I fjor ble 1.857 elger påkjørt i trafikken i Norge. Nå tar vegmyndighetene i bruk et nytt våpen i kampen for å få ned viltpåkjørsler på veiene.
– I Østerrike hvor disse viltskremmerne er utviklet og tatt i bruk er antall viltpåkjørsler redusert med hele 90 prosent på fem år, sier Rune Amundsen i Statens vegvesen region Nord til NRK.no.
I høst skal de østerrikske viltskremmerne testes ut på norske veier for aller første gang. Og forhåpningene er store hos vegmyndighetene.
– Elgkollisjoner fører til personskader og i tap av menneskeliv i tillegg til store skader på kjøretøy. Påkjørte dyr får store lidelser og mange dyr dør av skadene og må avlives. I snitt koster en elgkollisjon 150.000 kroner. De samfunnsmessige kostnadene er 250 millioner kroner årlig, sier Rune Amundsen.
Testes ut i Nord-Norge
Nordland og Troms er plukket ut som testfylker for det splitter nye sensorsystemet. De positive erfaringene i Europa er basert på hjort, og derfor vil norske vegmyndigheter teste om elgen «biter på» før systemet kjøpes inn og settes ut på norske veier.
I Nordland skal sensorene monteres på fylkesvei 17 ved Åseli i Bodø og på E6 nord for Straumen i Sørfold.
Lysshow og høyfrekvent lyd
Viltskremmere har små sensorer som er montert på stolper. Her fra Østerrike – de norske stolpene blir to meter høye og se ut som brøytestikker.
Foto: Bildet er brukt med tillatelse fra Statens vegvesen
Når sensorene oppdager frontlyktene dine starter et lysshow og en høyfrekvent lyd som skal skremme vannet av elgen.
Foto: Gjengitt med tillatelse fra Statens vegvesen– Sensorene er montert på stolper som plasseres det veistrekninger med spesielt stor elgfare. Hver gang en bil passerer aktiveres systemet av bilens frontlys. Flere varsellamper tennes og lyser opp området samtidig som anlegget sender ut en høyfrekvent lyd. Denne lyden kan ikke høres av mennesker, men skremmer elg, hjort og rådyr fra å krysse veien, sier Amundsen.
Store snømengder i Norge gjør at jordspydene vil være to meter høye og likne på brøytestikker. Systemet skal være i drift hele døgnet – både i lys og mørke.
Prislappen på de nye elgskremmerne er ikke fastsatt, men ifølge veimyndighetene koster dette systemet mindre enn å bygge viltgjerder langs veiene.
18 viltpåkjørsler hver dag
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske bilister hvert år er involvert i 6.500 viltpåkjørsler. Dette tilsvarer 18 slike kollisjoner hver dag, hele året. De siste årene har det vært 30 prosent økning i slike ulykker. I Europa skjer det nær en million slike ulykker hvert år, ifølge Statens vegvesen.
Vegvesenet har gjennom årene forsøkt mange metoder for å redusere antallet ulykker ved sammenstøt med elg og hjort. Det mest vanlige er elgskilt langs veiene. Svært få av tiltakene har vært vellykket.
Ble ikke skremt av rovdyrlukt
De siste årene har det vært 30 prosent økning i viltpåkjørsler i Norge. Her fra Bodø i fjor.
Foto: Egil Revhaug– Det har vært forsøkt med viltspeil, refleks i skogkanten, utplassering av luftstoff som lukter rovdyr og ulike fôringsforsøk. Ingen av disse har noen særlig effekt, sier Amundsen.
Skogrydding langs veiene derimot vært en suksess. Mindre busker og trær gir ikke bare bedre sikt, men fjerner mat som elgen spiser.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Bilførerne får noen flere sekunder på seg til å bremse. Elgen liker dessuten ikke å bevege seg i åpent terreng, sier Rune Amundsen.
Tar ikke elgskiltene alvorlig
To av ti sakker farten akkurat når de kjører forbi skiltet. Deretter øker de farten igjen.
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpixI en undersøkelse forsikringsselskapet Tryg gjorde i fjor viser at bilistene frykter kollisjon med elg, hjort og andre større dyr, men de gjør lite for å unngå det.
Nærmere halvparten av bilistene sa at de ikke senker farten eller er bevisst på hva de gjør når de ser et varselskilt for elg eller hjort.
22 prosent svarte at de senker farten når de passerer skiltet for så å øke farten gradvis mens 32 prosent sier at de senker farten så lenge skiltet angir fare, ifølge undersøkelsen.
- Les også:
- Les også:
Menn i alderen 25–44 år er minst forsiktige, og geografisk er det Agderfylkene og Rogaland som skiller seg mest negativt ut, tett fulgt av Nord-Norge.
Nå håper Statens vegvesen at forsøket med de nye sensorene skal bli en suksess – slik at de kan plasseres ut på veistrekninger flere steder i landet.
– Det er en del usikre momenter vi er spesielt spente på, blant annet hvordan systemet virker i snø. Anlegget får strøm fra solcellepaneler, og det vil bli en utfordring i mørketida i Nord-Norge. Men batteriet skal ha en virketid på seks måneder, så vi håper at det skal holde, sier Rune Amundsen.
