– Jeg har hatt en mor som alltid har vært opptatt av å gi noe tilbake. Det er godt å kjenne på at man kan bidra til fellesskapet, sier 23-åringen fra Tromsø.
Benedicte Fagervoll skjønte veldig tidlig at hun og lillesøsteren hadde litt andre oppvekstforhold enn vennene deres.
For mens de andre bodde i store hus med TV-stuer og flere soverom, var hennes familie på leiemarkedet. Trange kjellerleiligheter som ikke var helt etter datidens standard. Soverom som måtte deles mellom mor og døtre.
Fagervoll husker godt at hun fra ung alder av bekymret seg for å ta for mye plass i familieøkonomien.
– Men vi var heldige. Bestemor i Nord-Lenangen bakte brød, og bestefar var fisker, så vi fikk en del mat derfra. Men jeg husker også at jeg kunne la være å smøre matpakke, for jeg tenkte det ville bli lettere for mamma da, forteller hun.
Vil være et ansikt på barnefattigdom
I dag studerer hun sosiologi og sitter i landsrådet i Røde Kors Ungdom.
Når Røde Kors nå setter et ekstra fokus på fattigdom, deltar Fagervoll i en video, der hun forteller at hun vokste opp i en lavinntektsfamilie.
– Målet mitt er å være et ansikt på barnefattigdom for de barna som vokser opp i dag. Det savnet jeg da jeg var liten, at noen sto fram og fortalte at de var i samme båt.
I videoen oppfordrer hun de voksne til å være gode rollemodeller, og gjerne smøre den ekstra brødskiven, hvis de vet om barn som går sultne til skolen.
En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall barnefamilier med enslige forsørgere med vedvarende lavinntekt har økt.
Mens en av fire i befolkningen har problemer med å betale en uforutsett avgift, har nesten halvparten av enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt dette problemet.
Vær ekstra raus
Etter at videoen kom ut, har Fagervoll blitt takket av andre, for at hun står frem og forteller om den økonomiske usikkerheten.
Hun mener det er mye man kan gjøre for å bedre hverdagen til lavinntektsfamilier.
– Det kan være å ta med naboungene i skøytehallen. Det koster ikke så mye for deg, men for dem er det en kostnad som aldri kan tas hensyn til.
I førjulstiden er det folk som både ber om og tilbyr hjelp på sosiale medier. Sykepleierstudent Anna Kristine Longva Jørgensen lagde en julekalender som hun ga bort til en fremmed.
Politisk rådgiver hos Redd Barna, Stina Eiet Hamberg, mener man kan være litt ekstra raus mot de som trenger det i førjulstiden. Hun trekker frem at det i førjulstiden er mange hjelpeorganisasjoner som kan ta imot, og flere som ber om hjelp på finn.no.
– Ta med nabobarna eller tantebarnet på julegrøt eller pepperkakebaking, kjøp en ekstra billett når du skal på kino. Man kan også planlegge aktiviteter som ikke nødvendigvis koster penger.
Hun sier man også kan bli aktiv i hjelpeorganisasjoner og hjelpe på den måten.
Eiet Hamberg trekker frem at selv om det er viktig å være raus i førjulstiden, så må man huske på at lavinntektsfamilier også har dårlig råd i januar eller mars. Hun mener at myndighetene må sikre at Norge har en velferdsstat som tar vare på alle.
Selv om det å vokse opp i fattigdom medførte mye bekymring, er det ikke bare negativt, sier Fagervoll.
– Det har også mange fine ting med seg. Jeg har blitt veldig bevisst, som jeg har tatt med meg som voksen, sier hun.
Benedicte Fagervoll sier det er godt å gi noe tilbake til fellesskapet.
Foto: Hanne Wilhelms / NRK
