Hopp til innhold

Breivik-rettssaken: – Kan fort se ut som en ulveflokk uten oppførsel

BBC, CNN, The Sun og andre utenlandske stormedier stiller mannsterkt til Breivik-rettssaken. Det kan bli en kamp uten like, advarer medievitere.

breivikretten

PRESSE FRA HELE VERDEN: 430 journalister fra hele verden vil være til stede når Anders Behring Breivik inntar tiltalebenken i Oslo tingrett 16. april. Her fra fengslingsmøtet i februar.

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Storavisen New York Times, tyske Der Spiegel, den britiske tabloiden The Sun, og den kinesiske kommunistavisen People's Daily er blant det brede spekteret av medieorganisasjoner som er akkrediterte til å være til stede under terrorrettssaken i Oslo tingrett i april.

Med litt over 430 utenlandske journalister, er rettssaken mot Anders Behring Breivik blitt en internasjonal begivenhet uten sidestykke.

– Jeg vet jo hvilken enorm oppmerksomhet denne saken fikk 22. juli. Over hele verden, som ingen annen sak på vår kant av verden har fått. Når utverdenen interesserer seg for Norge er det nesten alltid i forbindelse med en tragedie, en katastrofe eller en massakre – som her, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NRK.no.

– Denne hendelsen brakte internasjonale nyhetsmedier til Norge i et omfang vi ikke har sett før. Dette er en internasjonal begivenhet. Og det viser sakens karakter, en dimensjon - dette er en rettssak som er mer enn en rettssak, sier Rune Ottosen, professor i journalistikk.

Frykter kamp

Mange overlevende etter terrorangrepene og pårørende av de omkomne vil følge saken mot massedrapsmannen Anders Behring Breivik i retten. Kokkvold håper det ikke blir for kaotisk, og at avviklingen vil skje i verdige former. Men med så mange journalister fra vidt forkjellige land og pressekulturer på ett sted, kan det fort bli en kamp, frykter han.

Og slike kamper ser ikke nødvendigvis bra ut fra utsiden.

– Jeg er litt redd for at det kan bli sånn, hvis man må konkurrere om intervjuobjektene så kan det fort se ut som det enkelte kaller en ulveflokk uten oppførsel. Selv om det ikke i virkeligheten er slik.

De største norske mediene har på forhånd gått grundig igjennom mange de etiske fallgruvene som kan dukke opp under rettssaken. Men: På samme måte som man i Norge har et mer distansert forhold til nyheter som skjer langt unna, har medier på andre siden av jorden det samme forholdet til Norge. Under det første åpne fengslingsmøtet i Oslo tingrett brøt en russisk TV-kanal fotoforbudet og filmet Breivik rettssalen. Det var også russiske journalister som brøt seg inn til forsvarer Geir Lippestad i fjor.

Kokkvold

– MER FORSIKTIG JO NÆRMERE: Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund minner om at jo lenger unna geografisk leserne befinner seg fra en begivenhet,jo mer detaljerte blir ofte skildringene. – Det kan skje også her, med de utenlandske mediene, sier han.

Foto: Roald Berit / SCANPIX

– Selv om vi lever i det noen kaller en global landsby, er det fortsatt slik at sterke bilder og historier langt bortenfra ikke utløser like sterke reaksjoner som det som foregår nært. Vi har alle en tendens, også norske medier, til å være mer detaljerte i forhold til grusomheter når ting skjer i utlandet, enn når ting skjer hjemme. Det kan vi komme til å oppleve også her, sier Kokkvold.

Se & Hør på plass

Noen av de akkrediterte mediene, da spesielt den britiske tabloidavisen The Sun, har et noe frynsete etisk rykte.

– En del tabloider både på kontintentet og i Storbritannia har jo med betydelig rett fått et dårlig ord på seg. Jeg tror kanskje de britiske som har måttet stå til rette på en måte som de aldri tidligere har måttet gjøre også vil være noe mer forsiktige enn det man er vant til, mener han.

At det er mange nasjonaliteter representert, betyr likevel ikke at pressesirkuset vil gå fullstendig av hengslene, mener Kokkvold.

– De fleste landene som kommer og de fleste mediene, har nokså likelydende etiske normer og bestemmelser. Det er ikke veldig forskjellig i Norge, Sverige, Danmark Tyskland og Nederland. Det kommer også noen fra Russland og jeg har ingen grunn til å tro at alle russiske medier ikke klarer å skikke seg.

Blant de mange norske journalistene er det først og fremst rikspressen og lokalaviser som kommer, i tillegg til noen fagblad. Men også kjendisbladet Se & Hør stiller med en journalist i Oslo tingrett. Det viser at denne rettssaken kommer til å bli dekket langt bredere enn det strafferettslige.

– Alarmklokkene må ringe

– En sånn rettssak med dette omfanget vil føre til mange andre problemstillinger enn de rent juridiske og det som foregår i rettssaken. Vi så ansatser til dette i Orderud-saken. Det ble et personfokus, et fokus på en kjendiskriminell, og med den vinklingen kommer også Se og Hør på banen. Det er andre ting som interesserer dem, sier Rune Ottosen.

Begge håper og tror at medienes selvjustis er solid når det braker løs i Oslo tingrett 16. april.

– Det finnes ingen sentralkommité som sier hvordan de skal oppføre seg. De har selv et etisk ansvar til å håndtere reglene og oppføre seg skikkelig mot vitner og pårørende. Mediene har grunn til å være ydmyke i denne saken, sier Ottosen.

– Man må følge de juridiske og etiske normer. Og de etiske normene er strengere enn jussen. De etiske alarmklokkene bør begynne å ringe lenge før man når de juridiske beskrankningene. Men dette er en spesiell sak og vi må være forberedt på sterkere detaljer fra rettssaken enn det vi normalt er vant til. Den har vært behandlet med spesielt større åpenhet hele tiden. Jeg tror at de aller fleste medier er forberedt på det som skal komme.

AKTUELT NÅ