Barn dukker plutselig opp uten at skolen har fått beskjed

– Det var 16 elever da de begynte i fjerdeklasse. Så kom det noen tilflyttende gjennom året. Da de kom til sommerferien var de 20 elever, sier Nina Johannessen Tørholen.

Hun er rektor på Alvimhaugen barneskole i Sarpsborg. Her er det store utskiftninger av elever gjennom skoleåret.

– Da høsten kom og klassen skulle starte i femte klasse var elevtallet blitt 24, sier Tørholen.

Her er det helt vanlig at mange av elevene flytter bort. Samtidig kommer det nye barn til, av og til uten at skolen har fått beskjed om det.

– Plutselig står det foreldre og noen barn her, som har flyttet hit og bor her, beskriver rektoren.

Området er preget av blokkleiligheter og utleieboliger.

– Det gjør at familier bor her en periode, og når de får muligheten til å etablere seg og skaffe seg noe større et annet sted, så gjør de det.

Høy andel i vedvarende lavinntekt

For kommunen er hyppige skolebytter en utfordring. Det sier mangfoldsrådgiver Flemming Johnsen.

– Det er en utfordring vi har hatt over lang tid, sier han.

Over 70 prosent av elevene på Alvimhaugen skole har flerkulturell bakgrunn. Skolen er derfor svært opptatt av inkludering.

Elevene får blant annet tilbud om gratis frokost. Rektoren erfarer at mange familier er gode til å skjule at de har dårlig råd.

– Mange sørger for at det som er synlig er på plass, men når det gjelder å fylle opp mat i kjøleskapet så kommer det kanskje litt lenger ned på prioriteringslista, sier Tørholen.

Sarpsborg er blant kommunene i landet med høyest andel barn som lever i vedvarende lavinntektsfamilier.

– En høy andel flyktninger er en faktor som spiller inn på tallene. For der ser vi også at utenforskapet er høyere enn i resten av befolkningen, sier ordfører i Sarpsborg Magnus Arnesen (H).

Fattigdom i Norge har i stort skiftet farge, sa nylig Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NRK.

– Veldig mange av de ungene som vokser opp i fattigdom i dag, gjør det i familier med innvandrerbakgrunn, sier Brenna.

Mange flyktninger

Mange flyktninger som blir bosatt i Norge velger å flytte til kommuner på det sentrale Østlandet. Sarpsborg og Fredrikstad er populære kommuner for flyktninger å flytte til.

Men de som velger å flytte til disse byene har et langt lavere inntektsgrunnlag, sammenlignet med de som flytter til andre kommuner i landet.

– De kommer til Sarpsborg og flytter til utenforskap. Vi kan være såpass ærlige at det ikke er alt man har lært seg av språk. Integreringsjobben er ikke ferdig, sier ordfører Magnus Arnesen.

Kommunen har flere ganger ropt varsko om utfordringer de har med dette.

– Som kommuner så står vi litt på bar bakke når det gjelder å få noe ekstra hjelp, sier Arnesen.

Flest arbeidsledige

Østfold er også det fylket i landet med høyest arbeidsledighet.

Flest er uten jobb i Sarpsborg.

For mange sekundær tilflyttede flyktninger er det utfordrende å få jobb i østfoldbyen.

– De starter egentlig tilbake på «scratch» med tanke på å lære seg språket, for så å komme seg ut i jobb hos oss, sier ordføreren.

• Frp har tidligere fremmet et forslag til Stortinget hvor flyktningene må være selvforsørgende for at de skal kunne flytte til en annen kommune.

Ber om tiltak

Når en flyktning blir bosatt i en kommune i Norge, får kommunen et økonomisk tilskudd øremerket integrering. Tilskuddet følger personen i fem år.

Etter de fem årene får ikke kommunene noe ekstra tilskudd.

– Etter perioden for integreringstilskudd, skiller vi ikke mellom tidligere flyktninger og andre innbyggere i landet, skriver statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kjetil Vevle i en e-post.

Ordføreren i Sarpsborg mener det må andre ordninger på plass, som kan støtte de kommunene som mange flyktninger velger å flytte til.

– Vi trenger at Stortinget og regjeringen anerkjenner at et integreringsløp pågår lenger enn fem år, sier Arnesen.

Departementet er klar over problemstillingene som flere av kommunene har med økt tilflytting.

– Samtidig er det slik at alle med lovlig opphold i Norge kan bo i og flytte til den kommunen de selv ønsker, i likhet med oss som er født og oppvokst i landet, skriver statssekretær Vevle.

Regjeringen vil i løpet av våren legge frem en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene.

– Der vil også kriteriet om flyktninger uten integreringstilskudd bli vurdert. Inntektssystemutvalget foreslo at det skulle legges økt vekt på dette kriteriet, skriver Vevle.

Fokus på inkludering

På Alvimhaugen barneskole setter de pris på mangfoldet.

– Det jobbes for å forebygge rasisme og utenforskap. Den jobben ligger i ryggmargen hos de som jobber her. Man har et blikk for de som er sårbare, sier rektor Nina Johannessen Tørholen.

De møter andre utfordringer enn andre skoler gjør.

– Vi vet at språkutvikling tar tid, sier hun.

– Jeg er bekymret for kommunens kapasitet til å gi et fullverdig tilbud til alle innbyggerne med den økonomiske fordelingsmodellen som er nå.