Hopp til innhold

Benedicte ønsker å gi fattigdom et ansikt for å hjelpe barn som opplever det samme i dag

Da Benedicte fikk jobb som 14-åring var hennes første tanke at hun da kunne hjelpe til med å betale husleia. Å vokse opp i en «fattig» familie var tøft, men det har også gitt henne rike verdier.

Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll var den eneste i klassen på 60 elever fra en lavinntektsfamilie. Dette merket hun på flere måter i oppveksten. Nå vil hun gi barnefattigdommen et ansikt.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Benedicte Fagervoll var den eneste i klassen på 60 elever fra en lavinntektsfamilie. Dette merket hun på flere måter i oppveksten. Nå vil hun gi barnefattigdommen et ansikt.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Jeg har hatt en mor som alltid har vært opptatt av å gi noe tilbake. Det er godt å kjenne på at man kan bidra til fellesskapet, sier 23-åringen fra Tromsø.

Benedicte Fagervoll skjønte veldig tidlig at hun og lillesøsteren hadde litt andre oppvekstforhold enn vennene deres.

For mens de andre bodde i store hus med TV-stuer og flere soverom, var hennes familie på leiemarkedet. Trange kjellerleiligheter som ikke var helt etter datidens standard. Soverom som måtte deles mellom mor og døtre.

Fagervoll husker godt at hun fra ung alder av bekymret seg for å ta for mye plass i familieøkonomien.

– Men vi var heldige. Bestemor i Nord-Lenangen bakte brød, og bestefar var fisker, så vi fikk en del mat derfra. Men jeg husker også at jeg kunne la være å smøre matpakke, for jeg tenkte det ville bli lettere for mamma da, forteller hun.

Les også: Foreldre ber om hjelp – har ikke råd til barnas idrett

Firebarnsmoren «Veronica» fra Drammen matte ha hjelp til å betale for barnas håndballaktiviteter.
Firebarnsmoren «Veronica» fra Drammen matte ha hjelp til å betale for barnas håndballaktiviteter.

Vil være et ansikt på barnefattigdom

I dag studerer hun sosiologi og sitter i landsrådet i Røde Kors Ungdom.

Når Røde Kors nå setter et ekstra fokus på fattigdom, deltar Fagervoll i en video, der hun forteller at hun vokste opp i en lavinntektsfamilie.

– Målet mitt er å være et ansikt på barnefattigdom for de barna som vokser opp i dag. Det savnet jeg da jeg var liten, at noen sto fram og fortalte at de var i samme båt.

I videoen oppfordrer hun de voksne til å være gode rollemodeller, og gjerne smøre den ekstra brødskiven, hvis de vet om barn som går sultne til skolen.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall barnefamilier med enslige forsørgere med vedvarende lavinntekt har økt.

Mens en av fire i befolkningen har problemer med å betale en uforutsett avgift, har nesten halvparten av enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt dette problemet.

NRK forklarer

Barnefattigdom i Norge

Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 115 000 i 2019. Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

Hvordan definere fattigdom?

Barnefattigdom i Norge regnes vanligvis ut fra andelen barn som vokser opp i husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Dette måler fattigdom blant barn på en relativ måte. 

Hvordan bli fattig i Norge?

Fattigdom handler ikke bare om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet. 

Konsekvenser av barnefattigdom:

Barn i familiet med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre barn. Ensomhet og opplevelse av utenforskap kan være en konsekvens av fattigdom. Også møtet med skolen påvirkes av barnas sosiale forskjeller. Det er også en klar sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn.

Hvilke barn rammes av fattigdom?

  • Barn med innvandrerbakgrunn.
  • Barn i husholdninger hvor hovedinntektstaker har lav utdanning. 
  • Barn med enslige forsørgere.
  • Barn i husholdninger som mottar over halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer.
  • Barn i husholdninger uten yrkestilknytning.

Det å leve i fattigdom som barn kan ha konsekvenser for situasjonen her og nå, men også for fremtidige muligheter. Barn som vokser opp i husholdninger med lave inntekter, har økt sannsynlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne.

Vær ekstra raus

Etter at videoen kom ut, har Fagervoll blitt takket av andre, for at hun står frem og forteller om den økonomiske usikkerheten.

Hun mener det er mye man kan gjøre for å bedre hverdagen til lavinntektsfamilier.

– Det kan være å ta med naboungene i skøytehallen. Det koster ikke så mye for deg, men for dem er det en kostnad som aldri kan tas hensyn til.

I førjulstiden er det folk som både ber om og tilbyr hjelp på sosiale medier. Sykepleierstudent Anna Kristine Longva Jørgensen lagde en julekalender som hun ga bort til en fremmed.

Les også: Rune solgte nesten alt han eide for å hjelpe andre i jula

Rune Strand bruker tid å penger på at andre skal få en fin jul. Her står han med det han har kjøpt inn så langt i år.
Rune Strand bruker tid å penger på at andre skal få en fin jul. Her står han med det han har kjøpt inn så langt i år.

Politisk rådgiver hos Redd Barna, Stina Eiet Hamberg, mener man kan være litt ekstra raus mot de som trenger det i førjulstiden. Hun trekker frem at det i førjulstiden er mange hjelpeorganisasjoner som kan ta imot, og flere som ber om hjelp på finn.no.

– Ta med nabobarna eller tantebarnet på julegrøt eller pepperkakebaking, kjøp en ekstra billett når du skal på kino. Man kan også planlegge aktiviteter som ikke nødvendigvis koster penger.

Hun sier man også kan bli aktiv i hjelpeorganisasjoner og hjelpe på den måten.

Les også: Anna (22) ga bort en julekalender med ting hun ikke har bruk for:– Håper det kan inspirere

Anna Kristine Longva Jørgensen
Anna Kristine Longva Jørgensen

Eiet Hamberg trekker frem at selv om det er viktig å være raus i førjulstiden, så må man huske på at lavinntektsfamilier også har dårlig råd i januar eller mars. Hun mener at myndighetene må sikre at Norge har en velferdsstat som tar vare på alle.

Selv om det å vokse opp i fattigdom medførte mye bekymring, er det ikke bare negativt, sier Fagervoll.

– Det har også mange fine ting med seg. Jeg har blitt veldig bevisst, som jeg har tatt med meg som voksen, sier hun.

Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll sier det er godt å gi noe tilbake til fellesskapet.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK