NRK Meny
Normal

Sammenligner terrorrettssaken med landssvikoppgjøret

Rettsoppgjøret mot terrortiltalte Anders Behring Breivik har paralleller til rettsoppgjøret mot NS etter krigen, mener statsviter.

breivikretten

16. april starter rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Baard Borge

Statsviter Baard Borge trekker paralleller mellom landssvikoppgjøret og rettssaken etter terroren 22. juli.

Foto: Martin Mortensen (NRK)

– Nå har vi en ny lov på trappene, den såkalte Lex Breivik, som visstnok er tilpasset hans spesielle tilfelle. Da er vi inne på teknikker som minner om rettsoppgjøret i 1945, der man konstruerer ny lovgivning og gir den en tilbakevirkende kraft. Det syns jeg er en betenkelig utvikling, sier statsviter Baard Borge.

Han har skrevet en doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Harstad om rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

16. april starter rettssaken etter terrorangrepene 22. juli. Det er satt av ti uker til rettssaken der over 100 personer skal vitne.

London-regjeringen laget lov

Under rettssaken mot NS-medlemmene ble 55.000 mennesker dømt for landsforræderi, fordi de hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling.

En lov formulert av London-regjeringen i 1944 gjorde det ulovlig å melde seg inn i NS etter 1940, med tilbakevirkende kraft.

Ifølge Borge er dette eneste tilfelle i historien der alle medlemmer av et parti er blitt straffeforfulgt.

Stigmatiserende

For slektninger av de dømte NS-medlemmene har dette preget familien i flere generasjoner etterpå.

– Denne stigmatiseringen er så sterk og ble vedlikeholdt i etterkrigstiden ved at man stadig viste til det norske samfunnet. At det besto av gode nordmenn, og at det bare var noen få, foraktelige landssvikere som stilte seg på siden, sier Borge.

Mange sider ved rettsoppgjøret etter krigen bryter med vanlige rettsprinsipper. Dette er naturlig når nye straffebestemmelser formuleres i en opphetet og ekstraordinær situasjon.

Advarsel

Borge mener at et oppgjør som kommer rett etter hendelsen, vil være preget av en hatefull stemning, og være uforholdsmessig hardt.

– Først i dag kan vi ta inn over oss konsekvensene av oppgjøret i 1945. Det er noe som minner om dette rettsoppgjøret når vi nå igjen skal dømme noen etter helt nye bestemmelser, sier Borge.

Han mener vi må bruke landssvikoppgjøret som en advarsel.

– Rettsoppgjøret i Norge og de sosiale konsekvensene det fikk, bør stå som en advarsel til demokratier i framtiden om at man må besinne seg og prøve å unngå disse uheldige langsiktige konsekvensene.