veksten i Longyearbyen og Ny-Ålesund de siste ti årene, viser nye tall fra SSB.

1. januar i år var andelen kvinner i Longyearbyen og Ny-Ålesund rundt 48 prosent. Det er syv prosentpoeng mer enn i 2009.

Det var også et flertall av kvinner blant de under 18 år. I aldersgruppen 45 år og eldre var det derimot flest menn.

Lokalstyreleder i Longyearbyen lokalstyre, Terje Aunevik (V), er glad for utviklingen.

– Det er helt topp at kvinneandelen går opp. Det gjør samfunnet bedre og mer balansert, sier han.

– Så håper jeg de finner seg noen kjekke menn da.

• Vet du hvem som er sjef på Svalbard, hvor mange som bor der og hva som er lov? Test kunnskapene dine i denne quizen.

Et samfunn i endring

Svalbard har vært et tradisjonelt gruve- og industrisamfunn. Men nå er øygruppa i en omstillingsfase, der de prøver å finne andre bein å stå på økonomisk.

Reiseliv er én av næringene som har vokst frem de siste årene.

Kvalheim Johnsby tror nettopp denne omstillingen er en del av forklaringen på hvorfor det nå er flere kvinner på Svalbard.

– Det er et større marked for arbeidsplasser for kvinner nå. I tillegg er det flere kvinner som har tatt høyere utdanning de siste årene. Det er ufattelig mange som søker seg opp hit; og viss det da stiller en kvinne som er bedre kvalifisert, så tror jeg de slår igjennom, sier hun.

– Det er kanskje akkurat det man trenger her også: Mange kvinner som er villige til å ta litt tak.

Kvalheim Johnsby mener utviklingen har bidratt til at samfunnet har utviklet seg til et mer typisk familiesamfunn.

– Nå er det ikke bare menn som jobber i gruver, og som er her for å tjene penger. Nå er det flere barnefamilier.

Hun opplever også at kulturlivet i Longyearbyen har fått seg en oppsving.

– Kvinnene som er her oppe, er utrolig flink til å ta i et tak for kulturlivet, sier Kvalheim Johnsby.

Før hun skyter inn:

– Det er ikke det at mennene ikke gjør noe, altså. De bidrar de òg.

• I flere tiår har Longyearbyen blitt lyst og varmet opp av kull, men nå er det slutt.

– En by som dekker alle behov

Kvalheim Johnsby har imidlertid blitt værende på Svalbard siden 2018, med unntak av ett år på fastlandet.

Nå har hun både samboer og hund, og er klar på at Longyearbyen er et fint sted å bo.

– Man bor i en by som dekker alle behov man har, midt i en helt vill natur. Dersom man ønsker å dra i svømmehall, på byen eller på kino, så har man mulighet til det, sier hun

– Men man kan også bare ta på seg skiene og gå ut i en helt fantastisk, flott natur.

Likevel er hun også bekymret over at mange ikke blir boende over flere år. Hun tror begrensninger i stemmerett for utenlandske statsborgere og innstramninger i miljøreglene er noe av forklaringen.

– Det er veldig mange endringer her som begrenser folk, og jeg tror det er mange som ikke føler seg hørt.

– Så tror jeg også at det rett og slett ikke blir helt tilrettelagt for at folk skal være lenge, og det er veldig dumt, for det er jo akkurat det man ønsker.

• Vil helsesjekke cruiseturister som reiser til Svalbard.

Lokaldemokratiske utfordringer

Lokalstyreleder håper flere kvinner i samfunnet kan bidra til å opprettholde både familiesamfunnet og stabiliteten, noe som er et uttalt mål fra regjeringen.

– Ingenting hadde vært bedre enn det, sier Aunevik.

Men selv om han er glad for at det kommer flere kvinner til øyriket, så er det en annen ting som bekymrer han.

Svalbard har i mange år vært et samfunn med en betydelig utskiftning i befolkningen.

Ifølge SSB har det i løpet av de siste ti årene i gjennomsnitt vært 500 innflyttinger og 460 utflyttinger til og fra Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Botiden for personer med norsk statsborgerskap er også lavere nå enn den var i 2016.

– Vi ser at det gir lokaldemokratiske utfordringer. Med for raske utskiftninger av befolkningen får vi ikke kontinuitet i beslutningene som tas lokalt, sier Aunevik.

– Det tar også litt tid før man kommer inn i et samfunn selv om det går fort i dette åpne, rause samfunnet. Men det handler òg litt om engasjement, frivillighet og hva som utgjør limet i et samfunn.

Aunevik tror noen av forklaringen kan være et økt kostnadsnivå og en presset boligsituasjon.

– Så her må vi ha øynene åpne og jobbe politisk for å se hvordan vi kan bidra til å opprettholde stabiliteten, sier han.

• Regjeringen mener endringer i klimaet og den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at det er viktig å få på plass en ny svalbardmelding.