Statskogs tellinger viser positive tegn i nord, men fra Trøndelag og sørover er utviklingen i bestanden så svak at statsforetaket stenger sine områder for rypejakt.
Tallene fra områdene i Trøndelag og sørover er dårlige nyheter for titusener av norske rypejegere.
– Med et par små unntak, er det i år kun fra Nordland og nordover som etter våre analyser har et høstbart rypeoverskudd, sier fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog.
Men lengst nord er det helt motsatt. Etter mange magre år for rypebestanden i Finnmark går det nå mye bedre.
Akkurat nå er det kanskje mer rype i Finnmark enn det har vært noen gang i dette årtusenet.
De offisielle tellingene er ikke ferdig, men forskerne er likevel nokså sikre på at det blir en god høst for jegerne.
Doblet bestand
– Denne høsten ser det veldig bra ut. Den statistiske modellen vi bruker, viser at det denne høsten blir dobbelt så mange ryper i år som det var i fjor, sier Eivind Flittie Kleiven.
Han er forsker ved Universitetet i Tromsø og leder rypeforskningen i prosjektet Coat, som ser på økologi og klima på Varangerhalvøya helt øst i Finnmark.
Rypeforskerne Eivind Flittie Kleiven og Marita Anti Strømeng har gode nyheter fra fjellet. Her med sine assistenter – kleiner münsterländer Giron og pointer Áššu.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKSammen med forsker Marita Anti Strømeng og to fuglehunder har han de siste dagene vært på fjellet og sett til rypene.
Han bekrefter det inntrykket som mange fjellvandrere har fått de siste ukene: Det er mange store rypekull å se.
Rypevarsel
Men forskerne kunne forutse dette allerede i juli. De har nemlig laget en modell for å regne på rypebestanden.
De starter med tall fra rypetellinger og jaktutbytte året før. Så putter de inn værdata og systematisk tellinger av dyrelivet i fjellet.
Noen av faktorene er velkjente fra før. Men forskerne har kommet langt i å finne nøyaktig hvor mye de betyr.
– Smågnagere er viktig for rypa. Mye smågnagere gjør at rovdyrene spiser andre ting enn rype, og de fleste rypekyllingene kan vokse opp.
Smågnagertoppen denne sommeren har også gitt mange ynglinger av den utrydningstruede fjellreven i Varanger.
Mye reinkadavre i fjellet ser også ut til å gi mer ryper. Effekten er foreløpig litt usikker, men forklaring er den samme som for gnagerne:
Kadavre på vinteren betyr at rovdyra har en alternativ matkilde og kan la rypene være i fred.
En del av modellen er også forekomsten av bjørkemålere. Denne sommerfuglen har larver som kan snauspise skogen og dermed ødelegge mattilgangen for rypene.
Larvene til bjørkemåleren kan ødelegge bjørkeskog, der rypa finner mye næring.
Foto: Moritz KlinghardtVæret avgjør
Data om været er viktig i regnestykket.
– Det er viktig at snøen legger seg tidlig på høsten, slik at rypene er godt kamuflert når de blir hvite, og rovdyra får det vanskelig med å jakte på dem, sier Flittie Kleiven.
Været i en periode på sommeren er spesielt kritisk.
– Kyllingene er sårbare for kraftig nedbør og lave temperaturer. Derfor er det viktig med tørt og varmt vær akkurat på klekketidspunktet.
Med disse faktorene har forskerne forutsatt rypebestanden ganske presist de siste to årene. Men Eivind Flittie Kleiven tar forbehold om at rypevarselet tross alt er i sin spede barndom.
Målet er å gjøre modellen mer presis år for år, etter hvert som de får mer data å legge inn i den.
Sårbare rypekyllinger overlever i mye større grad hvis de får godvær.
Foto: Jan-Helge AndersenFordel for forvaltningen
Det er vanlig å telle ryper ved å gå med fuglehunder langs faste traseer. Det gjøres i august, rett før jakta.
– Fordelen med prognosemodellen er at man allerede i starten av juli kan få vite hvordan høstens rypebestand vil bli, sammenlignet med at man får vite det når takseringen kommer inn en drøy uke for jaktstart, sier Kleiven.
Han mener forvaltningen kan bli bedre når både grunneiere og jegere får bedre tid til å forberede seg.
Men modellen er ikke bare et praktisk verktøy. Når den treffer godt, er den også en bekreftelse på at forskerne har forstått de dypere sammenhengene i naturen.
– I forskning er det å kunne forutsi hva som kommer til å skje, virkelig definisjonen på at du har skjønt noe.
Årets rypehøst vil uansett ikke kunne måle seg med toppårene i gode, gamle dager.
Foto: Kjartan Trana / NRKLite rype i historisk målestokk
Både lirypa og fjellrypa har blitt langt mindre tallrike. I 2015 havnet de til og med på rødlista over sårbare og truede arter. Etter at bestandene så ut til å stabilisere seg, ble de tatt ut av rødlista igjen i 2021.
Når Kleiven sier at dette blir et bra rypeår, gjelder det i et ganske kort tidsperspektiv. For vi er ikke tilbake til de gode rypeårene som godt voksne jegere kan mimre om.
– Det er ikke noe toppår sammenlignet med toppene man har hatt de siste 50–60 årene. Men innenfor en 15–20-årsperiode vil det være et av de bedre årene, sier Kleiven.
