Frykter at majoriteten av krykkjene ved en av Norges største kolonier er død

Hopp til innhold

Krykkjekolonien på Ekkerøy i Vadsø er en av Norges største og viktigste kolonier for den utrydningstruede måkearten. Over 15.000 hekkende par har hatt tilhold her.

– Vi er redd majoriteten av disse er døde, sier Geir Helge Systad, forskningssjef og fugleforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rundt halvparten av den voksne bestanden her er blitt funnet død. Han tror andelen som er døde etter sommerens utbrudd av fugleinfluensa er mye større.

Systad tror krykkjebestanden nå er under 10 prosent av det den var på 90-tallet, og at statusen til krykkja må endres fra «sterkt truet» til «kritisk truet» i Norge.

Må revurdere rødliste-status

Fugleforskeren ved NINA tror en stor andel av de døde krykkjene kan ha blitt spist av andre arter, forsvunnet til havs eller blitt med ut på fiskefeltene og dødd der.

– De vil ikke bli plukket opp og dermed så går de ikke inn i regnskapet, sier Systad.

Krykkja var allerede en sterkt truet art. I 2015 var det offisielt 87.000 hekkende par i Norge, men bestanden har gått kraftig tilbake siden den gang.

Det er flere krykkjekolonier som har blitt hardt rammet av fugleinfluensaen. Også i Hammerfest kommune har over 2000 krykkjer blitt samlet inn og registrert, ifølge Hammerfestingen.

– Det fører til at krykkja som art må revurderes i forhold til rødliste-status neste gang det gjøres, sier Systad.

Fugleforskeren tror bestanden er under 10 prosent av det den var på 90-tallet. Derfor kan statusen til krykkja måtte endres av rødlistekomiteen i 2026 fra «sterkt truet» til «kritisk truet», i Norge.

For koloniene på Ekkerøy gjenstår bare et lite håp, ifølge Systad.

– Krykkjene på mellom ett og fire år, som ikke er en del av kolonien, kan potensielt komme tilbake. Det lille håpet som gjenstår ligger nå hos ungfuglbestanden.

Kan blusse opp andre steder i landet

Tidligere i sommer kunne NRK formidle dramatiske bilder av massiv fugledød i Vadsø. Her er det blitt plukket opp 15.000 døde krykkjer.

Ifølge Mattilsynet har fugleinfluensaen i det siste dempet seg i Finnmark.

– Vi registrerer i hvert fall færre henvendelser her. Samtidig så vet vi at det er påvist smitte flere plasser langs kysten i hele Norge, sier Geir Arne Ystmark, som er regiondirektør i Mattilsynet region Nord.

– Man må og være forberedt på at det kan bli noen topper enkelte plasser igjen. Det er vi forberedt på.

Ser ut til å være over

De siste dagene har ikke Vadsø kommune fått inn nye meldinger om død fugl.

– Vi følger litt med, men det ser ut til at det nå er over, sier Wenche Pedersen (Ap), ordfører i Vadsø kommune.

Ifølge Pedersen er det nå plukket totalt 15.243 døde fugler i kommunen. Hun er opptatt av at man skal være bedre forberedt til neste gang.

– Vi kan ikke være forberedt til alt mulig. Vi klarer ikke å ha fantasi til hva som kan skje, men likevel må staten ha et apparat som gjør at man kan gripe inn og hjelpe til når kommunene havner i slike situasjoner som vi gjorde.

Presisering lagt inn 13:50. Statusen for en art endres automatisk når mer enn 90 prosent av en art går tilbake i løpet av tre generasjoner. Geir Helge Systad mener det er tilfellet.

Fugleinfluensa: Uklart om svenskene vil ha død fugl fra Finnmark

NRK forklarer

Fugleinfluensa - dette er viktig å vite

Hva er det?

Fugleinfluensa er en smittsom virussykdom hos fugler, som kan føre til en dødelighet i fjørfeflokker på opp til 100 prosent.
Sykdommen er forårsaket av et influensa A virus.
Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad.
Fugleinfluensa ble påvist i Norge for første gang i 2020. I 2022 ble den påvist på Svalbard og Jan Mayen.

Fugleinfluensa - dette er viktig å vite

Er det smittsomt?

Fugleinfluensa smitter ved dråpesmitte fra øvre luftveier, og gjennom avføring eller støv av avføring som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn.
Avføring fra én smittet fugl kan smitte mange tusen fjørfe.

Fugleinfluensa - dette er viktig å vite

Er det smittsomt?

Fugleinfluensa smitter svært sjelden fra fugl til mennesker. De som har blitt smittet har så langt man kjenner til vært i svært nær kontakt med syke eller døde fugler.
Man har ikke eksempler på at sykdommen har blitt overført til mennesker via mat eller drikkevann.

Fugleinfluensa - dette er viktig å vite

Hvordan forebygge smitte?

Ikke ta på syke eller døde fugler eller andre dyr hvor det er mistanke om smitte. Hvis du likevel må fjerne døde fugler, les råd på Mattilsynets nettsider.
Vask hendene med såpe og vann etter kontakt med fugl, avføring fra fugl eller utstyr som har vært i kontakt med fugl.
Kontakt lege dersom du har hatt kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte. Dette er spesielt viktig dersom du utvikler influensalignende symptomer (som f.eks. feber og hoste), øyekatarr, oppkast, diaré eller alvorlig sykdom de 10 påfølgende dagene.
Hunder og katter bør holdes unna syke og døde fugler.

(Kilder: FHI, Mattilsynet)