Leonardo DiCaprio søkte hjelp hos norske forskere til sin nye klimadokumentar

Leonardo DiCaprio har en rekke prisvinnende filmroller bak seg, med blant annet en Oscar-statuett og tre Golde globes.

Men under årets filmfestival i Cannes delte skuespilleren og regissøren den røde løperen med noen nordnorske forskere.

DiCaprio har selv fortellerstemmen og produsentrollen til dokumentarfilmen «Ice on Fire».

– Vi ønsker å gi en stemme til forskerne som befinner seg i frontlinjen i kampen mot klimaendringer. Filmen viser hvordan vi kan slå tilbake mot klimaendringer, ved hjelp fra dedikerte forskere, sier DiCaprio i en pressemelding.

Og på sin søken etter kunnskap om klimagassen metan, endte filmteamet blant annet opp i Tromsø.

Forsto ikke omfanget

– Da vi ble kontaktet for to år siden visste vi ingenting. Det var først relativt nylig vi forsto hvor stort dette egentlig var, sier seniorforsker ved Cathrine Lund Myhre ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) i Oslo.

Både NILU og Senter for forskning innen arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet jobbet tett med produksjonsselskapet bak filmen i en toårs periode.

Dette er noen av de fremste ekspertene på metan, en gass som har vist seg å være svært skadelig for klimaet, faktisk mer skadelig enn karbondioksid (CO₂).

Siden 2006 har mengden metan i atmosfæren steget jevnt, og det er viktig å finne ut hvor disse utslippene kommer fra.

– Rundt 60 prosent av dagens metanutslipp er direkte koblet til menneskelig aktivitet. De resterende utslippene kommer fra naturlige kilder, sier forsker Pavel Serov ved CAGE.

I dokumentarfilmen ble Serov og Jürgen Mienert fra CAGE, og Cathrine Lund Myhre fra NILU, intervjuet om forskningen de gjør på metangass som er fryst under havbunnen i Arktis, også kjent som gasshydrater.

Metan fra disse gasslagrene siver ut hele tiden. Per i dag tror forskerne at rundt ni prosent av de totale metanutslippene kommer fra gasshydratene under havbunnen.

– De aller fleste lagrene ligger stabilt under trykket fra havet. Men ved mer kystnære strøk, hvor havet er grunnere, er hydratene mer følsomme for en temperaturøkning, sier Serov.

Forskerkollega Cathrine Lund Myhre bekrefter alvoret.

Kan får store konsekvenser

– Med klimaendringer frykter vi at gassen tiner, og sakte, men sikkert lekker ut i havet og videre opp i atmosfæren, sier Lund Myhre.

Forskerne jobber nå med å kartlegge i hvor stor grad dette skjer, og hvilke konsekvenser dette kan få.

– Frykten er at global oppvarming skal tine noen av hydratene. Disse lagrene er så store at en liten endring i disse utslippene kan ha store følger, forklarer Lund Myhre, og fortsetter:

– Det kan endre jordas atmosfæriske sammensetning, og sette fart på global oppvarming og dermed også havnivåstigningen.

Lund Myhre, som jobber med å forstå endringer i atmosfæren, er også opptatt av alle de andre naturlige kildene som er sårbare for klimaendringer, som våtmarker og tinende permafrost.

– Bedre kunnskap om endringer i disse og hvordan det avhenger av klimaendringer er avgjørende, sier hun.