– Hvis jeg hadde måtte vente til valgdagen med å stemme, så hadde det uteblitt – om det var i rypejakta.
Carielle Wilhelmsen (30) vil du aldri se i et valglokale på selve valgdagen.
For rypejegeren fra Alta i Finnmark er ikke datoen 11. september viktig. Det er dagen før, den 10. september som teller. Da starta rypejakta.
HAGLE: Det er denne Carielle Wilhelmsen bruker valgdagen med. Håpet er å treffe blink på sin første rype med denne i år.
Foto: Carielle Wilhelmsen / PrivatMen Carielle har stemt. Det valgte hun å gjøre på forhånd på kjøpesenteret, mens hun også hadde andre ærend.
– Jeg synes det er mer viktig for min del at jeg kan dra på jakt. Så det er veldig fint at man kan stemme på forhånd og slippe å sette av akkurat den dagen.
Hele 1.278.849 nordmenn har gjort det samme som Carielle i år. Det er en ny rekord for antall forhåndsstemmer til kommune- og fylkestingsvalg.
Til sammenligning stemte 875.584 på forhånd ved forrige kommune- og fylkestingsvalg i 2019. Det tilsvarte 20,84 prosent av de som hadde lov til å stemme det året.
Ny rekord
Det er ikke bare rypejegerne som velger å forhåndsstemme. Da den siste opptellingen ble tatt etter stemmelokalene stengte på fredag, viste tallene at 27,8 prosent av alle som kan stemme, har gått til valgurnene på forhånd.
I 146 kommuner kunne man også stemme søndag 10. september. Totalt stemte 186.471 velgere denne dagen.
– Det betyr at valgkampen blir mye lengre. Folk bestemmer seg, og stemmer, mye tidligere enn før. Det kan ha innvirkning på valgkampen, at partiene må mobilisere mye tidligere.
Det forteller Bjarte Folkestad som er valgforsker ved Høgskolen i Volda.
VALG: Bjarte Folkestad er valgforsker og professor i samfunnsfag ved Høgskolen i Volda.
Foto: Øyvind Sandnes / NRKAt mange velger å forhåndsstemme betyr også at man ikke har mulighet til å endre mening om nye saker skulle dukke opp.
– Det kan komme opp saker etter at folk da har stemt, som kan ha en viss betydning. Og har du forhåndsstemt, så har du ikke mulighet å ombestemme deg, sier Folkestad.
Statsviter Troy Saghaug Broderstad ved UiT – Norges arktiske universitet forteller at de som forhåndsstemmer ofte er de som holder med et parti gjennom tykt og tynt.
– Vi ser at antall forhåndsstemmer øker. Ofte er det de lojale velgerne, de som er robuste mot endringer i tiden og har stemt det samme partiet over lengre tid, som forhåndsstemmer.
STATSVITER: Troy Saghaug Broderstad er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.
Foto: Christian Kråkenes / NRKNår stemmer du?
Mer tilgjengelig
Å forhåndsstemme i Norge har man kunne gjort siden allerede på 1800-tallet, men da måtte du ha en spesiell tillatelse for å få lov.
– Og siden har det kommet mange reformer, men den siste store endringen var i 2003 da man kunne stemme inntil fem uker før valgdagen og det ble kjørt ut mobile valglokaler på ulike kjøpesenter, forteller Saghaug Broderstad.
Han forklarer at ved å innføre forhåndstemming, har betydningen av valgdagen bleknet over årene.
– Det gjør at selve valgdagen i seg selv blir mindre viktig, i et forsøk på å gjøre det å stemme, mer viktig.
FORHÅNDSSTEMME: Stadig flere velger å forhåndsstemme, spesielt etter valglokalene ble mer tilgjengelige. Flere stemmer på det lokale kjøpesenteret mens de er ute og handler.
Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRKStatsviteren gir et konkret eksempel fra forrige valg.
– Stortingsvalget for to år siden var det 1,6 millioner mennesker som forhåndsstemte, omtrent halvparten av de som stemte.
Ved årets kommune- og fylkestingsvalg har man kunne forhåndsstemme fra 10. august til og med 8. september.
På selve valgdagen er det mulig å stemme fram til kvelden. Mange valglokaler stenger klokken 20.00, men her er det ulike tidspunkt for valglokalene rundt om i landet.
Heller bål enn valgsending
For Carielle Wilhelmsen er det ikke valgsendingen på TV som kaster lys over ansiktet hennes utover kvelden. Å jakte på de siste valgprognosene for hennes kommune og fylkeskommune er heller ikke en prioritet.
Levende flammer fra bålgropa og jakten etter rypa som kakler, teller mye mer.
– Høstjakta betyr frihet for meg, med frisk luft, ikke en lyd – unntatt når det smeller fra hagla. Det er noe helt eget, forteller Carielle.
HØSTJAKT: Carielle jakter gjerne sammen med venninner på fjellet.
Foto: Carielle Wilhelmsen / PrivatValgresultatet får hun kanskje med seg fra mobilen, om dekningen er god nok.
– Jeg har tatt fri mandag og tirsdag, og det er meldt fint vær. Jeg starter allerede seks om morgenen og går ute på jakt helt til det begynner og skumre og man ikke kan skyte mer, da snur jeg og går tilbake.
Den første rypa er fremdeles ikke skutt, og den ferske jegeren er sulten på sitt første treff. Da er det ingenting annet som teller mer disse dagene.
– Jeg skal ha en rype i år, om jeg så må gå på det høyeste fjellet.
HAGLE: Alt er klart for flere dager på rypejakt utover høsten. Startskuddet gikk søndag og varer til 28. februar.
Foto: Anita Føleide / NRK