– Vi småprodusenter blir nok ikke å tape på dette. Tvert imot blir vi verdsatt for produktet vi har, sier grisebonde Hans-Erik Hamrebø.
25-åringen blir syvende generasjon når han en gang i fremtiden overtar familiegården Straumsbukt Gård i Tromsø. I år har han doblet antallet fra 20 til 40, og frykter ikke for salget, til tross for avsløringene om tilstanden i flere norske grisefjøs.
NRK har publisert bilder og videoer som blant annet viser skadde, syke og døde griser. Bildene er filmet av aktivister som de siste to årene tatt seg ulovlig inn i 28 grisefjøs over hele landet. Det skjer to år etter at kjøttbransjen lovet full opprydding i norske grisefjøs.
Nå har NRK gransket hvordan Mattilsynet fulgte opp regelbruddene som ble avdekket i 2019. Konklusjonen er at systemet svikter dyrevelferden.
Dette vil føre til en omdømmekrise i norsk griseproduksjon, mener kommentator i Nordlys, Maja Sojtaric. Hun tror avsløringene vil påvirke småprodusenter fordi forbrukere ikke klarer å skille produsentene fra hverandre.
– Blir tatt med buksene nede
– Lokale produsenter som har satset på kvalitet og god dyrevelferd føler at de blir satt i samme bås. Det blir en uheldig smitteeffekt, sier Maja Sojtaric.
Hun mener Mattilsynet må slå hardt ned på bønder som vanskjøtter sine dyr. I en kommentar i Nordlys skriver hun at lokale produsenter er sinte, oppgitte og fortvilte.
Hun er ikke i tvil om at avsløringene går ut over lokale produsenter som kjøper kjøtt direkte fra slakteriene.
– Jeg har snakket med kilder, og sett tilbakemeldinger på nett. Nå vil folk slutte å spise pølser og bacon. Det kan få store konsekvenser for våre lokale leverandører, sier Sojtaric.
Hun mener det ikke er forbrukernes oppgave å sjekke tilstanden i norske grisefjøs.
– Det er Mattilsynets oppgave, og nå blir de tatt med buksene nede.
Administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal, sier at de alltid kan bli bedre, men understreker at det er den enkelte bonden som har ansvaret for velferden på sine dyr.
– Så skal vi gi veiledning av regelverket og føre tilsyn for å sikre at dette etterleves.
Ifølge Godal vil Mattilsynet gjennomføre totalt 600 uvarslede tilsyn i løpet av de to neste årene.
– Vi har også etablert nye rutiner for etablering av bekymringsmeldinger sånn at vi kan bruke ressursene der det er viktigst på manglende etterlevelse av dyrevelferd.
– Ikke representativt
Aktivistene NRK har samarbeidet med, har filmet i 28 fjøs over hele landet. De har tatt seg ulovlig inn på nattetid – noe flere innen næringen har kritisert dem for.
Både Nortura, Fatland, Norges Bondelag og Mattilsynet har reagert sterkt på avsløringene. De mener likevel at det ikke gjelder alle.
– De bildene vi har fått se er ikke helt enkle å analysere. De er tatt opp på natta uten at bonden for eksempel kunne fortelle om dyret er under behandling. Men vi ser ting som er helt uakseptabelt i forhold til lovbrudd og regelbrudd, sier Nortura-sjef Trine Hasvaag Vang til NRK.
Store kontraster
– Det som er synd med avsløringene er at det setter næringa i et dårlig lys, men jeg tror ikke det er representativt for alle, sier Hamrebø i Troms.
Ingen nordnorske grisebønder er undersøkt i denne omgang. Det er enorm kontrast mellom de frittgående grisene på sommerbeite i Straumsbukta og masseproduksjon i fjøs.
Grisetypene er de samme, krysningsrasen Edelgris, og de er avlet frem for å slaktes når de er rundt syv måneder gamle. Men mens en industriell slaktegris på over 110 kg har krav på én kvadratmeter, har grisene på Straumsbukta gård flere mål å boltre seg på – utendørs og innendørs.
Men det koster. Derfor er også slakteprisen mye høyere; 120 kroner mot 30 kroner per kilo.
Merket oppgang etter forrige avsløring
Maja Sojtaric mener at griseavsløringene har enorme ringvirkninger for Distrikts-Norge. Småprodusentene skaffer nemlig både arbeidsplasser og tar vare på kulturarven. Slutter folk å kjøpe kjøtt, står dette i fare fordi de har mindre marginer enn de store produsentene.
Hans-Erik Hamrebø tror og håper at kommentatoren tar feil.
Etter griseavsløringene i 2019 merket han en oppgang i etterspørselen fordi kundene ble mer bevisste på godt dyrehold.
Nå håper han på en positiv smitteeffekt. Men sier at det ikke nødvendigvis betyr at alle må drive økologisk, eller med frittgående dyr.
– Det er ikke bærekraftig hvis det går på bekostning av viktig landbruksareal og slåttemark.
Han er også optimistisk på vegne av næringen.
– Jeg håper at grisene får bedre plass, at det blir bedre med tettere tilsyn, og at vi får færre avsløringer i fremtiden.
- Les mer:
- Les mer:
- Les mer: