Forsker på avføring fra barn og ungdom: – Bæsj er dritbra

– Målet med dette er å danne en biobank med avføring fra friske barn. Man ser på mikrobiomer i avføringen deres som et utgangspunkt for å kunne sammenligne med andre studier.

Det sier førsteamanuensis på UiT Norges arktiske universitet, Hildegunn Granslo. Hun jobber også som barnelege på UNN, og er med på prosjektet MicroTromsø.

Prosjektet samler inn bæsj fra 300 friske barn og ungdom fra 0–18 år. Resultatene fra prøvene vil lagres i en biobank som i fremtiden vil kunne brukes som sammenligningsgrunnlag for barn med akutte og kroniske sykdomstilstander.

• UNN har tidligere jobbet med innsamling av avføringsprøver. I 2023 i Harstad laget UNN Norges første avføringsbank for å se hvordan tarmflora påvirker sykdommer.

Kan komme til nytte for hele landet

Sammensetningen av mikrobiomer i tarmen kan ha en sammenheng med flere typer sykdom.

• Som i denne studien, hvor avføringstransplantasjon kan behandle irritabel tarm.

Fremover håper Granslo biobanken vil gjøre det lettere å påvise sykdom hos unge pasienter.

– Bare det å ha en sånn biobank åpner opp for mange muligheter til å studere andre sykdommer, både for diagnostikk og eventuelt også behandling.

Veronika Pettersen er prosjektleder i MicroTromsø. Hun håper at informasjonen fra avføringsprøvene skal gagne flere enn bare UNN.

– Vi tenker oss at resultatene fra barn og unge i Tromsø vil være ganske lik som barn andre steder. Så vi håper dette kan brukes i hele landet.

Samler avføringsprøver fra barn i alle aldre

Anne Asla Bentzen er ansvarlig for å finne personer som vil sende inn bæsjeprøver.

– Vi rekrutterer deltakere fra helsestasjoner, barnehager og skoler opp til videregående.

Bentzen sier at det er enkelt å bidra til prosjektet.

– Det er bare å levere en avføringsprøve. Det er ikke noe oppfølging.

Før man leverer prøven, må man fylle ut et deltakerskjema. Det er for å kartlegge barnets kosthold, aktivitetsvaner og boforhold, som kan påvirke hvilke mikrobiomer man har i magen.

• Kosthold påvirker bakteriefloraen i magen, men unge vet ikke nok om kostholdet sitt, mener doktorgradsstipendiat.

Til nå har Bentzen mottatt mange prøver allerede.

– Det har vært en positiv respons. Jeg må si at bæsj er dritbra.

Ikke så ekkelt å jobbe med avføring

Når bæsjen er sendt, kommer den til laboratoriet for å fryses ned. Først når alle 300 prøvene er kommet inn, begynner forskningsteamet å analysere den.

– Da leter vi etter hvilke mikrobiomer som finnes i avføringen. Vi vil se på sammenhengen med hvem som har hvilke bakterier, og hvordan de oppfører seg, sier prosjektleder Veronika Pettersen.

– Dere synes ikke det er ekkelt å jobbe med bæsj?

– Det lukter ikke godt. Men vi er jo mikrobiologer, så vi jobber mye med bakterier. Vi i prosjektet er også foreldre, så vi er vant til det. Det er ikke noe nytt for oss.