Aina Revhaug driver rekefiske fra Utgårdskilen på Hvaler i Østfold sammen med ektemannen Martin Strand. For dem er det et stort problem at mange ikke har kjennskap til yrkesfiskernes hverdag.
Noen ganger får det mest komiske utslag, som når folk i fullt alvor lurer på om rekene er fisket med dorg. (Et håndsnøre, se også faktaboks.)
– Vi undres veldig på hvorfor folk flest tror vi dorger reker. Hvor mange kroker skulle man da hatt for å få et parhundre kilo, tro? Spørsmålene forteller oss at den gjengse nordmann ikke lenger vet hva fiske er, i hvert fall ikke her på Østlandet.
Men kunnskapsløse båtfolk blir ofte et problem for fiskerne.
– Særlig nå med all ferietrafikken merker vi at folk ikke vet hva vi gjør. Det oppstår dessverre mange farlige situasjoner, sier Revhaug.
KUNNSKAPSMANGEL: Aina Revhaug får trøbbel når feriefolk ikke forstår at «Saga» er en reketråler. – Vi unner alle å få seg en tur på sjøen, men vi vil gjerne hjem med båt og helse i behold.
Foto: PRIVATSeilbåt i trålen
Det er seilbåter som er det største problemet. I det siste har de opplevd at fire seilbåter har sneiet tråleren «Saga» under fiske.
– Den femte fikk vi nesten i trålen da vi skulle ha den inn. Også en seilbåt skal vike for en båt som er i fiske, men det tror jeg ikke alle har fått med seg.
Revhaug tror mange kommer nær tråleren av ren nysgjerrighet.
– Så forstår de ikke at vi har redskap hengende bak og at vi ikke kan svinge unna. Vi havner ofte i situasjoner der vi må snu fordi en annen båt er på vei mot oss. Vi veiver og peker, men blir ikke forstått, sier Revhaug.
Slik ser en reketrål ut. Fisker Martin Strand bruker en skillerist for å holde fisken ute og samle kun rekene.
Foto: PRIVAT– En fiskebåt er veldig tydelig ikke en fritidsbåt. Jeg stusser på hvorfor vi ikke blir kjent igjen.
Leder i Kråkerøy båtforening, Ragnar Helgesen tror enkelte ikke kan nok om sjøveisregler.
– Noen tar nok lite hensyn ved passering i stor fart, og lager unødige bølger for andre passerende.
Han har ikke vært utsatt for dette, selv om han ferdes mye på sjøen.
Dyrt og farlig
Fra fiskerkolleger har hun hørt historier om fritidsbåter som har kollidert med trålen, og til og med viklet seg inn i trålen idet den skal tas inn.
Selv har hun foreløpig sluppet med skrekken. Det er ikke bare fare for kollisjon, men de risikerer også å sette fast trålen og miste den.
– Er det mye strøm, er det også kjempefarlig å sitte fast, sier Revhaug.
Hun tok opp feriefolkets kunnskapsløshet i en post på Facebook tirsdag, og er overveldet over responsen. I kommentarfeltet skriver både fiskere og bønder at folk har fått et fjernt forhold til matproduksjon.
Bedre i nord
Revhaug antar at det kan være litt bedre på Vestlandet og nordpå. Leder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord tror hun har mye rett i det.
Men likevel:
– Yrkesfiskere og andre som ferdes på sjøen, opplever tilfeller hvor det oppstår uheldige og farlige situasjoner. Mitt inntrykk er at vi har fått en kategori båtfolk som ikke har tilstrekkelig kunnskap om fiskeriene og fiskefartøy.
I dag er det bare krav til båtførerprøve dersom man er født etter 1980 og fører båt med mer enn 25 hestekrefter. Hansen tror det kravet burde vært skjerpet, og oppfordrer alle til å ta prøven frivillig.
– Alle bør bidra til mest mulig sikre forhold på sjøen, sier han.
Bønder ser det samme
Facebook-innlegget til Revhaug vekker også gjenkjennelse hos bøndene.
– Jeg forstår den fortvilte oppgittheten, for det er problemstillinger som er sammenlignbare med det vi landbruket opplever, sier Frøydis Haugen, andre nestleder i Norges Bondelag.
Mange har liten forståelse for at bøndene sprer stinkende gjødsel, eller at de kjører traktor langs veiene, sier hun.
Frøydis Haugen i Bondelaget kjenner seg igjen fiskernes frustrasjon, men gleder seg også over økt interesse for norsk og kortreist mat.
Foto: Norges Bondelag– Nå som alle har norgesferie, ser vi også at allemannsretten strekkes veldig langt. Vi hører historier om folk som setter opp telt midt på jordet, på dyrket mark.
Haugen ser ikke bare problemer, men også en økende interesse for det norske bønder driver med.
– Mange vil vite hvor maten kommer fra og kjøpe kortreist mat. Når folk nå ferierer i hjemlandet, ser de hvor maten blir produsert. Det gir oss muligheter til å forklare folk hva i holder på med. Det er viktig at vi bruker den muligheten, sier Haugen.
