Over 80 prosent av russiske fiskekvoter i Barentshavet fiskes i norske havområder

– Vi trenger å ivareta fiskeriavtalen med Russland. Det mener jeg vi kan gjøre samtidig som vi stenger de siste tre havnene for russiske fiskefartøy i Norge, sier Ola Elvestuen til NRK.

Han sitter på Stortinget for partiet Venstre.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at over 80 prosent av russiske fiskekvoter i Barentshavet blir fisket i norske havområder.

Norske fiskere fisket til sammenligning bare 1,5 prosent av sine kvoter i russiske sone.

NRKs beregninger viser at verdien på russiske fiskekvoter i Barentshavet i år er på mellom 10 og 15 milliarder kroner.

Elvestuen: Gir tilgang på større fisk i norske havområder

I 2022 fisket russiske fartøy 357.220 tonn fisk i norsk økonomisk sone og Svalbardsonen. Mens norske fiskere fisket 4.838 tonn i russisk sone.

Dermed fisket russiske fiskefartøy 73 ganger mer fisk i norske havområder, enn norske fiskere fisket i russiske havområder.

Under de felles norsk-russiske fiskeriforhandlingene i fjor høst truet Russland med å si opp den norsk-russiske fiskeriavtalen. Russland ville gjøre alvor av trusselen om Norge endret tilgangen til norske havner for russiske fartøy.

– Dette avviste vi ovenfor russisk side, sier hav- og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NRK.

– Jeg tror Russland har en interesse av å være en del av fiskeriavtalen med Norge. Det gir dem tilgang til bedre fiske i norske havområder, sier Elvestuen.

Årsaken er vandringsmønstrene til de store fiskebestandene i Barentshavet.

Deler av torskebestanden vokser opp i russisk sone. Senere migrerer bestanden inn i norske havområder der det kommersielle fisket på arten foregår.

Elvestuen peker på at NRK i en rekke artikler har påvist at russiske trålere kan ha blitt brukt til etterretningsvirksomhet i norske havner, og i norske havområder.

I tillegg har NRK avdekket at politiet i Troms og Finnmark håndhever landlov for utenlandske sjøfolk forskjellig. Dermed har russiske sjøfolk kunne ferdes fritt i deler av Troms, fra fartøy i havn i Tromsø.

UIT-professor: – Men man velger ikke sin egen geografi

Rasmus Bertelsen er professor i Nordområdestudier ved UIT Norges arktiske universitet.

Han mener det kan være vanskelig å vite hvordan Russland vil reagere om Norge stenger havnene:

– Men man velger ikke sin egen geografi. Man velger heller ikke sin egen natur. Det norsk-russiske naboskap er i høy grad definert av de felles norsk-russiske fiskeressursene i Barentshavet, sier Bertelsen.

Han frykter en havnestenging kan få konsekvenser for forholdet mellom Norge og Russland:

– Man er nødt til å overveie veldig nøye hvordan det fremtidige naboskapet med Russland skal se ut. Både sett i forhold til de nye geopolitiske forholdene, men også de naturlige geografiske forholdene, som ligger som forutsetning i naboskapet, sier han.

Forsker: – Vil miste tilgangen til det beste fisket

Russland har økonomiske interesser i å beholde den norsk-russiske fiskeriavtalen uavhengig av tilgang på norske fiskerihavner. Spesielt siden avtalen sikrer russiske fiskefartøy tilgang på norske havområder.

Det mener Geir Hønneland, som er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt:

– Det ville vært svært ulønnsomt for russiske fiskerederier å fiske småtorsk utenfor Kolahalvøya.

– I utgangspunktet har russerne ingen økonomisk interesse i å trekke seg ut av forvaltningssamarbeidet med Norge. Da vil de miste tilgangen til det beste fisket i Barentshavet, sier Hønneland.

Hønneland understreker at dette forutsetter at Russland vektlegger de økonomiske resultatene av avtalen.

Han mener det storpolitiske spillet er avgjørende om Russland beholder avtalen eller ikke:

– Den eneste grunnen jeg kan se for meg, er om øverste politiske nivå i Russland beslutter å trekke landet ut av slike internasjonale samarbeid, sier Hønneland.

Forsker frykter overfiske

– Om vi ikke lenger har en felles forvaltning av disse fiskebestandene i Barentshavet, risikerer vi i verste fall det vi kaller for «allmenningens tragedie», sier forsker Ingrid Pettersen.

Hun er tidligere sjømatanalytiker i Norges sjømatråd, og forsker på markedsadgang for fisk ved Norges fiskerihøgskole.

Også for norske fiskerier kan det bli katastrofalt:

– Uten en felles kvoteavtale mellom Norge og Russland kan det oppstå et overfiske, og bestandene fiskes opp, sier Pettersen.

Hun tror russiske fiskere vil kunne fiske i russisk sone, selv om de kanskje vil få lavere priser på fisken:

– Vi vet at russerne har vært flink til å finne nye markeder for sin fisk, så det er grunn til å tro at de vil få omsetning på fisken sin.

Skjæran: – Viktig at vi har en bærekraftig forvaltning

Hav- og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener det ikke er avgjørende for den norsk-russiske fiskeriavtalen, at russiske fiskefartøy får tilgang på norske havner:

– Havneanløp har ingen direkte sammenheng med fiskeriavtalen. Men det er rett å se disse tingene i sammenheng.

Han mener det er i norske interesser å ha ro rundt fiskeriene i Barentshavet:

– Det er viktig at fiskerne kan utøve sitt yrke som normalt. Det er også viktig at vi har en bærekraftig forvaltning av bestandene i Barentshavet, sier Skjæran.