Hopp til innhold

CO₂-versting kan bli utslippsfri

Gassfabrikken i Hammerfest er en av landets største kilder til CO₂-utslipp. Nå kan anlegget bli helelektrisk, men planene møter motstand fra reindrifta som motsetter seg bygging av ny kraftlinje til byen.

Hammerfest LNG

LNG-fabrikken på Melkøya slipper i dag ut like mye CO₂ som 450.000 biler gjør på ett år. Det kan det bli slutt på.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Hvert år slipper fabrikken som produserer flytende naturgass (LNG) ut om lag 900.000 tonn CO₂. Det tilsvarer utslipp fra 450.000 biler. Eller nesten alle varebilene i Norge.

Den største kilden til utslippene er anleggets gasskraftverk. Det sørger for tilstrekkelig energi til å omdanne gassen fra Snøhvitfeltet til flytende gass.

Andreas Sandvik

Fabrikksjef Andreas Sandvik ved Equinors LNG-fabrikk i Hammerfest.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Vi har allerede satt i verk en rekke tiltak for å spare energi på fabrikken. Det har ført til at vi har kunnet stenge den ene av kraftverkets fem gassturbiner, sier fabrikksjef Andreas Sandvik.

Han forklarer at de også har endret rutinene for lasting av tankbåter. Dermed er behovet for fakling betraktelig redusert.

Gasskraftverk

Fem gassturbiner på Melkøya sørger for at fabrikken er en av de største utslippskildene til CO₂ i landet.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Kan bli helt elektrisk

Men Equinor jobber nå med å finne ut hvordan de kan bruke enda mer elektrisk kraft.

Snøhvit-direktøren forklarer at det er tre alternativer.

Det enkleste og rimeligste er å bare hente ut den elektrisiteten som er mulig i dagens nett, i kombinasjon med gasskraftverk. Eller gasskraftverket kan kuttes ut til alt annet enn å produsere varme. Det mest krevende og kostbare er en fullstendig elektrisk løsning der gasskraftverket blir overflødig.

Men det er bare det første alternativet som ikke krever en ny kraftlinje.

Knut Vidar Larsen

Direktør for Snøhvit-feltet Knut Vidar Larsen vil ha mer elektrisk kraft til LNG-fabrikken på Melkøya.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Må ha omdiskutert kraftlinje

Det er på strekningen fra Skaidi til Hammerfest at den nye kraftlinjen på 420 kV må bygges dersom Equinor skal kunne nå målet om lavere CO₂-utslipp.

– Vi har god dialog med Statnett og er forberedt på å betale vår del av en slik utbygging, sier Larsen.

Men bygging av kraftlinja er ikke uproblematisk.

Kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett sier de i utgangspunktet er forberedt på å bygge.

Berit Erdal

Kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Vi har fått konsesjon, men reindriftsnæringen har påklaget den. Nå ligger derfor saken hos Olje- og energidepartementet. Selv om Equinor ikke har tatt endelig beslutning ennå, så må vi av hensyn til tiden igangsette konsesjonsprosessen, sier Erdal..

Hun forklarer at rent byggeteknisk byr ikke linja på store problemer.

– Terrenget er rimelig greit å bygge i.

Bakgrunnen for klagen fra reindriftsnæringa er frykten for at kraftlinja skal utgjøre for store inngrep i beiteområder.

Tilsvarende protester kom også da kraftlinja fra Balsfjord til Skaidi ble vedtatt bygd. Denne klagen førte ikke fram, og ledninga er nå under bygging.

Samtidig pågår et prosjekt for å dokumentere hvordan reinen påvirkes.

Reinbeitedistriktet er for øvrig det samme som også påvirkes av kobbergruveplanene til Nussir. Reineierne har vært tydelig på at de ikke kan tåle flere inngrep i beitelandet.

– Må vi reindrift ofres i klimakampen?

NKR har ikke klart å komme i kontakt med det aktuelle reinbeitedistriktet, men sametingsråd Silje Karine Muotka sier den planlagte kraftlinja vil ramme et allerede utsatt beiteområde.

– Men vi må spørre oss om det er riktig at reindriftas eksistensgrunnlag skal ofres for klimaet? Er det avgjørende å kunne redusere utslipp fra Melkøya i den globale klimasituasjonen, spør hun.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka mener man må diskutere hvilke klimatiltak som faktisk er så viktige at reindrifta må ofres.

Foto: Sametinget / Pressebilde / NRK

Muotka mener klimadebatten er større enn at den handler om en kraftlinje på bekostning av reindriftsnæringa.

– Det er kanskje andre tiltak som har betydelig større betydning i et globalt perspektiv, sier hun.

Muotka legger til at det ikke er noen god følelse å sitte med stempel som «bremsekloss» for samfunnsutvikling.

– Det er tydelige forventninger fra storsamfunnet til at vi må akseptere utvikling, men hvorfor er det aldri noen som jobber for å ta hensyn til reinrifta?

Snøhvit-direktør Knut Vidar Larsen håper imidlertid at de rundt 2025 vil ha et LNG-anlegg med betydelig lavere CO₂-utslipp enn i dag.

Gassreservene i havet utenfor Finnmark er forventa å vare i minst 30 år til.

Kraftlinje

Dagens kraftlinje fra Skaidi og mot Hammerfest. Økt kraftbehov hos Equinor kan føre til behov for en ny, parallell og omstridt linje gjennom et beiteområde for rein.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK