Ottosen sier dette bekymrer ham som både pressehistoriker og forsker:
– Alle er enige om at dette er en av de aller viktigste rettsakenene i Norge, kanskje den aller viktigste i etterkrigstida. Nå har vi moderne teknologi og muligheten til å dokumentere det, og da ville det være synd om det gikk tapt, sier han.
– Vil kunne dukke opp nye spørsmål
Forsvarerne til Breivik sier det koster lite å bevare dokumentasjonen for ettertida, og sier beslutningen er uheldig. Her på bildet er Vibeke Hein Bæra, Odd Ivar Grøn
Foto: Roald, Berit / SCANPIX– Konsekvensen er at det blir begrenset mulighet for offentlig innsyn i avhørene og bevisene som blir lagt frem i denne saken. Det er uheldig i forhold til den historiske og politiske verdien av dette, sier advokat Harald Stabell til NRK.
Foto: NRKHarald Stanghelle.
Foto: NRKOgså Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra reagerer på at viktig historisk dokumentasjon kan gå tapt:
– Jeg tenker at dette er en lite heldig avgjørelse, også fordi det koster så lite å lagre denen typen dokumenter, sier hun til NRK.
– Vi samtykket til at rettssaken skulle dokumenteres og filmes nettopp fordi det er en historisk sak, som vi tenker er viktig å dokumentere for ettertida.
– Det vil alltid kunne dukke opp spørsmål og tolkninger i ettertida, som da ikke vil kunne etterprøves, forklarer Hein Bæra.
Viser til Treholt-saken
Ottosen tenker på Treholt-saken, hvor det ennå ikke er avgjort i rettsapparatet om pressen skal ha tilgang til de opptakene som en gang ble tatt.
– Hvis opptakene hadde blitt slettet, hadde ikke den disputten kunne skje. Viktige historiske og prinsipielle spørsmål blir jo diskutert i forbindelse med Treholt-saken, noe disse opptakene kan kaste lys over, forklarer Ottosen som også er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Det er lett å se at tilsvarende diskusjoner vil kunne dukke opp i framtida om Breivik-saken. Hvis opptakene slettes, vil man fratra historikerne for all framtid anledning til å gå inn i det, utdyper han.
– Men det er jo en enorm medieinteresse for denne saken. Tror du ikke den vil bli dekket godt nok for ettertida?
– Nettopp fordi sakens omfang er så stor, kan man lett tenke seg at deler av informasjonen inne i rettssalen blir glemt på kort sikt eller ikke dokumentert. Skal man ha full dokumentasjon, må man ha alle opptakene, svarer han.
- Les Borgartings opphevelse av tingrettens tillatelse:
- Les mer: ALT OM 22. JULI
Begrenser muligheten for innsyn
Også advokat Harald Stabell trekker fram Treholt-saken som et eksempel. Stabell representerte Arne Treholt da han forsøkte å få saken gjenopptatt.
– Konsekvensen er at det blir begrenset mulighet for offentlig innsyn i avhørene og bevisene som blir lagt frem i denne saken. Det er uheldig i forhold til den historiske og politiske verdien av dette, sier Stabell til NRK.
– I denne saken, og i Treholt-saken, kan det se ut til at når det gjelder ettertiden så kan det bli en svakhet i forhold til å kunne dokumentere det som skjedde. Men med tanke på åpenheten i selve rettssaken har man strukket det langt, sier Stabell.
– Tingretten har gjort en dårlig jobb
Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle mener det er avgjørende å ta vare på lyd og bilde fra 22.juli-rettssaken.
– Jeg ser på det som et historisk mistak hvis opptakene ikke blir arkivert i Riksarkivet. Det er avgjørende av historiske grunner å ta vare på lyd og bilde, og i verste fall for å unngå myter og konspirasjoner i og etter saker som dette, sier Stanghelle.
Han mener at tingretten har gjort en dårlig jobb.
– Ifølge kjennelsen har tingretten gjort en for dårlig jobb. Lagmannsretten vil ha en grundigere prøving opp mot personvernet. Det kan tingretten foreta seg, men de begynner å få dårlig tid.
Han mener åpenhet veier tyngre enn personvern i en så viktig sak.
– Personvernet er viktig, men åpenhet er et enda viktigere hensyn i den største straffesaken siden landssvikssaken mot Quisling, sier han.
Les også: Disse skal vitne
- Les også: Vil ikke se rettssaken på TV
- Les også: Får ikke filme Breiviks forklaring