Svalbard står foran en viktig og vanskelig debatt. Hva skal det satses på av virksomhet i åra framover for å opprettholde et fullverdig familiesamfunn i Longyearbyen?
Det utføres vel 1800 årsverk i de norske bosettingene på Svalbard. Store Norske har i dag rundt 320 egne ansatte. Nå skal det ansettes rundt 30 nye i midlertidige stillinger.
Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR, viser at Store Norskes virksomhet direkte og indirekte utgjør en tredel av sysselsettinga på Svalbard. NIBR slår også fast at kulldriften fremdeles er den viktigste pilaren og garantisten for et levekraftig samfunn i Longyearbyen.
Om to år kan selskapet markeres sitt 100 års jubileum. Selskapet har vært viktig for norsk politikk på Svalbard.
Ingen statlige sugerør
Mye kan tyde på at norsk kullgruvedrift blir faset ut om få år. Det skyldes miljømessige, politiske og økonomiske årsaker. I mars neste år starter produksjonen for fullt i den nye gruva i Lunckefjell. Gruva vil være ferdig utdrevet i 2019.
Da finnes det lite ressurser igjen i Svea-gruvene.
- Les også:
- Les mer:
Store Norske har riktig nok startet utredning av kullgruvedrift i et område som kalles Ispallen i Svea. Det skjer i en tid der Store Norske sliter med økonomien. Underskuddene de siste åra har vært på flere hundre millioner kroner.
Kullprisen på verdensmarkedet er for lav til at det kan skapes overskudd. Store Norske har fått kuttet sitt «sugerør» i den norske statskassa.
Med dagens kullpris vil ikke den nye gruva i Lunckefjell skape noe overskudd. Det vil ramme selskapet hardt, et selskap som skal drive etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Sånn kan det ikke fortsette.
Mæland til Svalbard
I denne situasjonen kommer næringsminister Monica Mæland i begynnelsen av september til Svalbard på sitt første besøk som statsråd. Hun er Generalforsamling i Store Norske.
Det er nå viktig for henne å bli grundig orientert om utviklinga som skjer på Svalbard. Hun alene kan ikke bestemme kulldriftas framtid, det må avgjøres av Stortinget.
- Les også:
- Les mer:
I ei stortingsmelding fra 2008–2009 ble det slått fast at regjeringas vurdering var at «kulldriften bør videreføres innenfor de strenge rammer som miljølovgivningen og kravene til bedriftsøkonomisk lønnsomhet setter, og på en måte som understøtter Store Norskes formål om å bidra til en robust bosetting i Longyearbyen».
Det er mulig at denne formuleringa må gjennomgås på nytt av dagens Solberg-regjering. Noe salg av det statlige selskapet Store Norske har regjeringa ikke gått inn for. Til det er betydninga for stor for norsk svalbardpolitikk i framtida.
Næringsminister Monica Mæland og Statsminister Erna Solberg på næringslivsbesøk på Vestlandet tidligere i år.
Foto: Terje ReiteSe på alternativer
Både lokalstyret i Longyearbyen og Store Norske har begynt å se på alternativer til kulldrift. Denne debatten har lokalstyret også dratt i gang. Mye spennende utredes.
NRK Nordnytt fortalte før sommerferien om et spesielt prosjekt. Store Norske har en dypvannskai i Longyearbyen. Den kan brukes til ulike maritime operasjoner. I framtida er det ventet økt skipstrafikk og annen aktivitet i Arktis.
Longyearbyen kan bli base for skipsfart og tilby tjenester til olje- og gassindustrien og mineralutvinning på havbunnen.
Store eiendommer
Interessen for arealer på Svalbard er allerede til stede. Store Norske eier 2000 kvadratkilometer. Det kan bli viktig for å skaffe ny næringsvirksomhet.
Store Norske har et forskningsprosjekt i samarbeid med SINTEF for å se på nye bruksområder for kull.
- Les også:
- Les mer:
I samarbeid med SINTEF og Christian Michelsens institutt undersøkes det om avansert teknologi kan gjøres enda mer anvendelig under ekstreme arktiske forhold.
Store Norske har nylig etablert et solenergiverk i Svea. Nå undersøkes det hvor egnet solenergi er som kraftkilde i Arktis i deler av året. Jordvarme kan også utnyttes. Alt dette vil næringsministeren blir orientert nærmere om.
Ut av kull
Arbeiderpartiet og andre opposisjonspartier på Stortinget har startet en debatt om det norske oljefondet fortsatt bør investere i kullkraft internasjonalt. Dette kan få betydning for Store Norskes framtida som kullprodusent Svalbard.
Nå har vi ingen tro på at norsk kullgruvedrift kan avvikles i løpet av et år. Longyearbyen vil også fortsatt ha behov for varme og energi fra kullkraftverket.
Derfor vil nok gruvedriften i Gruve 7 fortsette i mange år framover. Men at Store Norske skal få tillatelse til å åpne ei ny gruve etter Lunckefjell, er vi tvilende til.
Svea Nord-gruva på Svalbard
Foto: Richardsen, Tor / SCANPIXKonsekvenser
Noen peker på at både turisme, reiseliv, forskning og undervisning kan få enda større betydning. Det vil ha både økonomiske og miljømessige konsekvenser. Det har sine omkostninger for naturen om enda flere turister skal besøke øygruppa. Utbygging av hotell og overnatting skal også svare seg økonomisk.
Å øke utgiftene til forskning og undervisning vil koste dyrt for staten. Denne virksomheten koster norske skattebetalere allerede mye over statsbudsjettet.
Store Norske skal nå skifte direktør. Per Andersson har sagt opp. Han er ikke sikker på at det blir kulldrift i all framtid, selv om Store Norske som selskap fortsatt vil være en viktig næringsaktør på Svalbard.
Det blir spennende å se hvem som skal ansettes som ny toppsjef. De ansatte vil ha en sjef med mer gruveerfaring. Dette kravet er forståelig. Lederen av lokalstyret, Christin Kristoffersen har sagt til Svalbardposten at en ny toppsjef bør se mer mot forskning.
Mye har sviktet
Svalbard har vært gjennom ei rivende utvikling de siste 20–30 åra. Mye har gått bra, mye har sviktet. I helga kunne vi lese at tidligere toppsjef i Store Norske, Robert Hermansen, i løpet av høsten kommer med sin selvbiografi. Han ble dømt til fengsel for korrupsjon.
Det skal likevel bli spennende å lese hva han har å fortelle om sin tid i Store Norske – om gale og riktige beslutninger for gruvedrifta, for han sjøl og om Svalbards framtid.
Her er Hermansen selv en viktig del av historia.
