Hopp til innhold

Samler avføring i egen bank: – En x-faktor vi har oversett i mange år

Ved Norges første avføringsbank ser de på hvordan tarmfloraen påvirker en rekke sykdommer. Foreløpig har sykehuset 100 prosent suksess med å finne løsningen mot alvorlig mageinfeksjon. Nå trenger de flere donorer.

Forskerteamet på fem personer står bak et bord. I forgrunnen ligger sprøyter med bæsj.

Rita Valle, Hege Hansen, Peter Holger Johansen, Marthe Rasmus og Linn Skjevling forsker på tarmflorabehandling ved UNN Harstad.

Foto: Børge Hoseth / NRK

Her har vi fersk avføring, som vi har i en beholder. Så tilsetter vi glyserol og saltvann, og blander det. Så har vi det i en sil. Sånn at det ikke kommer store biter med i et transplantat. Vi skyller etter med saltvann, forteller forskningssykepleier Marthe Rasmus.

Hun forklarer hvordan avføring behandles, lagres i sprøyter og fryses ned. Den skal så benyttes i forskningsøyemed. Målet er å finne nye behandlingsmetoder.

I rundt ti år har Universitetssykehuset Nord-Norge avdeling Harstad forsket på tarmflorabehandling. I den perioden har de opparbeidet seg kompetanse på bruken av frisk avføring i behandling.

Nå har de fått Norges første permanente avføringsbank til det videre arbeidet.

– Vi har sett på og testet ut behandlinga på irritabel tarmsykdommer, kronisk utmattelse og sykelig overvekt. Vi skal nå også se på andre typer sykdommer. For å kunne drive denne typen forskning, må vi ha en avføringsbank som kan kvalitetssikre behandlingene vi skal gi i studiene våre, sier lege og forsker Peter Holger Johnsen.

.

Frisk avføring sprøytes oppi en større beholder.

Frisk avføring sprøytes oppi en større beholder.

Foto: Børge Hoseth / NRK

Det var iHarstad som først skrev om saken.

Les også: Avføring-eksperiment gav 9 av 10 eit betre liv – no blir forskinga stoppa

Britt Mari Karlsen
Britt Mari Karlsen

X-faktor

Forskeren forteller at avføringsbanken, eller fecesbanken som den egentlig heter, er viktig.

Det for å finne behandlingsmuligheter for en rekke sykdommer. Behandlingsmåten kalles fekal transplantasjon (FMT).

Hvordan tarmflora virker inn på en rekke sykdommer, er en x-faktor vi har oversett i mange år. Kanskje kan bedre kunnskap om hvordan tarmfloraen er med å utvikle forskjellige sykdommer, løfte behandlingen til et nytt nivå, sier Johnsen.

Det ses på hvordan tarmfloraen virker inn på utvikling av en rekke sykdommer. Blant annet demens, Parkinsons sykdom, irritabel tarmsyndrom, Bekhterevs sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, kronisk utmattelse og autoimmune sykdommer.

– Det har blitt også sett på hvordan denne behandlingsformen kanskje kan øke effekten av enkelte typer kreftmedisiner. Så det er et vidt spekter hvor dette er en interessant, sier han.

Det er vel og merke ikke forskerne ved UNN Harstad som har forsket på dette.

Lege og forsker Petter Holger Johnsen smiler mot kamera.

Lege og forsker Peter Holger Johansen.

Foto: Børge Hoseth / NRK

Trenger donorer

For all forskning på tarmflora-feltet er avføringsbanken en hjørnestein. Forskerne kan ikke fortsette uten et program som kvalitetssikrer behandlinga.

Og for å sikre at det er nok bæsj i banken, trenger de at flere kommer til sykehuset i Harstad. Det for å gå på do og gjøre nummer to.

– Det er det som er jobben til en donor. Det er de som er friske, normalvektige og mellom 16 og 30 år vi søker etter. De som ønsker å bidra kan ta kontakt med oss. Så gjør vi et intervju med kandidaten, sier lege og stipendiat Linn Skjevling.

En donor til avføringsbanken kan melde sin interesse på samme måte som en blodgiver. Det skal sies at kravene er strengere. Men på lik linje med en blodgiver, kan en avføringsdonor redde liv.

Ja, har du en spesifikk, alvorlig bakterieinfeksjon i tarmen, kan fekal behandling være livreddende, sier legen.

Avføringsbanken skal blant annet produsere kvalitetssikret tarmflorabehandling til forskning og behandling av kritisk syke pasienter med sykdommen Clostridioides Difficiule-infeksjon. Det er en alvorlig diarétilstand.

To av forskerne har fått på seg hansker, munnbind og heldekkende dress og gjør seg klar til å demonstrere testinga av avføringa.

Rita Valle og Marthe Rasmus ønsker seg mange donorer til avføringsbanken. Gjerne donorer som kommer innom flere ganger i uka.

Foto: Børge Hoseth / NRK

Les også: Blei kvitt irritabel tarmsyndrom av ein dose avføring: – Brått kjende eg ikkje magen min

Marte Rykkje Halstensen
Marte Rykkje Halstensen

100 prosent suksess

Resultatene for de med alvorlig mageinfeksjon som har blitt gitt behandlinga gjennom forskning, er gode. Dette er pasienter hvor de ikke kom i mål med antibiotikabehandling. Med fekal-behandling har de blitt friske.

– Vi kan melde om 100 prosent suksess de gangene vi har gjort det. Vi har hatt mellom 15 og 30 pasienter i året. Sannsynligvis blir det flere når vi utvider og leverer til alle sykehusene i Helse Nord, sier Johnsen.

Ved UNN Harstad er de snart ferdig med en stor studie. Den kan gi et viktig steg for behandlingsmåten.

Studien har rettet seg mot personer med irritabel tarmsyndrom. Ved å gi en relativ enkel behandling med tarmflorabehandling fra en frisk person, kan en syk person få gjenopprettet tarmfloraen. Personen kan både bli bedre og helt frisk.

Lege og forsker Petter Holger Johnsen står i forgrunnene. Kollegaene står bak.

Lege og forsker Peter Holger Johansen, lege og forsker Linn Skjevling og forskningssykepleier Marthe Rasmus.

Foto: Børge Hoseth / NRK

Resultatene av studiene kommer i løpet av dette og neste år.

– Det betyr at man kanskje er nær ved å se på om dette skal tilbys som behandling for de med irritabel tarmsyndrom. Da ligger det an til at vi kan tilby behandlinga, hvis den har positiv effekt på denne sykdommen. Resultatene så langt er lovende, sier Skjevling.

  • Korrigering: I en tidligere versjon av saken stod det at resultatet av studiene vil komme i løpet av året. Det er nå korrigert til at studiene vil komme dette og neste år.