– Vi treffer elgen!
Thor Drechsler og familien er på vei hjem til Svolvær fra Evenes lufthavn etter en ferie i varmere strøk. Etter Fiskefjorden, omtrent 45 minutter fra flyplassen i nordre Nordland, runder bilen en sving. Thor holder fartsgrensen. 80 km/t, men det er glatt, og midt i veien står en elg.
Thor bøyer hodet for å unngå å bli truffet av elgen når den kommer gjennom frontruta. Når bilen endelig stopper, er det et stort hull i ruta. Det er mye glass i kupeen, og elggeviret ligger mellom beina på Thors sønn.
Thor Drechsler.
Foto: Privat– Ikke gni dere i øynene. Bilen er full av glass, sier Thor og går ut av bilen.
– Kjører for fort
I romjula har det vært mange elgpåkjørsler i Nord-Norge. Tall fra Statens vegvesen og Hjorteviltregisteret viser 36 påkjørsler bare i Troms siden august.
Man har prøvd mange tiltak for å få ned antallet elgpåkjørsler i Norge. Egne underganger for elgen, veistikker som skal skremme elgen, kjemikalier som skal hindre planter i å vokse langs veien, en app til mobiltelefonen din, en varmesensor som registrerer dyr i området, og varsling via Facebook.
– Mange plasser der det er stor elgfare, kjøres det for fort. For eksempel på strekningen fra Evenes lufthavn i retning Harstad, sier styreleder i NAF i Harstad, Osvald Ludviksen til NRK.
Thor Drechsler forteller at han var sjanseløs da han traff elgen. Det var glatt, og vanskelig å oppdage elgen før det var for seint.
– Etter et sånn sammenstøt er du glad du er hel. Men det er kjipt å stå der med en bil full av folk og bagasje, en ødelagt frontrute, og se på den stakkars elgen som er sjanseløs når den prøver å kave seg opp på beina, sier han.
– Myndighetene har ikke gjort noe som helst for å forhindre slike ting. De kunne for eksempel ha kuttet ned litt av skogen som ligger tett på veien. Da hadde det blitt mer oversiktlig, mener Drechsler.
Jobber med saken
Avdelingsdirektør i Statens vegvesen i Troms, Rigmor Thorsteinsen, sier at de har hatt fokus på å få ryddet sideterreng de siste årene, på grunn av elg og utforkjøringsulykker på flere strekninger.
– Vi prøver å slake ut veien der det er mulig, men terrenget er ofte veldig bratt og ulendt. Vi har et ønske om å rydde både seks og åtte meter skog ut fra veikanten, men det er en utfordring at mye av sideterrenget eies av private grunneiere, sier Thorsteinsen.
– Vi er avhengig av et godt samarbeid for å få ryddet skogen av veien, derfor oppfordrer jeg private grunneiere og grunneierlag til et samarbeid for å få skogen av veien. Vi er veldig interessert i en dialog.
