Det alvorlige viruset har strukket seg til Svalbard – fuglekadavre ligger spredd

Den mest alvorlige formen for fugleinfluensa er blitt påvist flere ganger på Svalbard siden august.

Nå har Veterinærinstituttet fått meldinger om økt dødelighet blant flere fuglearter. Blant annet på krykkjene, som også ble hardt rammet under sommerens utbrudd i Nord-Norge.

Veterinær og fagansvarlig for fjørfe Silje Granstad sier det er snakk om det samme viruset.

– Så det kan potensielt få store konsekvenser for krykkjebestanden.

Høyt dødstall

Hittil er det påvist fugleinfluensa på 13 fugler på Svalbard. Dette er kun fuglene som er sendt inn til prøvetaking. Det sier Mattilsynet til NRK.

Forskningsleder Hallvar Strøm ved Norsk Polarinstitutt sier at det faktiske dødstallet kan anslås å være mye høyere.

– Det er over store områder hvor det er lite folk. Ut fra rapportene vi har er det sannsynligvis snakk om flere tusen fugler.

Strøm har ikke sett utbrudd av fugleinfluensa på denne størrelsen på Hopen før. Han sammenligner situasjonen med Finnmark tidligere i år.

Viruset har herjet tidligere

Silje Granstad ved Veterinærinstituttet sier at virustypen som er blitt påvist er høypatogen fugleinfluensa av typen H5N1. Den alvorlige formen for fugleinfluensa gjorde at tusenvis av fjørfe måtte avlives under utbruddene i Rogaland i 2021 og 2022.

– Nå forårsaker fugleinfluensa høy dødelighet hos blant annet krykkjer og havhest ved Hopen og Longyearbyen.

Norsk Polarinstitutt mener det dreier seg om to utbrudd med fugleinfluensa på Svalbard. Det ene er lokalisert til krykkjene på Hopen, og øst for sydspissen av Spitsbergen. Det andre har rammet sjøfuglen havhest på Isfjorden og i Kongsfjorden.

Men ifølge forskningsleder Hallvar Strøm har bestanden her vært mer stabil og robust enn på fastlandet.

– Bestanden på Svalbard tåler nok en del økt dødelighet.

Størrelsen på frafallet må vente

Per nå er det vanskelig å si hvordan utbruddet vil påvirke krykkja på Svalbard. De fleste har nemlig forlatt øygruppa.

– Vi får se hvordan utviklingen blir. Det er først når fuglene kommer tilbake til ny hekkesesong, at vi ser hvor stort frafallet av fugler er, sier forskningsleder Strøm.

Norsk Polarinstitutt vil prøve å holde oversikt over hvilke arter som berøres.

– Det er nok ikke bare havhest og krykkje. Vi vet også at det er andre arter som er smittet, trolig flere enn vi har kunnskap om.