Norske fiskere overvåkes digitalt, mens russerne får bruke telefaks

Yrkesfisker Frank Arne Hansen peker på en sort boks på veggen i båten.

Den sender båtens posisjon automatisk til satellitter, og videre til fiskerimyndighetene.

– Det er som å ha en hatt på seg med en sender i. De kan følge meg uansett hvor jeg går, sier Hansen.

Men det stopper ikke der.

Når han kaster loss fra Kvaløyvågen i Tromsø, er han etter lov pålagt å sende en rekke meldinger.

Det skal gjøre det vanskeligere å drive med fiskejuks.

Med nettbrettet må han gi beskjed når han går fra kai, hvor mye fisk han får, og når han drar hjem fra fiskefeltene.

Men reglene er ikke like for alle, viser NRKs undersøkelser.

Selv om Norge og Russland gjennom fiskeriavtalen høster den samme fisken, i de samme havområdene, er det helt forskjellige krav til kontroll.

Telefaks og e-post

Inne i et hvitt trebygg i Bergen ligger Norges øyne over havområdene.

På dataskjermene er kart med fargerike streker som viser fiskeriaktiviteten fra nord til sør.

Fangstmeldinger fra norske fiskere mottas umiddelbart av Fiskeridirektoratets kontrollører.

Forsvinner en båt fra kartet blir fiskeren oppringt.

I et avlukke ved siden av blinker et rødt lys på en stor, hvitgrå boks.

Teknologien hadde sin storhetstid på 80- og 90-tallet.

Egentlig er de fleste telefakser for lengst pensjonert, eller blitt noe man ser på museum.

Men lovverket gjør at russiske fiskefartøy fortsatt får sende viktige fangstmeldinger på telefaks.

– Per nå får vi de hovedsakelig på e-post fra båtene. Og det aksepterer vi, sier seksjonssjef Anders Østreim.

Båtens navn, posisjon, og antall kilo fisk må manuelt plottes inn i et system som direktoratet har hatt siden 1978.

– Vi vil egentlig bort fra dette, og det vil kanskje russerne også, sier Østreim.

Fangstmeldingene kommer én gang i uka, mens norske fiskere må rapportere i sanntid.

Hvordan havnet vi her?

Russerne deler ikke elektroniske data

En rekke land som fisker i Norge har inngått avtale om elektronisk rapportering (ERS).

Alt lå også til rette for at norske myndigheter skulle føre bedre kontroll med russiske fiskefartøy.

I 2012 ble det underskrevet en avtale mellom Norge og Russland.

Men en rekke interne anliggende i Russland har gjort at arbeidet har tatt tid, ifølge Fiskeridirektoratet.

I mellomtiden har norske fiskere fått strengere rapporteringskrav.

I en av Fiskeridirektoratets tidligere høringer om Elektronisk rapportering står det:

«Det viktigste hensynet en meldingsordning vil ivareta er kontrollhensynet.»

Likevel mener direktoratet at det er innenfor at russiske fiskefartøy rapporterer én gang i uka.

– Den forsinkelsen som ligger i måten det rapporteres på, mener vi er akseptabel, inntil bedre systemer etter hvert kan komme på plass.

Det sier Jon-Erik Henriksen, som er leder for forvaltningsdivisjonen i Fiskeridirektoratet.

Han utdyper at de russiske fiskefartøyene fører en papirdagbok om bord, og at den er tilgjengelig ved fysisk kontroll.

Norske fiskere er overrasket

– En, to, tre, fire-fem, seks.

Frank Arne Hansen i Kvaløyvågen teller opp alle meldingene han må sende i løpet av én dag på sjøen.

Gjør han ikke det kan han få en klekkelig bot og inndragning av fangst.

Samtidig kan hans russiske kolleger sope inn tonnevis med fisk over flere dager, uten de samme kravene til elektronisk rapportering.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, blir provosert over det NRK nå legger frem.

– Jeg er skuffet og overrasket over at myndighetene tillater en slik forskjellsbehandling, sier Kiil.

For norske fiskere utvides elektronisk rapportering helt ned til den mindre fiskeflåten.

– Man har brukt tid og energi på de minste båtene i Norge. Også har man ikke kontroll på de største båtene i Barentshavet. Det er ganske spektakulært, sier Kiil.

Frank Arne Hansen i Kvaløyvågen reagerer også på at russiske og norske fiskere har ulike regler i samme land.

– Det er samme torskebestanden vi fisker på, så det er jo litt skjevt at de bare skal sende én gang i uka, og vi hvert sjøvær.

– Har kontroll

Fiskeridirektoratet opplyser til NRK at «det arbeides aktivt med å få avtalen fra 2012 implementert.»

Men når denne er på plass kan de ikke svare på.

Selv om fangstmeldingene er én uke gamle, mener Fiskeridirektoratet at de har kontroll på aktiviteten til russiske fiskefartøy.

– Man vil jo ha de dataene hvis vi man går ombord, for der ligger jo dataene i en papirdagbok. Kontroller gjennomføres også av Kystvakten, sier leder for forvaltningsdivisjonen, Jon-Erik Henriksen.

– Er det en optimal løsning?

– Nei, det er jo en grunn til at vi jobber med å få elektroniske systemer for alle fartøy. Per nå, når vi ikke har det, så har vi likevel kontroll med ressursuttaket, oppfatter vi.

NRK har vært i kontakt med den russiske ambassaden i Oslo.

Vi har blant annet spurt om hvorfor det tar tid å få på plass en avtale om utveksling av elektroniske data.

Og hvor god kontroll man har i Russland på hva russiske fiskebåter fisker i Norge.

Presseattaché, Timur Chekanov, skriver at spørsmålene oversendes fiskerimyndighetene, og at ambassaden vil sende over svarene, hvis de kommer.