Hopp til innhold

Derfor bør du ha igjen lokket på do

For om du ikke gidder, er det nemlig litt ekstra synd på nestemann i køa.

Har du opplevd å komme veldig tissetrengt inn på en offentlig do, og lagt merke til at noen har vært der før deg?

Synet kan få enhver til å ville snu tvert om.

Men selv om doet er grisete, er ikke nødvendigvis det det aller verste. For det som enda verre er, henger nemlig igjen i lufta.

Dette er usynlige dråper og partikler, kalt aerosoler. De er så små at vi ikke kan se dem, men de spruter opp i lufta når vi skyller ned i do.

Så neste gang du oppsøker et offentlig toalett, kan du flytte fokuset fra det grisete doet, og heller tenke på hva du faktisk puster inn.

Virus og egg fra innvollsorm

Alle disse dråpene (aerosolene) kan inneholde smittestoffer som bakterier, virus og egg fra innvollsorm, sier Jörn Klein.

Han er professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Aerosolene blir hengende igjen i lufta som gass. Og denne gassen puster vi inn.

Sjansen for å få smittestoffer i seg på denne måten er størst på offentlige toaletter, som mange bruker.

Do uten lokk

Det er ikke bestandig man har et valg, for en del offentlige toalett mangler rett og slett dolokk.

Foto: Morten Waagø / NRK

På private do er problemet mindre. En familie deler ofte på bakterier og virus uansett.

Det er også forskjell på ulike toaletter. Vanntrykk, vannmengde og størrelse påvirker hvor stor spruten er.

Men hvor flinke er folk egentlig til å lukket lokket når de spyler ned i do?

Vi har sjekka.

Jörn Klein, professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge

Jörn Klein er professor i mikrobiologi og smittevern.

Foto: Universitetet i Sørøst-Norge

Ta quizen Kjenner du igjen bæsjen?

elg

– Kan være nyttig

Ifølge en undersøkelse som Norstat har gjennomført på vegne av NRK, svarer omtrent halvparten at de lukker lokket når det spyles ned.

Det er også en tydelig tendens at de som er under 40 år i større grad lukker dolokket enn de som er eldre.

Hva gjør du?

– Jeg tenker generelt at det ikke er skadelig å få kontakt med egne eller andres tarmbakterier. Det skjer uansett til en viss grad, sier Anne Spurkland. Hun er professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, og forsker i molekylær immunologi.

– Og de aller fleste bakteriene vi har i tarmen gir ikke sykdom, men kan heller være nøytrale eller nyttige for oss.

Og immunforsvaret trenger kontakt med bakterier for å utvikle seg normalt, fortsetter professoren.

Men selv om smitten kanskje er verst på offentlige toaletter, så kan det jo være lurt å tenke over en ting eller to: Blant annet hvor du har plassert tannbørsten på badet ditt ...

Anne Spurkland

Anne Spurkland er professor i anatomi.

Foto: Universitetet i Oslo

Hvor står tannbørsten din?

Her er Jörn Klein ganske tydelig i sin anbefaling:

Det er en god idé å ha igjen lokket når man er hjemme også i hvert fall når du pusser tennene på samme rom som toalettet, sier han.

For selv om det er helt normalt at tannbørstene våre har en del bakterier i seg, så kan også disse aerosolene feste seg til dem.

Men når det gjelder avføringsbakterier, kan du imidlertid puste lettet ut. Tannbørsten er ikke et egnet miljø for disse.

Dette betyr at det kan komme tarmbakterier på tannbørsten, men sannsynligvis vil de ikke vil trives, forklarer Klein.

Tannkost ligger på benken på badet

Tannkosten kan bli utsatt for aerosoler med smittestoffer. Tenk på hvor du oppbevarer den, er rådet fra ekspertene.

Foto: Tuva Tagseth / NRK

Les også Bæsjeposer til turister i Lofoten

Bæsj i naturen

Dette kan hjelpe

Effektiv håndvask, vask av overflater og vedlikehold av rommet gjør risikoen for infeksjon mye mindre.

Det viser en annen forskningsartikkel som hadde en gjennomgang av 38 studier fra 13 land om fare for smitte av koronavirus og andre smittestoffer på offentlige toaletter.

Der slår de fast at overflater kan bli forurenset med bakterier og virus. De fant likevel ikke bevis for at korona har smittet på denne måten. Forskerne mener likevel at dette må undersøkes mer nøye.

– Å dekke til vannoverflaten i toalettet med toalettpapir før spyling vil fungere som en barriere for å redusere aerosoler med mikrobielle partikler, sier Klein.

Hvor farlig det er å bli utsatt for smittestoffer i aerosoler avhenger av hvor mye virus og bakterier som er i luften, og hvor godt immunforsvaret ditt er rustet til å håndtere det.

– Men folk kan jo gjerne være klar over denne muligheten og forholde seg deretter når de oppsøker toaletter som brukes av flere enn nærmeste familie, sier Anne Spurkland.

– Jeg tror dette er en undervurdert smittevei, sier Jörn Klein.

Men, det aller enkleste er: Ha igjen lokket! Da slipper du i alle fall å puste inn egg fra innvollsorm.

En mann med skrubbsår på kneet sitter på do og tilsynelatende bæsjer.

Bæsj inneholder mange bakterier. Disse kan være både en venn og en fiende.

Foto: Morten Waagø / NRK