Sigurd Steinum/NRK

Mens brannvesenet kjemper mot flammene, sitter Markus (17) i en politibil og ser på hva han har gjort.

Det hadde gått så fort. Det var ikke dette han egentlig ville.

Ei utbrent seng etter brannen på barnevernsinstitusjonen i Stjørdal.
Politiet

Han er et av flere barn som står bak en dramatisk økning av branner på barneverns­institusjoner.

Brannalarm

Brannalarm: Sterk økning i antall branner på institusjoner i barnevernet

Blålysene blinker og lyser opp vinternatta i Stjørdal i Trøndelag. Gjennom gitteret i politibilen ser «Markus» at brannen er ute av kontroll.

Hva kommer til å skje med ham etter dette?

I løpet av de tre siste årene har han bodd på ti ulike barnevernsinstitusjoner. Der har han kjent på uro, ruset seg og vært i opposisjon til alt og alle.

Livet på institusjon føltes ofte som et fengsel. Det eneste han så frem til, var å besøke faren i adventstida.

Nå hadde han akkurat fått vite at hjemreisen var avlyst. De voksne var bekymret for at han skulle rømme igjen og ruse seg mer.

Han ville ta hevn.

Snapchatbilde viser et oppholdsrom hvor møbler er snudd opp ned og rasert hvor det står påskrevet Sånt skjer når dæm isje lar me reis heim
Politiet

I sinne går han løs på inventar inne på institusjonen, kaster egg rundt seg og spruter ketsjup. Det hele dokumenteres på Snapchat.

Så går han inn på rommet og tenner på senga.

Et bilde tatt utenfor Stjørdal ungdomssenter 7. desember 2021 ca kl 1952 viser at brannen bryter ut på rommet.
Politiet

Minutter senere er rommet hans i full fyr.

Flammene står ut av vinduet.

Politibevis fra Snapchat

I ni minusgrader må brannvesenet slå seg gjennom isen for å få tak i vann. Brannen sprer seg raskt.

Bak i politibilen velger Markus å legge ut en video offentlig på Snapchat, slik at alle kan se.

Vidar tente på institusjonen han bodde på.
Roar Strøm / NRK

NRK har fulgt Markus gjennom året etter brannen. Et år der han tar et oppgjør med det han gjort.

Samtidig risikerer han å havne i fengsel.

Brannen i Stjørdal 7. desember var et av 49 tilfeller der barn tente på barnevernsinstitusjoner i 2021. Dette var nesten en dobling fra året før.

Mange mente det hastet med å hindre flere branner. Det skulle settes inn strakstiltak som daglige risikovurderinger, bedre opplæring og rutiner.

Men barna fortsetter å tenne på. Nå kan NRK fortelle at antallet påsatte branner igjen har økt dramatisk, til mer enn én brann i uka i snitt.

I 2022 ble det registrert 69 branntilløp og ildspåsettelser, viser ferske tall fra Bufdir.

Tallene kan være enda høyere fordi private og offentlige institusjoner har ulik praksis for å registrere branner.

De som har ansvaret for norske barnevernsboliger sliter fortsatt med å forstå hvorfor unge mennesker setter fyr på hjemmene sine. Fagfolk frykter både smittefare på sosiale medier og at dette er et uttrykk for økende frustrasjon og utilfredshet.

Kanskje kan historien til Markus gi noen svar?

Han sier selv at han ble narkoman og fikk et stort kriminelt nettverk mens han bodde på institusjon.

– Barnevernet gjør ganske mye feil. Det betyr mye for meg å fortelle hvordan jeg har hatt det.

Da livet snudde

I et koselig nabolag mellom bratte fjell hadde Markus sine første barneår, der han var mest opptatt av lek og moro.

Men på barneskolen skulle Markus få oppleve hvor brutalt livet kan være.

Anonymisert bilde av Markus som fisker i barndommen
Foto: Privat

Etter å ha blitt alvorlig syk, døde moren. Det ble et tungt slag for familien.

Guttungen søkte trøst hos besteforeldrene og trivdes godt hos dem, men så ble også bestemor syk og døde.

Hjemme ble problemene flere og større. Forholdet mellom far og Markus ble ikke lett for noen av dem.

Fra å være en rolig og pliktoppfyllende gutt endret han seg. Tenåringen ble ofte sint og tålte ikke å bli irettesatt av de voksne. Han sluttet å møte opp til timene på skolen. Karakterer og resultater var uinteressant for ham.

Flere mistenkte at han hadde begynt å ruse seg. Markus ville bare vekk fra kranglingen og konfliktene med far. Og fra sorgen.

Faren innså at han ikke taklet ansvaret for sønnen alene, og så ingen annen utvei enn å be barnevernet om hjelp.

Starten på en institusjonsreise

Barnevernet vurderte situasjonen som alvorlig og mente han måtte flyttes umiddelbart. Han trengte stabilitet og omsorg i trygge rammer.

Markus drømte om mer frihet hos en fosterfamilie. Der ingen hevet stemmen eller krevde svar når han ikke kom hjem til avtalt tid.

Men barnevernet klarte ikke å finne et fosterhjem som ville ha en krevende tenåring i hus. Dermed måtte Markus flytte på institusjon.

14 år gammel ble han en av rundt 1000 barn mellom 13 og 17 år som til enhver tid bor på en barnevernsinstitusjon i Norge.

I starten gikk det bra. Han fulgte de vanlige rutinene. Stod opp om morgenen. Ryddet opp etter seg. Dro på skolen, men var lite motivert.

Barnevernsansatte beskrev ham som «snill, høflig, har humor og er stort sett i godt humør». Men innvendig slet Markus med det han senere beskrev som «kaos i hodet, konsentrasjonsvansker og sosial angst».

Det var digg i en og en halv måned, og så fant jeg ut hvor dritt dette egentlig var, sier han.

Senere skal barnevernet beskrive utviklingen hans som potensielt farlig for både seg selv og andre.

Flertallet av institusjonsbarna har psykiske utfordringer. I tillegg har nesten halvparten av dem vært siktet for lovbrudd. I løpet av tre år var Markus i kontakt med politiet over 60 ganger.

Han hadde flere ganger bedt om å bli utredet for ADHD, men fikk ifølge seg selv og advokaten ikke den hjelpen han ba om.

Hadde jeg fått hjelp kunne det fått meg til å følge med på skolen, og jeg kunne tatt meg sammen tidligere.

I stedet ruset han seg for å finne ro.

Kostnaden av mer frihet

Etter flere forskjellige institusjoner og et kort opphold hos fosterforeldre, ville Markus i 2021 flytte for seg selv.

Han fikk hjelp av barnevernet til å finne en hybel, men mer frihet hadde også sin pris.

I dokumentene fra barnevernet står det at politiet var bekymret for Markus.

Barnevernet må finne en annen løsning for han så fort som mulig, da dette ikke er forsvarlig for en 16-åring

Politiet sitert i barnevernsdokument

På grunn av mye bråk og festing ble han kastet ut av hybelverten. Barnevernet visste ikke hvor de skulle gjøre av ham. De var bekymret for hvordan Markus ville takle enda en flytting.

Det vil være meget ødeleggende for en gutt som sier at han har utviklet sosial angst på grunn av alle flyttingene.

Notat i barnevernsdokument

Det er ganske tungt å bli kjent med nye folk hele tida. Og så må du prøve å være venn med dem, fordi det er de som skal passe på deg.

Likevel blir 16-åringen flyttet til sin tiende institusjon.

­

Les også Før han ble 18 år flytta Patrik 14 ganger – hvor mange som har det som han vet vi ikke

Patrik står og lener seg mot den oransje katta.

Dagen han «fucket opp ille»

Det lille flyttelasset gikk videre til Stjørdal Ungdomssenter. En institusjon for høyrisiko og barn med adferdsvansker.

Her var det strenge regler for når Markus kunne se på TV, når han fikk bruke internett og når han fikk gå ut av døra.

Markus forteller at han ble deprimert, og etter en måned rømte han.

– Det var en ganske vill uke. Plutselig våknet jeg opp på et annet sted i en annen by.

Først etter en uke dukket han opp igjen. Da fortalte han at han hadde tatt kokain mens han var på rømmen.

Dagen før brannen ransaket politiet rommet hans på Stjørdal og fant marihuana.

Det skulle få konsekvenser. Den planlagte hjemreisen for å besøke faren i adventstida ble avlyst på grunn av frykt for rus og rømming.

Røyklukten svir i nesen til Markus der han sitter alene bakerst i politibilen. Over femti personer blir evakuert fra hjemmene sine denne kvelden. To personer blir sendt på legevakta etter å ha pustet inn røyk.

Jeg skjønte jeg hadde fucket opp ille, ja. Jeg var usikker på hva som kom til å skje.

17-åringen blir kjørt til Trondheim og satt på glattcelle. Dagen etter kaller politiet ham inn til avhør.

Kolbjørn Lium er advokaten til Markus og har forsvart mange barnevernsbarn. Han mener brannen kunne vært unngått og at det er på høy tid at vi ser på hvordan institusjonene fungerer i dag.

Hvis man hadde hatt tilstrekkelig med rammer rundt, tilstrekkelig med kompetanse og gitt tilstrekkelig behandling, så er det ikke sikkert dette hadde skjedd.

Forsvareren mener det vil være ødeleggende for Markus å havne i fengsel. Etter alt han har vært igjennom.

Avisside fra Adresseavisen viser at en ungdom har innrømmet å ha tent på
Faksimile: Adresseavisen

Markus bestemmer seg for å legge alle kortene på bordet. Alle vet at det var han som hadde tent på.

Utbrent rom frå brann i barnevernsintitusjon i Stjørdal.
Politiet

Han får beskjed om at han er siktet for grovt skadeverk og at det vil bli rettssak.

Håpet er at tilståelsen vil gjøre at han slipper fengsel.

– Hjelpen må komme tidligere

Barneombudet, som jobber med å passe på barn og unges rettigheter, er tydelig i sin sak: Brannene er et tegn på at barna ikke får den hjelpen de trenger.

– Staten må sørge for best mulig hjelp fra første dag, og der er vi ikke helt ennå. Brannene kan være et svar på det, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun mener det er svært alvorlig at barna velger å utsette seg selv og andre for livsfare ved å sette fyr på hjemmet sitt.

Barneombudet Inga Bejer Engh.
Foto: Morten Waagø / NRK

– Vi vet at det er et stort problem at barn under offentlig omsorg ikke får god nok omsorg og helsehjelp. Det er snakk om to ting, ofte i en kombinasjon. I tillegg til at mange også har store rusutfordringer.

Dette kartla også Barneombudet i rapporten «De tror vi er shitkids», som kom i 2020. Der har de snakket med flere titalls ungdommer og ansatte ved norske institusjoner.

Den konkluderer blant annet med at mange barns psykiske helsetilstand og funksjonsnivå ikke blir godt nok kartlagt og at det er store mangler i den psykiske helsehjelpen disse barna får.

Dette innebærer at noen ungdommer med store utfordringer bor på institusjon i mange år, uten at de noen gang blir skikkelig utredet, og hjelpen de får i mange tilfeller ikke er god nok.

Anonym illustrasjon av gutt

«De [barnevernet] vet ikke hvor mye det betyr å ha én stabil voksen, ikke hundre stykker. De vet ikke hvor ille det er å måtte flytte.»

(Gutt, 17 år i rapporten «De tror vi er shitkids» fra Barneombudet)

Anonym illustrasjon av jente

«Her sier de ‘vi er ikke psykologer, så vi kan ikke hjelpe deg’. Så jeg pleier bare å være på rommet. Jeg vet at de vet at jeg har det vanskelig, men de gjør ikke noe. Det irriterer meg litt.»

(Jente, 17 år i rapporten)

Anonym illustrasjon av jente

«Nå har jeg gitt opp BUP og de psykologgreiene, for det hjelper ikke.»

(Jente, 17 år i rapporten)

Anonym illustrasjon av gutt

«Der kunne du gjøre hva du ville, bare et hus du kunne være i […]. Kunne ruse seg der og rømme.»

(Gutt, 16 år i rapporten)

Dagen på tiltalebenken

Markus tar seg en røyk for å prøve å roe nervene. Gutten i hettegenser setter seg først ned på en murkant, før han reiser seg igjen.

– Brannen var veldig impulsiv. Jeg angrer veldig og skulle virkelig ønske jeg ikke hadde gjort det.

Han gruer seg til å sitte på tiltalebenken.

Etter brannen for et halvt år siden har han flyttet nordover til sin 11. institusjon. Selv om det er strenge regler der, opplever Markus det som et godt sted for ham å være.

Kanskje kan rettssaken gi ham en ny sjanse?

På slaget klokka 09.00 kommer dommeren og de andre medlemmene av retten inn. Alle i salen reiser seg.

Tinghuset i Steinkjer
Foto: Eivind Aabakken / NRK

Forsvareren hans skjønner at gutten er engstelig. Han ber dommeren la Markus slippe å sitte midt i rettssalen, og at han heller får sitte ved forsvarerens side under forklaringen.

Forsvarer Kolbjørn Lium forteller retten at Markus i flere år har levd med strenge regler på institusjon og argumenterer sterkt mot fengselsstraff. Han mener brannen var et rop om hjelp.

Siden første møte med barnevernet i 2019, har Markus flyttet over 17 ganger mellom hjem, fosterhjem og flere institusjoner.

Ofte fordi han selv ønsket seg vekk når ting ble for krevende og vanskelig, men også fordi barnevernet har slitt med å finne en god og varig løsning.

I tillegg har Markus bedt om hjelp for psyken sin, men har fått avslag. Alt dette mener Lium har ført til at 17-åringen har endt opp der han er i dag.

– Skal vi møte disse barna med straff, når vi på mange måter ikke har vært gode nok i vår oppfølging som samfunn? spør han.

Les også Barneombudet kritiserer flyttinger i barnevernet: – Veldig alvorlig

"Patrik" sitter i ei barnevogn med rød og blå lue

Barnevernet jobber med flere tiltak

De som er ansvarlige for barnevernsinstitusjonene beskriver utviklingen som alvorlig. Å få ned antall branner vil ta tid, sier divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir.

Han vil ikke kommentere saken til Markus, selv med fritak fra taushetsplikten, men svarer generelt om problematikken.

– Her tror jeg vi må erkjenne at både det å jobbe godt med kvaliteten i våre tjenester, og brannforebyggende arbeid er et langsiktig arbeid. Da er det noe med å klare å stå i det. Det er veldig viktig at vi følger opp de tiltakene som er iverksatt.

Fremstad viser til at alle barnevernsinstitusjoner nå har satt i gang tiltak som daglige risikovurderinger, våkne nattevakter og anskaffelse av brannhemmende materialer.

Jan Kato Fremstad. Divisjonsdirektør i Bufdir.
Foto: Remi Sagen / NRK

– Brann i barnevernsinstitusjoner er alltid alvorlig. Det utgjør en stor risiko, både for barn og unge som bor der, og for ansatte. Det er slik at vi ønsker trygge arbeidsplasser og at barnevernsinstitusjoner skal være et trygt hjem for våre barn og unge.

Han bekrefter at de har sett en del aktivitet på sosiale medier, både fra barn som sier de ønsker å tenne på der de bor, og fra barn som viser frem hvordan de gjør det. De mistenker at dette kan ha ført til en smitteeffekt. Nå er Kripos med på laget for å se om barna påvirker hverandre.

Markus selv sier han ikke var påvirket av noen andre da han tente på institusjonen i Stjørdal.

En ny sjanse?

Ei uke etter rettssaken kommer dommen.

Brannen Markus startet førte til omfattende skader på bygningen, som måtte rives og bygges på nytt. Handlingen kan gi ham fengsel i inntil ett år.

Han blir kjent skyldig, men slipper fengsel. På grunn av hans unge alder får han domsutsettelse med en prøvetid på to år. Det betyr en ny mulighet for Markus, hvis han skjerper seg de neste årene.

I dommen legger retten vekt på at all flyttingen ikke har vært bra for ham.

Tiltalte har som nevnt hatt en usedvanlig ustabil tilværelse de senere år. Til tross for sin unge alder har han flyttet svært mye.

Dommen fra Tingretten

Retten fremhever også at barnets beste skal veie tungt i avgjørelser som gjelder barn og at Markus har vist god utvikling ved sin siste institusjon.

Han deltar i behandlingsopplegget og har vist en upåklagelig atferd i de månedene han har vært hos dem. Tilsynelatende er mønsteret i tiltaltes destruktive atferd de senere år brutt. Det er lenge siden han har stukket av, utagert, tydd til rus etc.

Dommen fra Tingretten

Morgendagen

En liten kaktus har fått plass på TV-benken. Langs listene ligger det et LED-lys som blinker i forskjellige farger.

Markus har flyttet for seg selv på hybel. Et halvt år etter dommen går han nå til psykolog og skal snart starte på nye medisiner for ADHD.

Psykologen vet hva hun prater om. Jeg blir hørt. Hun prøver å hjelpe meg.

Han har fått jobb og holder på å ta lappen. Han mangler bare oppkjøringa. De nye vennene han henger med, lever et roligere liv.

Markus planlegger å få seg en utdanning. Planen er klar, han vil jobbe med folk.

Jeg kom frem til at det ikke er så lurt å springe rundt og holde på sånn jeg har holdt på tidligere. Det er ikke bra for meg. Det er ikke bra for familien min. Det er ikke bra for noen, egentlig.

Markus sitter i solnedgang på en benk
Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Han sier at han har blitt mer voksen og ser frem til å få et mer normalt liv. Om et par dager fyller han 18 år.

Hvordan man har det på institusjon er jo veldig mye opp til en selv. Om du er frekk i kjeften, slår ned folk og sånt, så vil ikke ansatte være hyggelig mot deg.

Der sier seg selv, egentlig. Det er fortsatt mange som ikke skjønner det.

Jeg skjønte det ikke.

NRK har valgt å gi Markus et fiktivt navn for å holde ham anonym av hensyn til både han og familien.

Bufetat region Midt-Norge, som er det statlige barnevernet i Midt-Norge, ønsker på grunn av taushetsplikt og personvernhensyn ikke å kommentere enkeltsaken, men viser til Bufdir for kommentarer på generelt grunnlag.

Markus sitter i solnedgang på en benk
Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Les også Barnevernet skal ha oppfordret høygravide «Beate» (28) til å sterilisere seg

«Beate» står foran speilet med hendene på magen.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest, eller vil komme med innspill?

NRK har laget flere saker om barnevern den siste tiden, og setter pris på dine tilbakemeldinger.