Dette er den usminka virkeligheten for ansatte og for lokalsamfunnet i Longyearbyen.
Men først vil staten redde Store Norske fra økonomisk ruin. Stortinget vil si ja til at det brukes 500 millioner kroner på konsernet som er hjørnesteinsbedriften. Staten vil betale 295 millioner kroner for eiendommer og infrastruktur av Store Norske.
I tillegg får kullselskapet et lån på 205 millioner kroner. Rentenivået ligger på mellom 13 og 17,5 prosent.
– Det er et høy-risikolån og at det er stor sannsynlighet for at hele beløpet kan gå tapt. Da skal det prissettes deretter. Staten kan ikke gjøre noen forskjell, det kan bli sett på som subsidiering, sier administrerende direktør Wenche Ravlo til Svalbardposten.
Pengene gir grunnlag til en begrensa kullproduksjon i år og kanskje neste år. Men dersom markedsforholdene ikke bedrer seg, er det stor risiko for at kullvirksomheten innen utgangen av 2016 må avvikles, mener regjeringa.
Det er klare ord, som ikke er til å misforstå. Ikke noe tyder på at kullprisen vil øke tilstrekkelig for at den statlige bedriften skal gå i økonomisk balanse. I fjor var underskuddet på 530 millioner kroner.
- Les også:
Hva skjer med Lunckefjell-gruva?
En avgjørende premiss for videre kulldrift, er hva som vil skje med den nye gruva i Lunckefjell. Her er det investert 1,2 milliarder kroner.
Meningen var at denne gruva skulle tømmes i løpet av seks til åtte år. Store Norske forutsatte en mye høyere pris på kull enn det selskapet oppnår i markedet i dag. Derfor er produksjonen i Lunckefjell satt på vent.
I løpet av høsten vil selskapet avgjøre om de vil, og tør satse på full produksjon, Det kan koste dem dyrt dersom prisen ikke øker. Samtidig forlanger leverandøren av gruveutstyr betaling.
Mange må gå
Dersom styret i Store Norske ikke finner det økonomisk forsvarlig å gå i gang i Lunckefjell, er konsekvensen at den norske kullproduksjonen vil fase ut.
Og konsekvensen kan bli at svært mange av de 270 ansatte i selskapet i dag, blir sagt opp. Det kan ikke regnes med mer statsstøtte til subsidiering av kullgruvedrift på Svalbard.
Det vil stortingsflertallet trolig si nei til. Samtidig har staten sagt at de vil bidra til omstilling av lokalsamfunnet. Hva det vil innebære, får vi vente og se til ei ny stortingsmelding om Svalbard er klar neste vår. For stortingsflertallet vil ikke løpe fra sitt ansvar for et hardt prøvet lokalsamfunn på 78 grader nord.
- Les også:
Tøffe tider i vente
Men det er uansett tøffe tider i vente. Utviklinga i Store Norske berører hele lokalsamfunnet. Det siste halve året er 100 sagt opp. Det har også fått ringvirkninger for det lokale næringslivet som må kutte ansatte.
Blir det masseoppsigelser i Store Norske neste år, vil det ramme alle typer aktiviteter.
Det blir færre elever på skolen. Det er behov for færre plasser i barnehagene, det blir trolig også kutt i flyrutetilbudene. Næringslivet vil få blø.
Ingen svartmaling
Nå skal ikke situasjonen for Longyearbyen svartmales, selv om kulldrifta blir redusert. Det er også skapt mange arbeidsplasser utenom Store Norske.
Vi har et høyst oppgående universitetssenter som ønsker å vokse, både i antall forskere og studenter. Svalbard har et reiseliv som kan vokse. Nedlesing av data fra satellitter i verdensrommet får økende betydning.
Svalbard ligger strategisk til for skipstrafikk i en tid med issmelting. Det er bevilga mye penger til havneutvikling. Mye vil skje i de kommende åra.
- Les også:
Nye sjefer
At norsk kulldrift vil gå mot slutten kommer ikke overraskende. Men slutten er sannsynligvis nærmere enn mange hadde trodd. Og det er nye personer i mange sentrale posisjoner som skal ha svalbardsamfunnet videre.
Store Norske har nylig fått ny administrerende direktør; Wenche Ravlo. Styreleder er Annette Malm Justad.
Svalbard får i løpet av høsten ny sysselmann. Favoritt til stillinga er trolig den mangeårige lederen av polaravdelinga i Justisdepartementet, Kjersti Askholt.
Nye lokalpolitikere
Lokalstyret i Longyearbyen spiller en viktig rolle i kontakten mellom Svalbard og makta i Oslo. Lokalstyreleder Christin Kristoffersen fra Arbeiderpartiet og nestleder Geir Hekne fra Høyre trekker seg ved valget i oktober. På topp på listene til det nye lokalstyrevalget, står nye, og for mange kanskje ukjente kandidater.
Det vil si at Arbeiderpartiet har på topp Arild Olsen, som er hovedtillitsvalgt i Store Norske. Venstre stiller for første gang liste på Svalbard. Eirik Berger er toppkandidat.
Miljøpartiet De Grønne er også ny på Svalbard. Nummer én på lista er Helga Bårdsdatter Kristiansen. Høyres toppkandidat er Torgeir Prytz.
Det kan selvsagt være en ulempe med så mange nye politikere på fremtredende poster i lokalstyret, Men høstens valg betyr at velgerne på Svalbard for første gang bare kan velge politiske lister til partier som er representert på Stortinget. Det vil utvilsomt være en fordel. For det vil være behov for tett og nær kontakt.
- Les også:
Staten overtar
Selv om kulldriften på Svalbard fases ut, vil det statlige selskapet Store Norske spille en avgjørende rolle. Staten kjøper nå opp næringseiendommer og veier, og får dermed full kontroll over arealene.
Næringsminister Monica Mæland bekreftet også overfor NRK at staten vil kjøpe den private eiendommen Austre Adventfjord som er til salgs. Her krangles det trolig fortsatt om prisen som selgeren, familien Horn fra Bergen, forlanger.
Fortsatt kullkraftverk
En ting er uansett sikkert: Skulle norsk kullgruvedrift i Svea-området avvikles, vil Gruve 7 ved Longyearbyen fortsatt drives i mange år framover. Den er kull fra denne gruva som gir lys og varme til innbyggerne i Longyearbyen.
Det er i dag neppe noen andre troverdige alternativer til energiforsyning enn fortsatt drift ved Norges eneste kullkraftverk.
Planlegger jubileum
Store Norske planlegger hvordan 100 års kullvirksomhet på Svalbard skal markeres. Gruve 3 ved flyplassen er blant annet aktuelt å bruke som utstilling- og opplevelsessenter som kan fortelle historia om virksomheten, om menneskene som har slitt og tjent til livets opphold, om alle dem som har dødd i gruvene.
Om betydninga Store Norske har hatt for norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard. Det er verdt å minnes, selv om 100-åringen skulle «dø».
Men livet på Svalbard vil gå videre uten kull, med nye næringer og med fortsatt innbyggere som søker utfordringer og spenning.
PS: Er det ikke på tide å døpe om Store Norske Spitsbergen Kulkompani når staten skal kjøpe ut de få private aksjonærene som er i selskapet? Kall selskapet bare Store Norske!
- Les også: