Hopp til innhold

Tine er bekymret for lokaldemokratiet: – Ungdommer som har bodd her hele livet får ikke stemt

En tredjedel av innbyggerne i Longyearbyen får ikke lengre stemme på valgdagen.

Tine Westby Thorstad, leder i Longyearbyen ungdomsråd.

Leder av Longyearbyen ungdomsråd, Tine Westby Thorstad, synes det er synd at flere innbyggere ikke får ta del i lokaldemokratiet.

Foto: Pål Hansen / NRK

– Vi har ungdommer som har bodd her hele livet og som har gledet seg til å stemme ved lokalvalg. Det får de ikke gjort nå.

Det sier leder av Longyearbyen ungdomsråd, Tine Westby Thorstad.

Det svekker lokaldemokratiet på en måte man ikke har tatt stilling til før. Noen har også blitt fratatt noe de hadde tidligere, og det gjør det til en vanskelig situasjon.

Årsaken til at unge som har bodd hele livet på Svalbard ikke har stemmerett ved lokalvalget lengre er fordi de er utenlandske statsborgere.

Tidligere kunne de som hadde bodd på øygruppa i tre år stemme ved lokalvalget selv om de ikke var norske statsborgere. Regjeringen strammet inn regelverket i fjor, blant annet fordi mange flere utlendinger har flyttet til Svalbard.

Les også Svenske Olivia mistet stemmeretten over natta. Nå legger MDG ned på Svalbard

Olivia Ericsson

Svalbard er et unikt samfunn der innbyggere fra alle land som har undertegnet Svalbardtraktaten har rett til å bo og jobbe. Det har ført til at mange utlendinger har strømmet dit, blant annet for å jobbe i en turistindustri i vekst. Siden den norske Utlendingsloven ikke gjelder på øygruppa er det mye enklere å flytte til Svalbard enn til Norge for å jobbe.

Rundt en tredjedel av Longyearbyens 2600 innbyggere er utenlandske.

Svalbard Longyearbyen sentrum

Longyearbyen har om lag 2600 innbyggere. En tredjedel av disse er utenlandske statsborgere.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Valg på mandag

Mandag åpner stemmelokalet i Longyearbyen på Svalbard. Der skal det velges nytt lokalstyre, og mange hundre som stemte ved sist valg har mistet stemmeretten nå.

Regjeringa mener endringen er viktig for å beholde norsk kontroll på Svalbard.

Vi mener det er viktig å gjøre en endring, fordi vi må sørge for at vi har kontroll på Svalbard, sier justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (Sp).

Emilie Enger Mehl

Justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (Sp), mener de nye reglene vil gi forutsigbarhet i fremtiden.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

De nye reglene møtte kraftig motstand fra flere hold da de var ute på høring, men ble likevel vedtatt.

Hun poengterer at det fortsatt er mulig for utlendinger å stemme, dersom de har bodd tre år i en norsk kommune.

– Svalbard finansieres i sin helhet, omtrent, av norske skattebetalere. Det er viktig at de som skal ha stemmerett også har vært med på den finansieringen. Det er en del av den norske dugnadsmodellen og velferdssystemet vi har, sier Mehl.

Les også Svenske Olivia mistet stemmeretten over natta. Nå legger MDG ned på Svalbard

Olivia Ericsson

Stort utenforskap

For mange tilflyttere som har livet sitt på Svalbard er det ikke gjort med et pennestrøk verken å flytte til fastlandet for tre år, eller å få seg norsk statsborgerskap.

Lokalstyreleder på Svalbard, Arild Olsen (Ap), mener man heller burde sett på andre løsninger for å beholde norsk kontroll på Svalbard.

Han trekker frem begrensninger i hvor lenge man kan sitte i Lokalstyret som et av dem, for å få en utjevning av maktkonsentrasjonen.

– Nå får du få stemmeberettigede som får ganske mye makt, og det er uheldig. I tillegg får du et utenforskap, der en ganske stor andel av befolkningen står utenfor de demokratiske spillereglene, sier Olsen.

– Med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå så har man alt å tjene på å ha mest mulig ro i samfunnsflaten, og tiltak som dette bidrar ikke til det.

Arild Olsen

Lokallagsstyreleder på Svalbard, Arild Olsen (Ap), har forståelse for at nasjonale myndigheter ønsker bedre kontroll. Men han mener man heller burde gjort andre grep.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Lokalstyrelederen ser ikke bort ifra at noen av de som har stemmerett unnlater å bruke den i protest mot de nye reglene.

– Jeg hører rykter om det, men jeg håper ikke det. Jeg håper alle som er stemmeberettiget går til urnene og stemmer, for stemmene er viktig uansett – selv om andelen som kan stemme er gått ned, sier Olsen.

– Ett skritt tilbake

Arkeolog Per Kyrre Reymert kjenner godt til svalbardsamfunnet og øygruppas historie. I fjor ble han hedret for sin innsats for kulturminner på Svalbard.

Han trekker frem at Longyearbyen tidligere var et såkalt «company town», der gruveselskapet Store Norske styrte byen.

Da det kom en stortingsmelding som oppløste ansvarsoppgavene som Store Norske hadde, ble det gjort et arbeid for at «company town» skulle forsvinne og alle skulle ha like forhold, sier Reymert.

Men med den endringen med stemmeretten til lokalstyret, så har man faktisk gått ett skritt tilbake igjen.

Per Kyrre Reymert

Arkeolog Per Kyrre Reymert har gjort en iherdig innsats for å bevare kulturminner på Svalbard, og kjenner øygruppas historie godt.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

Hvordan de nye reglene vil påvirke valgdeltakelse og resultatet gjenstår å se. Men lederen av ungdomsrådet er klar på hva som blir viktig for de som blir valgt inn i lokalstyret.

– Jeg ønsker at Longyearbyen og Svalbard skal være et inkluderende samfunn, og de som blir valgt inn må gjøre en god jobb med å integrere de som har mistet stemmeretten sin, sier Tine Westby Thorstad.

Valget på Svalbard var tema i søndagens Helgemorgen.

Les også Vil helsesjekke cruiseturister som reiser til Svalbard

Turister i Ny Ålesund